Kunstig intelligens og kunsten å tenke nytt

Når forfatteren Håkon Øverås uttaler til Dagens Næringsliv at «AI har jo ingenting med intelligens å gjøre», reduserer han kunstig intelligens til en statistisk regnemaskin, mot bedre vitende. Å avfeie teknologien med lettvinte påstander er ikke bare misvisende, men hindrer oss også i å forstå og utnytte mulighetene og utfordringene som ligger foran oss.

Skepsisen er størst hos dem som har mest å tape

Når forfatter Håkon Øverås hevder i Dagens Næringsliv 25. juli at “AI har jo ingenting med intelligens å gjøre, den baserer seg på sannsynlighetsregning”, illustrerer han dessverre en utbredt misforståelse og en fryktdrevet skepsis. Historien viser at denne skepsisen ofte er størst hos dem som føler de har mest å tape på ny teknologi.

La meg begynne med det grunnleggende først. Kunstig intelligens (AI) er ikke én teknologi, men en samlebetegnelse for datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, inkludert generativ AI for å skrive, lage bilder og musikk.

Når Øverås reduserer AI til ren statistisk sannsynlighetsregning, går han glipp av essensen i debatten om AI. Spørsmålet vi bør stille oss er hvordan vi skal forholde oss til en hverdag der maskiner utfordrer vår tradisjonelle oppfatning av hva det betyr å være intelligent, kreativ og tenkende.

«AI vil aldri nå oss til anklene»

Øverås sin skepsis minner meg mye om tidligere diskusjoner om teknologiens rolle i kreativitet og kunst. Da en annen forfatter, Erlend Loe, i 2023 ba ChatGPT “dra til helvete” og slo fast at “AI vil aldri nå oss til anklene”, gjenspeilet også det en dyp misforståelse av hva AI faktisk kan utrette.

AI-bandet “The Velvet Sundown” er et godt eksempel på hvordan teknologien utfordrer vår forståelse av kreativitet. Bandet, som er fullstendig generert av kunstig intelligens, har på rekordtid nådd millioner av lyttere på Spotify. Musikken er fengende og god. Jeg tør hevde at få, om noen, ville oppdaget at låtene mangler menneskelig opprinnelse.

Følelser vs fakta

Utfordringen med Øverås og Loes uttalelser er at de mest av alt bygger på følelser og frykt, fremfor faktisk innsikt og kunnskap. De overser at kunstig intelligens ikke nødvendigvis er en erstatning for menneskelig kreativitet, men et nytt verktøy som utvider vår evne til å skape.

Skal vi møte AI-revolusjonen på en konstruktiv måte, må debatten baseres på kunnskap, refleksjon og åpenhet, snarere enn følelsesladede utbrudd. Det er nettopp når vi nekter å anerkjenne potensialet i teknologien at vi setter oss selv i fare for å bli overrasket, overrumplet og utkonkurrert av AI-utviklingen.

Hva betyr det å være kreativ, skapende og tenkende?

Kunstig intelligens tvinger oss ikke bare til å stille spørsmål om hva det betyr å være menneske, men også hva det betyr å være kreativ, skapende og tenkende, både som mennesker og maskiner. Å avvise denne teknologiske utviklingen med overfladiske påstander er i beste fall både uproduktivt og risikabelt. Vi bør derfor ha mot til å tenke nytt, våge å være nysgjerrige, og basere våre meninger på innsikt fremfor frykt.

Bilde: Midjourney