OpenAI har gått fra løfter om å redde liv til å stjele ungdommens tid

OpenAI lover å løse menneskehetens største utfordringer, men bruker i stedet sin enorme regnekraft og energi på å lansere en app som kan gjøre barn og unge enda mer skjermavhengige. Med Sora 2 har selskapet skapt en AI-drevet underholdningsmaskin som normaliserer deepfakes og visker ut skillet mellom virkelighet og fiksjon. Resultatet er ikke teknologisk fremskritt, men digitalt forfall forkledd som innovasjon.

Da OpenAI for kort tid siden lanserte Sora 2 og den tilhørende iOS-appen (ikke for oss i Norge enn så lenge), var det ikke et teknologisk gjennombrudd for kreftforskning, grønn energi eller utdanning som stod i sentrum. Nei, selskapet som har snakket mest om hvordan kunstig intelligens skal “løse de store problemene for menneskeheten”, valgte i stedet å bruke sin enorme regnekapasitet og sårt tiltrengt energi på å skape en AI-basert underholdningsmaskin. 

Sora 2-video: A librarian woman is sitting on her desk reading a book with hundreds of books surrounding here, when all of a sudden all the books flys up in the air and out of the library, leaving her all alone by her self.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Med Sora 2 kan brukere generere spektakulære videoer av hva som helst, inkludert deepfakes av seg selv eller andre. Teknologien er uten tvil imponerende. Men bruken risikerer mest av alt å bli en avhengighetsmaskin for unge mennesker. En dopaminpumpe av falske nyheter på linje med TikTok og Instagram, bare mye kraftigere. I stedet for å bruke enorme mengder energi og datakraft til å bekjempe de største utfordringene vi står overfor, har OpenAI valgt å bruke energien på en app som gjør barn og unge enda mer bundet til skjermen, og til meningsløst innhold. 

En oppskrift på avhengighet

Som vi allerede har sett fra sosiale medier, er det ikke tilfeldig hvordan slike tjenester er designet. Hele forretningsmodellen bygger på å holde brukerne “fanget” lengst mulig. Med Sora 2 løftes dette til et nytt nivå, for nå er det ikke bare korte klipp og algoritmer som skal tviholde på vår oppmerksomhet, men AI-generert innhold som kan tilpasses i det uendelige.

For voksne kan dette være en distraksjon. For unge er det en oppskrift på avhengighet. Når teknologien treffer hjernens dopaminsystem direkte, risikerer vi en generasjon som ikke lenger klarer å skille mellom ekte og kunstig, eller mellom meningsfull og meningsløs bruk av tid.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Deepfakes som normalitet

Et av de mest problematiske aspektene ved Sora 2 er Cameo-funksjonen, der brukere kan sette seg selv, eller andre godkjente personligheter (inkludert Sam Altman selv, Stephen Hawking og Oscar Westerlin for å nevne noen), inn i AI-genererte videoer. Resultatet er en normalisering av deepfake-kultur.

Dette undergraver ikke bare barns forhold til virkelighet og identitet, men åpner også døren for et samfunn hvor vi virkelig ikke kan stole på det vi ser. Når deepfakes blir en lek, blir manipulasjon en vane.

Det kan, som jeg har skrevet om tidligere, skape en renessanse for redaktørstyrte medier, når alt på internett er enten falskt, eller mistenkes for å være det. 

Generasjonen som ofres for AGI

OpenAI forsvarer lanseringen med at slike produkter er nødvendige for å finansiere utviklingen av fremtidig kunstig generell intelligens (AGI). Det er en mager trøst for å si det mildt, for det betyr i praksis at Sam Altman er villig til å ofre en hel generasjons mentale helse og virkelighetsforståelse for en hypotetisk teknologi som kanskje aldri vil realiseres. 

Mest av alt viser OpenAI sin Sora 2-tjeneste et tydelig bilde av hva som står på spill i den digitale tidsalderen. Ikke bare hva teknologien kan, men hva den faktisk brukes til. Vi trenger ikke flere apper som bidrar til økt avhengighet og mistro. Vi trenger teknologi som setter mennesket først, bygger tillit, frigjør energi og løser reelle problemer. 

Derfor er ikke Sora 2 et riktig steg fremover. Det er et skritt bakover, og et svik mot de verdiene OpenAI en gang sa de stod for.

Bilde: Midjourney