Historien har allerede dømt plattformene. Nå gjenstår dommen over oss
Donald Trump krever ikke bare lojalitet fra politikere og medier, men også fra teknologigigantene som kontrollerer hva vi ser, hører og tror på. Når disse selskapene bøyer kne for presidenten, åpner det døren for algoritmisk sensur av kritiske stemmer. Dette er et potensielt angrep på demokratiets grunnmur. Europa bør snarest velge mellom full innsikt i plattformenes algoritmer, eller forbud. Alt annet vil være et svik mot ytringsfriheten og mot demokratiet selv.
Donald Trumps gjeninntreden som USAs president i 2025 markerte ikke bare et politisk skifte i Washington, men det ble også et starten på et urovekkende angrep på selve infrastrukturen for ytringsfriheten i det digitale samfunnet. Trump har gjort det klart at han forventer lojalitet ikke bare fra politiske allierte, men også fra teknologigigantene som kontrollerer hva verden ser og hører på nettet.
I løpet av sine første måneder tilbake i Det hvite hus har Trump aktivt dyrket en allianse med plattformgigantene, inkludert Oracle, som nå ligger an til å overta TikTok. Og alt har vært en slags byttehandel mot politisk gunst. Samtidig har han innledet et korstog mot kritiske medier og satiriske stemmer hjemme i USA. Resultatet kan bli en algoritmisk knebling av negativ omtale av presidenten. Et autoritært angrep på ytringsfriheten og demokratiet som bør få alarmklokkene til å ringe i Norge og Europa.
Teknologigigantene omfavner Trump
At Trump og Big Tech nå går hånd i hånd, ble tydelig allerede under innsettelsen 20. januar 2025. På seremonien hadde Mark Zuckerberg, Tim Cook, Sundar Pichai, Jeff Bezosog Elon Musk fått hedersplasser – foran selv presidentens nye kabinettsmedlemmer. Dette iscenesatte, ifølge kritikere, et bilde av en ny maktallianse mellom Trump og teknologieliten, der noen av verdens rikeste menn bokstavelig talt satt på første rad. Joe Biden advarte samtidig om at “et oligarki tar form i Amerika av ekstrem rikdom og makt som truer hele demokratiet vårt”.
Til og med Trumps tidligere sjefstrateg, Steve Bannon, beskrev tech-toppene som “underdanige” aktører som kom for å gjøre offisiell overgivelse til Trump. Det var ingen tvil om at teknologiselskapene hadde bøyd kne for den nye presidenten.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Noen få måneder senere bekreftet Trump-tech alliansen seg for alvor. Den 4. september 2025 inviterte Trump sjefene for USAs største teknologiselskaper til middag i Det hvite hus. Her gikk det etter hvert sport i å love penger og skryte av presidenten. Trump gikk fra person til person rundt det lange middagsbordet og spurte hvor mye de ville investere i USA – og én etter én svarte de med milliardbeløp og lovord om Trumps lederskap. Det hele lignet på å takke skolens bølle for at man “får lov” til å gi ham lunsjpengene sine.
Aller mest entusiastisk var Safra Catz, toppsjef i Oracle og trofast Trump-støttespiller. Hun erklærte at Trump har “løst ut amerikansk innovasjon og kreativitet” i alle sektorer og at “dette er den mest spennende tiden i USAs historie”. USAs mektigste direktører kryper nå for en president som systematisk demonterer demokratiets grunnpilarer – og “det eneste prinsippet som står igjen, er makt”.
Trumps krig mot kritiske stemmer
Parallelt med å omfavne lojale selskaper har Trump strammet grepet om sine kritikere i mediene. Hans nye administrasjon har vist en skremmende vilje til å sensurere eller fjerne røster som utfordrer ham. Et tydelig eksempel er utrenskningen av profilerte talkshow-verter på TV. I juli 2025 kunngjorde kringkastingsselskapet CBS at de kansellerer The Late Show med Stephen Colbert etter inneværende sesong. Offisielt ble avgjørelsen forklart med økonomi, men mange påpekte at tidspunktet var mistenkelig gunstig for Trump, for CBS sin eier Paramount søkte samtidig regulatorisk godkjenning for en fusjon, og kan ha ønsket å blidgjøre Det hvite hus.
Trump selv jublet offentlig over Colberts fall og insinuerte triumferende på Truth Social: “Jeg hører Jimmy Kimmel er den neste”. Få dager senere gjentok han budskapet om at “Jimmy Kimmel er neste som ryker”, og i en pressekonferanse 6. august kommenterte han også NBCs Jimmy Fallon: “Fallon har ingen talent. Kimmel har ingen talent. «De forsvinner snart, de er de neste”.
Trump fikk rett. I september 2025 ble Jimmy Kimmel tatt av luften. ABC (eid av Disney) valgte å suspendere Jimmy Kimmel Live! på ubestemt tid etter at Kimmel i sin monolog mandag 15. september hadde kommet med bemerkninger om det politiske klimaet rundt drapet på Charlie Kirk.
Selv om Kimmel nå skal være på vei tilbake til TV-skjermen, må Trump-administrasjonens kampanje mot Kimmel og Colbert sees på som del av et større mønster. Presidenten har i 2025 gjentatte ganger uttalt at negativ presseomtale av ham er ulovlig, og at når mediene går for langt i sin kritikk, er det “ikke lenger ytringsfrihet”.
Trump hevder at 97 prosent av nyhetsdekningen av ham er negativ, og impliserer at han vil bruke statsmakt for å kneble denne negativiteten. I en pressekonferanse 19. september slo Trump fast overfor pressen at medier som konstant kritiserer ham “gjør noe ulovlig” og insisterte på at det finnes en grense der hard kritikk av ham “ikke lenger er beskyttet ytringsfrihet”.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Algoritmene som maktmiddel
Trumps teknologi-allianse og hans mediekrig henger sammen, og tegner et skremmende scenario, der Trump sannsynligvis ikke vil nøye seg med å fjerne kritikere fra TV-skjermen, men også kreve at plattformgigantene justerer algoritmene sine for å undertrykke negativ omtale av ham på nett. Ettersom Meta og de andre teknologigigantene allerede har lovet Trump troskap, er det svært sannsynlig at de ikke vil motsette seg eventuelle “forespørsler” om å finjustere nyhetsstrømmer, søkeresultater og anbefalingssystemer i presidentens favør.
Disse selskapene besitter algoritmer som i stor grad styrer den offentlige samtalen, og selv små justeringer – tilsynelatende usynlige for oss brukerne – kan få ubehagelige meningsytringer til å forsvinne i bakgrunnen uten spor.
Trump har allerede vist at han forstår verdien av slik indirekte kontroll. Et nøkkelpoeng i hans teknologiagenda i 2025 har vært å sikre amerikansk (les: egen) kontroll over plattformer. Mest konkret har vi sett dette dramaet utspille seg i det årelange dramaet rundt TikTok. TikTok, som eies av kinesiske ByteDance, ble lenge ansett som en trussel av Trump.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nå har han forhandlet frem et foreløpig kompromiss. For i stedet for at den kinesiske plattformen skal bli forbudt, skal TikToks amerikanske virksomhet selges til et konsortium av vennligsinnede investorer, blant annet Oracle, ledet av Trumps venn Larry Ellison. Trump skrøt nylig av “fremskritt” med Kinas president Xi om å få TikTok ut av kinesiske hender, og uttalte at USA “kommer til å ha meget stram kontroll” over appen fremover.
Ifølge AFP innebærer dette at TikTok vil bli enda en medieplattform under presidentens innflytelse. Eksperter peker på at mye gjenstår, blant annet spørsmålet om hvem som skal kontrollere algoritmen som styrer hva TikTok-brukerne ser. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvem Trump ønsker skal ha den kontrollen. Oracle-sjef Safra Catz har allerede vist seg mer enn villig til å gjøre Trumps vilje. Derfor er det stor sannsynlighet for at Oracle vil justere TikToks berømte anbefalingsalgoritme for å passe presidentens narrativ.
Det er også verdt å huske at Trump tidligere har anklaget sosiale medier for å ha en “vridd algoritme” mot seg. I 2020 klaget han over at X “skjulte” konservative stemmer og truet med reguleringer. Ironisk nok kan pendelen nå svinge helt motsatt ved at plattformene vil favorisere Trump – om nødvendig gjennom algoritmisk manipulasjon – for å unngå hans vrede.
Elon Musks eierskap av X gjør dette scenariet enda mer sannsynlig. Musk har selv omfavnet høyresidens klager over “skjev” moderering tidligere, og under Trump 2.0 er det liten tvil om at X vil gjøre alt for å vise lojalitet (Musk var tilsynelatende tilbake i Trumps varme under minnesmarkeringen til Charlie Kirk).
Meta vil neppe ønske å pådra seg fiendskap fra Det hvite hus heller. Når de mektigste teknologiselskapene nå har knyttet seg til en president som bevisst undergraver ytringsfriheten og samtidig demoniserer frie medier, er prinsippene kastet over bord. Nå handler det kun om makt og posisjon, hvor algoritmene blir maktens nye sensurverktøy.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Et varsko til Norge og Europa
Hva betyr så alt dette for oss her i Norge og Europa? Vi er kanskje fristet til å avfeie det som et amerikansk problem. Men de samme plattformgigantene som nå kan bli Trumps lydige instrumenter, dominerer også informasjonsflyten her hjemme. Facebook, Instagram, YouTube, TikTok og X blir brukt av nesten samtlige nordmenn som nyhetskilde og arena for samfunnsdebatt.
Hvis algoritmene deres blir tuklet med for å tekke en autoritær agenda i USA, vil det forvrenge vårt offentlige ordskifte. I verste fall kan vi oppleve at berettiget kritikk og viktige avsløringer om Trump (eller andre maktpersoner) rett og slett ikke når ut til brukerne. Ikke fordi de er fjernet, men fordi de druknes av en manipulerende algoritme.
Europa har de siste årene tatt en stadig strengere linje mot tech-gigantene gjennom personvernregler (GDPR) og nye lover som Digital Services Act (DSA), som blant annet krever åpenhet om algoritmer. Men utviklingen i USA viser at vi kanskje må gå enda lenger for å beskytte det åpne ordskiftet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Når en amerikansk president aktivt blander kortene med private plattformselskaper for å styre narrativet, kan ikke liberale demokratier sitte stille og se på. EU og Norge bør snarest stille ultimatum til teknologiselskapene: Enten gir de full innsikt i – og offentlig tilsyn med – hvordan innholdsalgoritmene deres fungerer, eller så risikerer de utestengelse fra våre markeder.
Et slikt krav kan virke dramatisk, men vi må spørre oss hva som står på spill. Fri meningsutveksling er demokratiets livsnerve. Om de digitale kanalene der våre meninger formes og spres, blir filtrert av hensyn til en enkelt manns maktambisjoner, da er det vår plikt å reagere.
Trump 2.0 i USA tester grensene for hvor mye et demokrati kan deformeres innenfra. Hans krav om lojalitet fra teknologiselskapene og hans angrep på kritikere utgjør et tveegget sverd rettet mot sannhetens infrastruktur, hvor det ene egget truer de som ytrer seg, mens det andre egget manipulerer hva vi andre får høre.
Europas ledere bør allerede nå gjøre det klart at et slikt “algoritmisk diktatur” ikke vil bli akseptert. Enten må plattformenes algoritmer åpnes for demokratisk innsyn, eller så får de ikke operere på demokratisk grunn. Vi kan ikke kontrollere hvem amerikanerne velger som president, men vi kan kontrollere om vi vil tillate hans propagandaapparat å undergrave våre egne samfunn.
Valget står mellom åpenhet eller forbud. Alt annet vil være et svik mot ytringsfriheten og mot demokratiet selv.
Bilde: Midjourney
