29. oktober 2019 markerer 50-års dagen for da en informatikkprofessor og en av hans studenter ved UCLA sendte en melding over ARPANET, forgjengeren til dagens internett.
«Internett» krasjet etter to bokstaver
29. oktober 1969 sendte informatikkprofessor Leonard Kleinrock og studenten hans, Charley Kline, en melding fra UCLA til Standford Universitys forsker, Bill Duval. Meldingen skulle vært «login«, men kun «lo» ble overført. De resterende tre bokstavene forsvant på grunn av et datakrasj på Stanford.
Resten er historie. På en måte.
Den kalde krigen
ARPANET ble utviklet av den militære organisasjonen Advanced Research Projects Agency (ARPA), og ble opprettet for å forhindre atomangrep, forbedre USAs teknologi og for å øke sikkerheten til Amerikas borgere, under den kalde krigen.
Norge det første land utenfor USA til å koble seg til ARPANET
Visste du forresten at Norge var det første landet i verden utenfor USA som ble koblet til ARPANET! Forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller utenfor Lillestrøm ble koblet opp via satellitt, og derfra ble det etablert en landlinje fra NORSAR til London. Årsaken til at Norge ble koblet til ARPANET, skyldtes den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen (i dag Russland), og deres våpenkappløp som handlet om å bygge stadig kraftigere atomvåpen.
Norge ble koblet til for å passe på at sovjeterne holdt sin del av en avtale om å ruste ned, samt overvåke de sprengningene de hadde lov til å utføre. NORSAR målte seismisk aktivitet, og kunne måle om den seismiske aktiviteten hadde naturlige eller unaturlige årsaker. På den måten kunne USA – via Norge og ARPANET – følge med på om sovjeterne foretok atomprøvesprengninger.
3 år senere – i 1972, samme året som jeg ble født, ble også eposten født. På kort tid utgjorde eposten 75 prosent av bruken på ARPANET, og da gikk det også opp for Leonard Kleinrock at fremtiden til ARPANET ikke lenger kom til å handle om datamaskiner som snakket med hverandre, men om mennesker som kommuniserte med mennesker. Om nettverk som la til rette for sosialisering. Om sosiale nettverk.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
War Games i 1983 da internett ble «født»
«Fast forward» til 1979, ble jeg hekta på «data». Og fire år senere ble internett «født«.
Da hadde hundrevis av forskere fra mange forskjellige land samarbeidet om å utvikle det som ble kjent som OSI-standarden; Open Systems Interconnection. OSI-standarden, eller -modellen, skulle fungere som en referansemodell for all datakommunikasjon. Det var en kompleks metode som kritikere mente ikke ville kunne skalere på tvers av eksisterende nettverk. Derfor – i 1983 – ble en ny metode for datakommunikasjon lagt frem; TCP/IP – Transmission Control Protocol / Internet Protocol.
TCP / IP fungerte mer som vanlig post. Man pakket inn meldinger i datapakker, og så la man adressen (IP-adressen) utenpå. Det var også i 1983 at filmen War Games dukket opp på kinolerretet.
Til tross for at stadig flere kjøpte seg datamaskiner – inspirert eller ikke av War Games – var skepsisen til om du kunne bruke datamaskiner til noe som helst fornuftig, stor. Det illustreres svært godt i videoen under, fra Svensk TV i 1984:
5 år senere – 12. mars 1989 – markerte dagen for da Sir Tim Berners-Lee «lanserte» World Wide Web. 4 år etter – i 1993 – ble verdens første grafiske nettleser / web browser, Mosaic lansert. To år senere dukket Netscape opp. Og med det var internett for alvor i ferd med å bli et «folkemedium», illustrert under fra NRK2-programmet Spider fra samme år:
Samme året skrev Leif Osvold den berømte kommentaren i Dagens Næringsliv – Internett er en flopp. Og Leif ga seg ikke med kun én kritisk «internett-artikkel«. 3 artikler til skulle det bli;
- Papir er best, fra 1998
- Tilbakegang for internett, også fra 1998 og til slutt
- Nettet tar ikke av, fra 1999.
Sistnevnte har jeg printet ut og hengt på veggen, for å minne meg selv om hvor farlig det er å være bastant og hvor vanskelig det er å spå om fremtiden. Leif Osvold skriver blant annet;
– Internett vil aldri bli modent, vil aldri ta av og aldri bli et folkemedium. Prognosemakere glemmer at bruk av internett er forskjellig fra bruk av andre massemedier, både praktisk, sosialt og psykologisk. Et gjennombrudd vil aldri komme.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
250 millioner brukte internett i 1999
30 år etter at den første meldingen ble sendt over ARPANET og 20 år etter at World Wide Web ble lansert, hadde 250 millioner mennesker koblet seg til internett. Steve Jobs hadde returnert til Apple – iPod-en var fortsatt 2 år fra å bli lansert – og «hele verden» forberedte seg på hva som ville skje med alt av datamaskiner i det øyeblikket vi gikk over fra 1999 til år 2000.
Verden raste derimot ikke sammen. Og selv om dotcom-boblen sprakk et par år senere, sluttet ikke internett å vokse. «Nettet» tok bokstavelig talt av.
4,4 milliarder mennesker, 50 år senere
For 50 år siden var vi kun 3,6 milliarder mennesker på jorda. 50 år senere er det 4,4 milliarder mennesker som bruker internett og 3,4 milliarder mennesker som er aktive brukere av sosiale medier. Facebook alene har snart 2,5 milliarder aktive brukere, og jordas befolkning har vokst til 7,7 milliarder.
Internett menneskets beste venn?
Det er ingen tvil om at internett har endret måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Spørsmålet er om internett har gjort verden til et bedre (og tryggere) sted. Leonard Kleinrock som var med på å sende den første meldingen over ARPANET for 50 år siden, sier i dag til The Telegraph at han frykter internett har ført til at vi har begynt å miste evnen til å tenke for oss selv. (Og det er før kunstig intelligens for alvor har begynt å ta de fleste av våre avgjørelser for oss).
– What’s out there on the internet, or a computer, or on a disk, is not in your brain. If it’s not in your brain when you’re showering or driving, you can’t think with it. The ideas don’t bounce around together and form new ideas. And, you know, I do a lot of my thinking just as I’m falling asleep, when I’m showering, when I’m driving – and I have no way to distract myself with all these aids… I really do think that we’re losing our ability to keep things up…
50 år fra nå?
Hvilke historier vil vi lese om hvordan internett har endret måten vi lever, leker, lærer og jobber på, om 50 år? Hvor mye vil vårt eget tankegods ha blitt overført til kunstig intelligens? Hvor stor innflytelse, påvirkning og makt vil Kina ha globalt, og hvordan vil grensesnittet mot internett «se ut» i 2069?
Det som er ganske så sikkert, er at de siste 50 årene har vært preget av fryktelig mange feilaktige spådommer om hva datamaskiner, internett – og alt internett har ført med seg – ville ha å si for hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.
Slutten på starten
Endringer tar gjerne lenger tid enn vi tror. Samtidig er det vanskelig å se fra dag til dag, hvor store endringene har vært, før man ser seg tilbake.
50 år senere er det mange – meg inkludert – som tror at her vi er nå – 50 år etter at den første meldingen ble sendt over det vi i dag omtaler som internett – at dette kun er slutten på starten. De virkelige store endringene ligger fortsatt foran oss, anført av 5G, IoT, kunstig intelligens og kvantemaskiner som vil endre den verden vi kjenner i en eksponentiell endringshastighet.
Det er bare å spenne seg fast og håpe på det beste (…og forberede seg på det verste).
Bilde: Taylor Vick via Unsplash
