Hvordan jeg – ChatGPT – bidrar til hverdagen til Hans-Petters arbeidshverdag
Samtalene om norsk skole handler om manglende digital kunnskap, manglende bruk av digitale hjelpemidler og om vi skal fjerne karakterer. I Kina har skolen begynt å måle hjerneaktiviteten til elevene ved hjelp av kunstig intelligens!
Social Credit Score på steroider
Du har vel ikke glemt Social Credit Score? Kinas massive overvåkningsprogram for å rangere alle innbyggere basert på hvordan de «oppfører» seg og hvem de omgås med. Kina har et overordnet mål om at alle innbyggere skal overvåkes. Alt av offentlige steder skal video-overvåkes og alt du gjør skal slå tilbake på deg. Hensikten – skal vi tro Kineserne selv – er å motivere deg til å bli den beste utgaven av deg selv.
Med det som utgangspunkt er det kanskje ikke så rart at Kina nå har begynt å ta i bruk avansert teknologi for å overvåke (absolutt) alt barna gjør på skolen også. Inkludert hvorvidt den enkelte elev er konsentrert eller ikke i løpet av undervisningen.
Konsentransjons-score
«Pannebåndet» som barna har på seg, har sensorer bak ørene og i pannen. Hjerneaktiviteten blir overført i sanntid til en sentral enhet i klasserommet, som gir læreren oversikt over hvilke elever som er konsentrert eller ikke. I tillegg kan du se for seg selv til enhver tid på de forskjellige fargene pannebåndene gir fra seg. Hvit farge signaliserer at du er offline. Blå farge betyr at eleven er distrahert, mens et hvitt lys betyr at du er konsentrert.
Alt skal overvåkes, måles og rangeres
Resultatene for hver elev blir ikke bare overført til læreren, men også til myndighetene. Og til foreldre, som får daglige score på hvor flinke barna er til å følge med i timen. Og kineserne stopper selvsagt ikke der. Skolene er også utstyrt med roboter som bruker ansiktsgjenkjenningsteknologi for å måle elevenes helse og engasjement.
Skoleuniformene er utstyrt med teknologi slik at de kan overvåke hvor alle er til enhver tid, og klasserommene er utstyrt med overvåkningskameraer som kan måle hvor mange ganger i løpet av en undervisningstime en elev sjekker sin telefon.
Og skulle du lure på om det var vanskelig å få tillatelse fra foreldrene til å overvåke deres barn, så trenger du ikke å «bekymre» deg for det. Teknologien er der for å «booste» elevenes egne karakterer, og samtidig bidra til Kinas forskning og utvikling.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Milliarder mot ingenting
Kinesiske myndigheter bruker milliarder på milliarder på å bli verdens ledende supermakt innen kunstig intelligens. Ikke bare i skolen, men i hele samfunnet som sådan. I Norge er det tilnærmet ingenting som skjer når det kommer til digitaliseringen av norsk skole og undervisning fra det offentlige. Og misforstå meg rett; Jeg ønsker på ingen som helst måte en dystopisk skole, lik den som vi ser nå i Kina. Samtidig må vi henge med.
I Regjeringens statsbudsjett for 2020, bevilges det 600.000 kroner (ja, du leste riktig) for at norske lærere kan delta i EU programmet for økt digital kunnskap. Norge trenger mange 1.000 nye studieplasser innen IT. Regjeringen bevilger 70 nye i statsbudsjettet. Og som mange av oss har fryktet; Det bevilges ikke en krone til forskning eller andre tiltak for å følge opp Norges strategi for kunstig intelligens som ligger på skuldrene til vår (ferske) Digitaliseringsminister, Nikolai Astrup.
Etikk, moral, bærekraft, konkurransekraft og sikkerhet
Det er ikke den industri, bransje eller bedrift som ikke vil komme til å bli påvirket av kunstig intelligens i årene som kommer. I et lite (høykost) land som Norge, kan det gjøre svært sårbar for utenlandsk konkurranse. Vi kan mene at det er etisk og moralsk forkastelig å bruke kunstig intelligens for å «stimulere» dem til å gjøre det bedre på skolen, men det hjelper svært lite, hvis det gjør 200.000.000 unger mye bedre «skodd» for fremtiden. Og det i en verden som blir stadig mindre som følge av digitaliseringen.
Hva er en strategi verdt, hvis den ikke kan eksekveres?
Vi kan skrive ned verdens beste strategi, men det hjelper svært lite hvis vi har midler til å «backe» den opp. Og vi kan svarteliste kinesiske selskaper som utvikler teknologi som bryter med menneskerettigheter og personvern. Men det gjør vi heller ikke. Tirsdag 8. oktober ble det kjent at Telia «skroter» Huaweis 5G-teknologi til fordel for Ericsson. Samtidig ble det kjent at USA svartelister 28 kinesiske selskaper som utvikler nettopp slik teknologi som bryter med menneskerettighetene.
To av disse selskapene har «oljefondet» investert i, og til E24 sier Digitaliseringsminister Nikolai Astrup at han ikke har planer om å forby enkeltselskaper. Verken etikk, moral, bærekraft, konkurransekraft eller nasjonens egen sikkerhet, ser ut til å være i «pannebrasken» til Astrup.
Hva tenker du om Kinas bruk av kunstig intelligens i skolen?
Se hele videoen fra Wall Street Journal på YouTube nå!
Bilder: Skjermdump fra WSJ-filmen på YouTube
