Kunstig stemme i podkasten «Teknologitrender» – Og ingen har merket noe ennå
Det digitale livet gjør oss ulykkelige ved at sosiale medier og overdreven skjermtid bidrar til en eskalerende mental helsekrise i et stadig mer egosentrisk og narsissistisk samfunn.
De siste årene har det blitt mer og mer tydelig at vi står overfor en ny pandemi – en som rammer vår mentale helse. Over hele verden opplever stadig flere mennesker ensomhet, isolasjon, depresjon, angst og en dyp følelse av ulykkelighet. Samtidig som vi forsøker å forstå årsakene bak denne krisen, kan vi ikke lenger ignorere hvordan smarttelefoner og sosiale medier har formet det samfunnet vi lever i. Det som i utgangspunktet var ment å knytte oss tettere sammen, har i realiteten skapt en splittelse – ikke bare mellom oss, men også i forholdet til oss selv.
Falsk lykke og narsissisme
Sosiale medier som Instagram, Facebook og TikTok har gitt oss et konstant innblikk i andres liv, men det vi ser, er sjelden hele sannheten. Vi har skapt en kultur der vi dyrker det perfekte, der vi viser frem våre mest polerte øyeblikk – feriebilder, treningsøkter, luksusmiddager og materielle suksesser. Det har blitt en konkurranse om å fremstå lykkeligst, mest suksessfull og perfekt. Men under overflaten ligger en annen virkelighet: mennesker som er dypt ulykkelige, til tross for mange følgere og «likes».
Denne narsissistiske dyrkingen av et falskt liv på nettet skaper en enorm avstand mellom det vi faktisk føler og det vi presenterer for verden. Vi har bygget en bro mellom det virkelige livet og det virtuelle, men i stedet for å knytte oss sammen, fører denne broen oss lenger bort fra oss selv. Samtidig sammenligner vi våre mest sårbare øyeblikk med andres nøye utvalgte høydepunkter, og denne konstante sammenligningen er ødeleggende for både selvfølelsen og den mentale helsen vår.
Stillesittende, isolert og ulykkelig
Det mest ironiske med den digitale verden vi har skapt, er at mens vi er mer tilkoblet enn noen gang før, er vi også mer isolerte. Vi har byttet ut ekte, ansikt-til-ansikt-samtaler med korte meldinger og bilder som gir oss øyeblikkelige, men tomme, belønninger. Forskning viser at overdreven bruk av sosiale medier kan føre til økt ensomhet og sosial isolasjon – det motsatte av det disse plattformene hevder å tilby.
I tillegg har denne digitale tilkoblingen gjort oss mer stillesittende enn noen gang. Vi bruker mangfoldige timer hver dag på å scrolle gjennom nyhetsfeeder, se videoer og lese kommentarer, alt mens vi sitter stille. Dette fører til en livsstil som ikke bare påvirker vår fysiske helse, men også vår mentale velvære. Mangel på bevegelse og aktivitet er tett knyttet til økt risiko for depresjon, angst og lavere livskvalitet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Ensomhet i et hav av mennesker
Vi har aldri hatt tilgang til så mange mennesker på en gang, og likevel har aldri så mange følt seg så alene. Ensomheten brer om seg i alle aldersgrupper, men spesielt blant unge mennesker som har vokst opp i denne digitale tidsalderen. Sosiale medier har skapt en illusjon av fellesskap, men i virkeligheten mangler mange dypere, meningsfulle relasjoner. Vi blir hele tiden distrahert av varsler og push-meldinger, og vi har nesten glemt hvordan vi skal være tilkoblet livet og til stede i øyeblikket.
For mange er den digitale verden en måte å unnslippe virkeligheten på – en flukt fra ensomhet og ubehagelige følelser. Men i stedet for å helbrede, forsterker denne avhengigheten bare følelsen av tomhet. Jo mer vi investerer i den digitale virkeligheten, jo mer mister vi av den ekte verden rundt oss.
Mindre skjerm og mer regulering
Denne utviklingen kan ikke fortsette uten konsekvenser. Sosiale medier-selskaper, drevet av algoritmer som prioriterer oppmerksomhet fremfor menneskelig velvære, må holdes ansvarlige. De bruker våre svakheter, forsterker narsissisme og utnytter vår naturlige tendens til sammenligning. Algoritmene er skreddersydd for å holde oss klistret til skjermen, men på bekostning av vår mentale helse. Dette er ikke et privat problem – det er et samfunnsproblem, og det krever umiddelbare tiltak fra myndighetene.
Vi må få på plass strengere reguleringer som straffer selskaper som tillater spredning av hat, falske nyheter og skadelig innhold på plattformene deres. Falske kontoer og roboter, som er laget for å nøre opp under frykt og negativ selvfølelse, må elimineres. Det er ikke tilstrekkelig å la teknologiindustrien selvregulere; vi trenger sterke juridiske rammer som beskytter enkeltpersoner mot de psykiske skadene disse plattformene bidrar til. Mental helse må bli en prioritet, både på individnivå og politisk nivå. Den virkelige pandemien handler ikke om virus, men om vår mentale helse og måten vi lar teknologien ødelegge livene våre.
Naturens helbredende kraft
For å bekjempe denne nye pandemien må vi ta kontroll over våre digitale vaner. Det handler om å sette grenser for oss selv, koble fra når vi kan, og fokusere på de virkelige relasjonene som gir livene våre mening. Vi må finne tilbake til det enkle – naturen, bevegelsen, samtalene ansikt til ansikt og tilstedeværelsen i våre egne liv.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Det var også det jeg gjorde i 2022, da jeg befant meg i en eksistensiell krise kort tid etter covid-pandemien. Jeg oppdaget naturens helbredende kraft, og det var denne oppdagelsen som gjorde at jeg fant tilbake til meg selv. Ute i naturen, borte fra varsler og digitalt press, opplevde jeg en ro og tilstedeværelse som jeg ikke hadde funnet andre steder. Naturen ble et sted der jeg kunne reflektere og føle en dypere forbindelse til meg selv og verden rundt meg. Denne erfaringen har vært avgjørende for meg, spesielt nå som jeg står midt i en ny krise, etter en brå og plutselig skilsmisse. Denne krisen er enda mer krevende, men nå vet jeg i alle fall av erfaring at naturen byr på et fristed hvor jeg finner den roen og tilstedeværelsen jeg trenger for å klare å se fremover mot en ny hverdag.
Fremtiden er digital, men vi er fortsatt mennesker, og mennesker trenger mer enn en skjerm for å leve gode og meningsfulle liv. Det er på tide at vi tar tilbake kontrollen fra teknologien og setter vår egen mentale helse foran de falske bildene av perfeksjon og lykke som sosiale medier manipulerer oss med.
