Nominert til pris som Årets Foredragsholder – Det stolteste øyeblikket i mitt 30 år lange yrkesliv
Når tekniske glipp kan utløse store følelser og tvil. Profesjonalitet handler ikke om å unngå feil, men om evnen til å reise seg igjen – sterkere og mer bevisst på verdien av egen innsats.
Fremtidskonferansen i Narvik
Under foredraget jeg nylig holdt under Fremtidskonferansen, i regi av Sparebanken Narvik, oppsto det tekniske utfordringer som satt hele opplevelsen ut av balanse. Klikkeren sluttet plutselig å fungere, og jeg måtte kjøre hele foredraget manuelt ved å klikke meg gjennom slidene på laptopen. For mange kan slike teknologiske problemer virke som små bagateller, men for meg utløste det en kjedereaksjon av negative følelser. Hver feil og hver forstyrrelse kjentes som et angrep, ikke bare på presentasjonen min, men på hele min profesjonelle identitet. Jeg ble slått ut – bokstavelig talt – og det fikk meg til å tenke på hvor lite som skal til for å vippe meg av pinnen nå.
11. året som profesjonell foredragsholder
Profesjonalitet har alltid vært viktig for meg. Jeg legger enorm prestisje i å gi verdi til publikumet mitt og å formidle med styrke, trygghet og innsikt. Gjennom mine 11 år som selvstendig næringsdrivende har prestasjonene mine på scenen vært nært knyttet til min personlige selvtillit og trygghet. Når småting går galt – spesielt når jeg føler jeg mister kontroll – har jeg uansett klart å holde meg fattet, og fortsatt levert i henhold til forventningene. Eller helst enda litt til.
Skilsmissen har rokket ved min selvfølelse og selvtillit
Etter skilsmissen i august har slike hendelser tatt form på en ny måte. Skilsmissen føltes som et slag mot selvtilliten, en kollisjon med alt jeg hadde bygd opp. Hver lille feil minner meg om hvor skjørt grunnlaget jeg står på føles akkurat nå, og hvor raskt alt kan rakne. Å levere et godt foredrag betyr mye for meg, men etter bruddet har det fått enda større betydning. Etter hendelsen i Narvik gikk det opp for meg at selv små utfordringer kan utløse store, negative tanker. Det er som om hver uforutsette hendelse får meg til å føle meg mindre kompetent, mindre profesjonell og mindre trygg.
Normalt ville jeg som nevnt klart å tilpasse meg situasjonen, men nå føles små problemer plutselig enorme. For meg har frykten for å ikke levere det publikum forventer blitt konstant tilstedeværende. Tidligere var scenen et trygt sted, men nå, etter bruddet, har små ting som svikt i teknologien, blitt triggere for en kjedereaksjon av usikkerhet. Det handler ikke lenger bare om å prestere perfekt, men om å finne tilbake til en trygghet i at jeg faktisk er god nok – også når det oppstår uforutsette utfordringer.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Det handler ikke om å falle, men å reise seg
Men kanskje er det viktig å minne seg selv på noe grunnleggende: Profesjonalitet handler ikke om aldri å gjøre feil, men om evnen til å reise seg igjen. Å fortsette i jobben har blitt en nødvendighet, ikke bare for økonomien, men som en vei til å bygge opp tryggheten min på nytt. Jeg lærer at veien tilbake til styrke og stabilitet ikke ligger i å unngå feil, men i å stå i følelsene når ting ikke går som planlagt.
Det har ikke vært lett, men jeg nekter å la livskrisen definere hvem jeg er. Profesjonalitet har fått en ny mening – det handler ikke bare om prestasjon, men også om utholdenhet. Min erfaring har lært meg at vi alle kan bli rystet i grunnvollene når livet kaster de største utfordringene mot oss, men vi kan bygge oss opp igjen.
Fortsette å levere fra øverste hylle
Denne uken går jeg inn i den siste fasen av skilsmissen. Ekskona flytter endelig ut av huset, og jeg flytter inn. Når november er over, overlater jeg huset til nye eiere og begynner et nytt kapittel i min nye leilighet. Dette markerer den endelige avslutningen på ekteskapet og begynnelsen på et nytt liv. Jeg kjenner at det gir meg en fornyet styrke til å fortsette å levere fra øverste hylle i 2025 og årene som kommer, med ny selvtillit og selvfølelse. Jeg elsker tross alt å stå på scenen, uansett om teknologien kaster utfordringer i ansiktet på meg – for min reise fortsetter.
NB: Det hører med til historien at både Sparebanken Narvik, som var oppdragsgiver, og publikum var svært fornøyde, til tross for de tekniske problemene innledningsvis. Og jeg holdt meg også til tiden.
