Tenk deg et scenario hvor du får dyrere lån fordi du er et nettroll. At din «plass» i samfunnet blir basert på din oppførsel. Og at din «Social Credit Score» blir tilgjengelig for offentligheten. Velkommen til Kina.
Klout møter Black Mirror i virkeligheten
Har du sett første episode i tredje sesong av den svarte dramaserien Black Mirror? Den handler om et samfunn hvor din verdi som borger er basert på din Social Media Score. Litt på samme måte som Klout (omskriving av det engelske ordet clout som sier noe om din makt eller innflytelse) forsøkte seg på for et par år siden. Det ble sagt at amerikanske markedsførere med en Klout-score på under 50 (100 var maks) ikke kom inn på et jobbintervju. I den aktuelle Black Mirror-episoden vil din Social Media Score avgjøre hvilke tilbud og tilgang du får til tjenester og produkter. Og folk med høy score, vet selvsagt å holde seg unna folk med lav.
Social Credit Score innen 2020
Det er futurism som skriver at Kina planlegger å implementere et sosialt kreditt system innen 2020. Ideen ble først lansert i 2014, og vil fungere ved at myndighetene vil overvåke hvordan hver og en av Kinas 1.3 milliarder innbyggere oppfører seg. Alt skal overvåkes og alt skal regnes tilbake til deres Social Credit Score, eller SCS for kort.
Kinesernes SCS vil si noe om vedkommendes troverdighet, og vil bli basert blant annet på;
- oppførsel
- forbruk
- betalingsdyktighet
- sosiale interaksjoner
Hva den enkelte får i SCS vil få konsekvens for hvilke jobber eller lån de får tilgang til, samt hvilke skoler deres barn får lov til å gå på.
SCS skal lanseres i 2020, og kinesiske myndigheter har inngått samarbeid med blant annet Tencent (Tencent står bak noen av verdens største meldingstjenester som QQ og WeChat. De har kjøpt seg inn i Snapchat og har store samarbeidsplaner med Spotify. De forsøkte å kjøpe Spotify tidligere i år).
– Kinas planlagte «Social Credit Score» er en absolutt bekreftelse på at Kina fortsetter å presse frem for å bli en komplett politistat. / Anurag Lal, tidligere direktør under Obama-administrasjonen
Big brother via Big Data
I dag legger vi igjen store mengder av digitale spor etter oss. Alt vi kjøper blir registrert. Google og Facebook lagrer våre samtaler, vår kommunikasjon, hva vi søker etter, hva vi ser på, hvem vi er venner med, hva vi liker, misliker, elsker og hater. Og mobilen legger igjen GPS-spor om hvor vi har vært, er på vei og er. Markedsføreres våte drøm er å kunne gi oss riktig budskap på riktig tidspunkt og sted. I riktig kontekst. Men forutsetningen er – og vil i enda større grad bli det fra mai 2018 – basert på vårt eget samtykke.
I Kina vil det være motsatt. Og det vil ikke være markedsførerne som får alle våre digitale spor. Det vil være myndighetene. Og det vil være myndighetene som vil definere hva som er god eller dårlig oppførsel. Konsekvensen av å ikke oppføre deg «slik myndighetene ønsker det» vil kunne få store konsekvenser for deg og dine nærmeste.
I Norge føler vi oss krenket av den minste lille ting.
Det her er derimot krenkelse av alt «den frie verden» står for.
Hva tenker Regjeringen?
Nylig kunne vi «feire» at handelsboikotten fra Kina var over. Kamelen vi måtte svelge derimot var kinesiske menneskerettigheter. Derfor vil nok ikke våre folkevalgte mene eller si så mye om Social Credit System heller, mistenker jeg.
Hvordan bør du og jeg respondere på det her? Bør vi slutte å handle varer fra Alibaba, Deal Extreme, MiniInTheBox, Wish, DJI og alle de andre selskapene som produserer varer og tjenester i Kina? Eller bør vi forvente oss reaksjoner fra de norske myndigheter?
Bilde: Yiran Ding via Unsplash
