
Under årets CES dukket Rabbit R1 overraskende opp på scenen og tok teknologi-fans og -pressen med storm. Men til tross for massiv anerkjennelse og en mengde priser, har ingen – inkludert meg selv – latt seg imponere over AI-assistenten.
En rekke av hardware-skuffelser
2024 har så langt vært preget av mange hardware-skuffelser. Apple Vision Pro er så langt den dyreste, etterfulgt av en rekke andre mer eller mindre håpløse produktlanseringer som i stor grad preges av å være uferdige og lansert mest av alt for å være først ute.
Humane AI er en tilsvarende skuffelse. Både Vision Pro (i tillegg til Meta sine Quest-briller) og Humane AI bar med seg en slags lovnad om å være arvtageren til den klassiske smarttelefonen. Det var også ideen bak Rabbit R1, som ble lansert under brask og bram under årets CES i Las Vegas, i begynnelsen av januar. Den tok, mildt sagt, CES med storm og ble møtt med fanfarer og prisdryss. Rabbit R1, med sitt leketøy-aktige design, touch-skjerm, roterende kamera, mikrofon, høyttaler, dreiehjul og en liten knapp for å initiere AI-assistenten skulle revolusjonere hvordan vi forholdt oss til kunstig intelligens ved hjelp av LAM – Large Action Model – som vi knyttet alle våre apper og kontoer til, og som ville kunne utføre handlinger, det være seg å bestille en Uber, mat, feriereise og mye mer.
«Best AI product» – særlig!
Rett før CES var Rabbit et totalt ukjent navn, og det var kanskje derfor også at denne førstegenerasjons AI-assistenten vant vant anerkjennelse fra noen av de mest prestisjetunge navnene i teknologi-journalistikken: Rolling Stone kåret den til «Best of CES», The Verge til «Best Gadget», og listen fortsetter med Tom’s Guide, T3, Android Central, ZDNET, og HotDotTech, som alle tildelte R1 pris-titler som «Best in Show» og «Best AI Product».
Man skulle tro og man kunne vel også forvente seg at alle disse prisene skulle indikere et virkelig gjennombrudd, men den faktiske brukeropplevelsen har vært alt annet enn prisverdig.
Det tragiske og enorme gapet mellom forventning og virkelighet
Til tross for massiv interesse, omtale, priser og nærmere 150.000 solgte enheter av Rabbit R1, har produktet i virkeligheten vært en gedigen skuffelse. En skuffelse som ser ut til å være den nye “trenden” innen hardware-bransjen i 2024.
Jeg bestilte Rabbit R1 i januar, fikk den levert til et kontor i Sverige, da Rabbit ikke selger til land utenfor EU, hentet den nå i begynnelsen av juli, og ble skuffet allerede etter bare et par minutter. Nå skal det legges til at jeg forventet å bli skuffet også. Omtalene i etterkant av CES og alle prisene R1 først mottok, var en klar indikasjon på at produktet ikke klarte å leve opp til den presentasjonen Rabbits CEO, Jesse Lyu, holdt på CES.
Siden lanseringen av Rabbit R1 har videoen blitt spilt over 5 millioner ganger.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Én ting er skuffelsen over selve produktet. En annen ting er skuffelsen over at et felles pressekorps, som var til stede på CES, kunne tildele dette “møkkaproduktet” såpass mange priser. Er det hypen rundt nye teknologier som gjør oss blinde, eller er det et enda større problem relatert til hvordan teknologiprodukter blir evaluert og tildelt priser? Vi lever i en tid hvor tillit og troverdighet til redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Når et så uferdig produkt blir så til de grader løftet opp av såpass mange store og toneangivende medier, gjør det noe med troverdigheten til disse mediene.
På grensen til svindel
Rabbit R1 sin sentrale påstand om deres såkalte «Large Action Model» (LAM), og løftet om en revolusjon innen AI-gjennomføring, er essensiell for å forstå grunnlaget for at de mottok såpass mange priser under CES. LAM skulle være en ny og revolusjonerende «foundation model» som ikke bare håndterer forespørsler raskere enn systemer som ChatGPT, men som også autonomt kan utføre komplekse oppgaver.
I realiteten ser det ut til at mye av funksjonaliteten som ble brukt under demonstrasjonene og som ble rost opp i skyene, egentlig er drevet av ChatGPT for å forstå dialogen fra oss og Google Playwright for å eksekvere kommandoer. Google Playwright er ikke mer enn en samling av forhåndsprogrammerte scripts som automatiserer aktivitet fra en nettleser. Med tanke på hvordan de har markedsført Rabbit R1 og berømmelsen de har mottatt for deres innovasjon, er dette svært alvorlig.
Når vi som forbrukere blir solgt et produkt basert på løfter om banebrytende teknologi, men produktet i praksis bruker eksisterende teknologi pakket inn i nye buzzord og AI-hype som sådan, beveger vi oss på grensen til ren svindel. Denne praksisen, hvor virkeligheten er så langt unna forventningene (og lovnadene), undergraver ikke bare tilliten til produsentene, men også til de mediene som hyller og gir ut priser til disse produktene og aktørene.
«Death by bad reviews»
Apple overlever selv om Vision Pro ble en gedigen skuffelse. Humane AI ser derimot ikke ut til å overleve. Selskapet forsøkte til og med å skylde på den negative YouTube-omtalen fra Marques Brownlee at de er i ferd med å gå konkurs. Det samme gjorde for øvrig også elbil-produsenten Fisker, som nylig slo seg konkurs i Norge.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Tekniske spekulasjoner og brutte løfter
R1 ble lansert med løfter om å revolusjonere personlig teknologi ved å bruke sin «Large Action Model» til å utføre komplekse oppgaver gjennom enkle talekommandoer. Greit nok så har den ikke støtte for norsk, men når jeg ber den om å oversette fra norsk til engelsk, forstår den godt hva jeg sier på norsk, og oversetter det bra til engelsk. Så langt har jeg kun lykkes å koble til min Spotify-konto til R1. Det førte for øvrig til at jeg måtte resette passordet mitt fordi Spotify oppdaget en mistenksom pålogging til min konto. For det er også det absurde med Rabbit R1. Alt av tjenester du kobler til R1 er basert på en server som du tildeles. En tynnklient-løsning, som gjør at alt av henvendelser til R1 aldri blir håndtert på selve enheten, men fra en datamaskin den kobler seg til, som står i USA. Spesielt trygt er det heller ikke. R1 har fått mye kritikk for dårlig sikkerhet, og det er ikke bra i 2024.

Det er ikke mange nyttige tjenester du kan knytte til din Rabbit R1.
Alt jeg kan bruke Rabbit R1 til i dag, kan jeg i stedet bruke mobilen min til i stedet for. Og med en mye bedre brukeropplevelse. Og det var også mye av kritikken forholdsvis tidlig etter at CES-hypen hadde lagt seg; R1 kunne vært en app. Og ferdig med det.
Motivet mitt for å kjøpe Rabbit R1 var egentlig veldig enkel; dette blir ett av flere samleprodukter for meg. For R1 er lekker å se på, og vil stå igjen, om ikke annet, som ett av flere forsøk i 2024 på å skape en ny produktkategori, og være et slags startskudd for da teknologiselskapene begynte å lage det som en dag vil være en personlig AI-assistent vi alltid har med oss. Derfor var det også verdt det, selv om skuffelsen over hvor dårlig Rabbit R1 overgikk det jeg hadde forventet meg.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En kulturendring som verdsetter reell verdi
Denne trenden med uferdige produkter som mottar uforholdsmessig mye ros, er som nevnt ikke et engangstilfelle. Så langt i 2024 har den nye normalen blitt at hardware-selskapene lanserer nye produkter med store ambisjoner som overhodet ikke lever opp til forventningene. Jeg mener vi bør kunne både forvente og kreve mer fra både produsenter og de mediene som dekker teknologi i det daglige. Det er både flaut og tragisk når “møkkaprodukter” som Rabbit R1 vinner priser før de i det hele tatt har bevist at produktet ikke bare fungerer, men har en viss reell verdi i praktisk bruk. Derfor håper jeg også at vi vil se en endring i hele bransjen. En kulturendring som setter gjennomføring og brukeropplevelse foran gode CEO-presentasjoner og tomme løfter.
Rabbit R1 kan, om ikke annet, fungere som en påminnelse og en oppfordring til at vi bør holde både teknologiselskapene og mediene ansvarlige for hva de bringer til markedet. Det vi trenger mer av er produkter som virkelig lever opp til sine løfter, produkter som forbedrer både våre liv, men også kloden, ikke produkter som forsøpler og kompliserer. Her bør vi som forbrukere også bli langt mer aktive i å insistere på kvalitet, integritet og åpenhet i et hvert nytt teknologiprodukt som blir introdusert og lansert.
Rabbit R1 er et møkkaprodukt som aldri burde blitt produsert, solgt eller distribuert. Produktet har ikke bidratt til noe positivt, verken for meg eller for verden som sådan.
Og det bør det bli slutt på, spesielt i disse bærekrafts-tider.
Marques Brownlee var for øvrig ikke nådig i sin dom over Rabbit R1 heller.
Da jeg skrev det her hadde Brownlees video blitt sett nesten 8 millioner ganger. Nesten 3 millioner ganger mer enn introduksjonsvideoen til Rabbit R1 sin CEO. Det sier ganske mye også.