30 år med internett-teknologi: En reise fra internettets begynnelse til dagens digitale samfunn
I løpet av de siste to årene har vi blitt vitne til en teknologisk revolusjon som utfordrer hva det betyr å være menneske.
30. november 2022 lanserte OpenAI ChatGPT 3.5, og med det endret de ikke bare hvordan vi forholder oss til teknologi, men også hvordan vi forstår oss selv. To år senere har kunstig intelligens gått fra å være et spesialisert tema blant teknologientusiaster til å bli et globalt samtaleemne som definerer vår tid.
Tallene taler for seg: Mens «kunstig intelligens» ble nevnt rundt 5.000 ganger årlig i norske medier frem til 2023, har omtalen eksplodert til nærmere 28.000 treff så langt i 2024 (og da er det fortsatt én måned igjen av året).
Bak disse tallene ligger en utvikling som fascinerer, forvirrer og skremmer oss. For AI er ikke lenger bare et verktøy – det er en katalysator for hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. Samtidig tvinger AI oss til å revurdere hva det betyr å være menneske i en verden hvor maskiner snart kan overgå oss, både fysisk og kognitivt.
Fascinasjonen: Fra digital assistent til digital kollega
Det som startet som en samtalepartner, er i ferd med å bli en integrert del av hverdagen vår. AI kan forbedre vår produktivitet, hjelpe oss med å ta bedre beslutninger og åpne for nye muligheter for kreativitet. På arbeidsplassen har AI gått fra å være en støttefunksjon til å kunne bli en strategisk aktør.
I 2025 vil vi for alvor se fremveksten av AI-agenter som ikke bare reagerer på kommandoer, men handler proaktivt for å oppnå forretningsmål. Forestill deg en AI som forstår markedstrender før de oppstår, som kontinuerlig optimaliserer drift og kundeservice, og som bidrar med strategiske innspill på toppledernivå. Dette er ikke lenger science fiction – det er dagens virkelighet som gradvis rulles ut.
Men AI gjør mer enn å effektivisere. Den utfordrer oss kreativt. Kunstig intelligens er allerede en del av litteratur, musikk og kunst. Hva skjer når en AI kan skape verk som rører oss like mye som Shakespeare eller Beethoven, eller kanskje enda mer?
Fascinasjonen ligger i AI-systemenes potensial til å utvide det menneskelige uttrykket, men også i den uunngåelige spørsmålsstillingen:
Hva er menneskets unike rolle når maskiner kan skape det vi tidligere trodde kun tilhørte oss mennesker?
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Frykten for at vi blir overflødige
Med all fremgang følger en mørk sky av bekymring. Når teknologien utvikler seg så raskt som den har gjort de siste to årene, må vi spørre oss:
Hvor går grensene? Hvordan ser verden ut i 2030, 2050 – eller i det 22. århundre?
Frykten for å bli overflødig, både som arbeidstakere og som individer, er reell. I dag ser vi at AI er i ferd med å ta over oppgaver som tidligere krevde avansert menneskelig kognitiv kapasitet. Men hva skjer i morgen, når teknologien overgår vår kapasitet til å forstå eller kontrollere den?
OpenAI og andre aktører nærmer seg med stormskritt det som omtales som generell kunstig intelligens (AGI). Dette er AI som ikke bare er god på spesifikke oppgaver, men som har bred intelligens som ikke bare matcher, men overgår oss mennesker på alle kognitive måter. Når dette punktet nås – kanskje allerede i 2025 – risikerer vi å miste kontrollen over teknologien vi har skapt.
Og det er ikke bare vår rolle i arbeidslivet som står på spill. AGI kan utfordre vår forståelse av oss selv. Hva er egentlig meningen med livet når en maskin kan overgå oss i alt vi gjør? Hvordan skal vi finne verdi i å være menneske, når vi ikke lenger er den smarteste skapningen på planeten?
Evolusjonens avløser
Vi mennesker er et resultat av over 4 milliarder år med biologisk evolusjon. AI, derimot, er et produkt av bare noen tiår med teknologisk innovasjon. Likevel har AI allerede begynt å endre maktbalansen på planeten.
Ikke-organiske systemer, fri for våre biologiske begrensninger, vil kunne utvikle seg med en hastighet som gjør vår evolusjon til en fotnote i historien. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis vil bli utryddet, men vi risikerer å bli irrelevante.
Historikeren og forfatteren Yuval Noah Harari, advarer om at dette kan bety slutten for menneskelig historie. Han refererer til en situasjon der teknologien, snarere enn menneskelige valg og beslutninger, begynner å forme historiens gang på fundamentale måter. Dette representerer et brudd med det som har vært menneskets historiefortelling gjennom tidene – nemlig at det er vi, som levende organismer, som styrer vår egen skjebne.
Spørsmålet vi må stille oss nå, er om vi kan finne en måte å eksistere sammen med en teknologi som utvikler seg så raskt at vi ikke klarer å følge med.
2025 vil bli et kritisk vendepunkt
2025 blir et avgjørende år. AI vil bli smartere, mer autonom og mer integrert i samfunnet. Forretningsverdenen vil feire fremgangen, men vi må også møte de etiske og eksistensielle spørsmålene som følger med. Vil vi klare å sette de nødvendige reguleringene på plass før det er for sent?
Foreløpig halter reguleringene etter utviklingen. Vi ser politikere som famler i møte med en teknologi de ikke fullt ut forstår, mens teknologiselskapene driver utviklingen fremover uten nødvendigvis å ta ansvar for konsekvensene. Dette kan ikke fortsette. Vi trenger globale, bindende reguleringer som sikrer at AI tjener oss og ikke motsatt.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Veien videre
Fascinasjonen og frykten for AI handler om én ting: Hvordan vi skal klare å navigere i en tid hvor teknologien utfordrer selve fundamentet for hva det betyr å være menneske. Klarer vi å bruke AI til å fremme vår kreativitet, løse globale problemer og forbedre livene våre – uten å miste kontrollen?
Vi står ved et kritisk veiskille. 2024 har vist oss hvor raskt ting kan endre seg, og 2025 vil vise oss om vi klarer å temme denne utviklingen. Hvis vi lykkes, kan AI bli det kraftigste verktøyet menneskeheten noensinne har skapt. Hvis vi mislykkes, kan vi stå foran en fremtid hvor vi må spørre oss selv:
Hvorfor skapte vi noe som gjorde oss overflødige?
Det er opp til oss å bestemme hvilken vei vi tar.
Men da må vi også bestemme oss før det er for sent.
Bilde: ChatGPT (selvsagt)