Fra ARPANET og den kalde krigen, til Vision Pro og den kalde krigen. Historien har en (lei) tendens til å repetere seg selv.
Ingen endring uten kommunikasjon
Helt siden tidenes morgen har vi mennesker utviklet nye kommunikasjonsverktøy for å nå flere og lengre. Fra trommer, røyksignaler, varder og radiosignaler, har kommunikasjonsteknologi skapt endringer. Og opp igjennom historien har kommunikasjonsløsninger blitt brukt til å beskytte oss mot ytre fiender, eller til å angripe dem.
Ytre fiender var også det opprinnelige motivet for utviklingen av internett. Under den kalde krigen utviklet det amerikanske forsvaret ARPANET, som er en forkortelse for Advanced Research Projects Agency Network. Nettverket skulle overleve en eventuell atomkrig med Sovjetunionen. 29. oktober 1969 ble den første meldingen sendt over ARPANET. Det første ordet skulle være LOGIN, men allerede etter de to første bokstavene krasjet systemet.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Mikroprosessoren
Rett før jeg ble født, i november 1971, lanserte Intel verdens første kommersielle mikroprosessor. Intel 4004 var en 4-bits prosessor som inneholdt 2600 transistorer, og som kunne håndtere 640 byte av eksternt minne. Verden bestod av 3,6 milliarder mennesker, og 80 prosent av oss bodde utenfor de store byene, og i Norge måtte man stå i kø for å få fasttelefon.
Selv bodde jeg i Sandefjord, som talte 34.000 innbyggere på den tiden.
På andre siden av kloden, nærmere bestemt i Kina, på grensen til Hongkong, fantes det en liten, søvnig fiskerlandsby som var like stor. Hvilken by det her er og hvorfor jeg nevner den, får du vite hvis du leser hele saken.
Mens jeg fortsatt går med bleie, blir Norge i 1973 det første landet utenfor USA, som blir tilkoblet ARPANET, gjennom forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller utenfor Lillestrøm. Norge ble tilkoblet via satellitt, og derfra ble det etablert en landlinje fra NORSAR til London. Året etter, i 1974, ble TCP/IP introdusert, noe som la grunnlaget for dagens internett-protokoll. TCP/IP-protokollen introduserte en mer standardisert og fleksibel tilnærming, noe som gjorde det lettere å koble sammen forskjellige nettverk, uavhengig av de underliggende nettverksteknologiene. TCP/IP var designet for å være robust og skalerbar, noe som tillot det å støtte veksten av internettet fra et lite nettverk av forskningsinstitusjoner til det globale fenomenet det er i dag. Det internettet vi har i dag kan vi takke Vint Cerf og Bob Kahn. Først ni år etter at TCP/IP ble introdusert, erstattet det NCP-protokollen hos ARPANET, som markerer starten på det moderne internett vi kjenner i dag.
War Games
Da War Games dukker opp på norske kinoer i 1983, lever den kalde krigen i beste velgående. Filmen handler om en ung datanerd som finner en bakdør inn i Pentagons sentrale nettverk, og er på god vei til å starte tredje verdenskrig fordi han tror han spiller et dataspill. Her får vi også for første gang høre datamaskinen snakke, i det som ser ut som en supercomputer utstyrt med kunstig intelligens.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
I tillegg til at jeg begynte å programmere et tilsvarende spill på min Commodore 64, kjøpte jeg meg et modem på 300 baud, sterkt inspirert av War Games-filmen. Med modemet begynte en kompis og jeg å ringe opp til en amerikansk BBS, som er en forkortelse for Bulletin Board System. I motsetning til dagens internett, var hver BBS en selvstendig enhet som kun klarte å håndtere noen få brukere om gangen avhengig av hvor mange telefonlinjer og modemer de hadde tilgjengelig. Gjennom BBS-ene bestilte vi piratkopierte spill som ble sendt til oss på 5 ¼-disketter.
To til tre uker etter at vi hadde bestilt diskettene, hentet vi dem på postkontoret i Sandefjord sentrum og arrangerte våre egne små datatreff – vi kalte oss for The Bugs – hvor vi spiste potetgull, drakk Grans-brus og hacka dataprogrammene, slik at vi kunne blant annet kunne bruke grafikken og musikken til våre egne spill og programmer.
300 baud sier kanskje ikke så veldig mye. Men det var alt annet enn bredbånd. Hadde jeg tatt frem modemet mitt i dag for å laste ned 4K-versjonen av War Games via Netflix, ville det tatt ca 6 år. 300 baud tilsvarer en hastighet på beskjedne 0,3 kbps. Tilsvarende 0,5% av ISDN-hastigheten, for de som tar den referansen.
Slutten på den kalde krigen
Tre år senere, i 1986, begynte verden å se litt mindre kald ut, og ARPANET ble utvidet til NSFNET, som inkluderte nettverket for amerikanske utdannings- og forskningsinstitusjoner. I 1989 faller Berlin-muren og markerer starten på slutten på den kalde krigen, og starten på slutten for Sovjetunionen, som falt sammen to år senere. Det vi er vitne til ved inngangen til 90-tallet, er på mange måter også starten på dagens globalisering og frihandel som vi nå er i ferd med å se slutten på.
De kommende årene er preget av fremtidsoptimisme, anført av teknologiutviklingen.
World Wide Web
Året etter, i 1990 utvikler, Tim Berners-Lee World Wide Web, som kort tid senere revolusjonerer internett ved å introdusere web-sider. Tre år senere blir Mosaic den første grafiske nettleseren, og i 1995 blir internett tilgjengelig for kommersiell bruk. Det samme året endres Mosaic til Netscape, og grunnleggeren, Marc Andreessen, ser at selskapet sitt blir verdens raskeste til å oppnå 1 milliard dollar i børsverdi. Da første børsdag er over, er Netscape verdsatt til over 2 milliarder dollar. Internettrevolusjonen er for alvor i gang.
I 1994 slutter forresten en visepresident i et forholdsvis ukjent finansselskap jobben sin for å starte en nettbutikk som får navnet Amazon.
Året etter begynner jeg å jobbe hos en liten IT-distributør, blant annet med å selge Cisco-rutere og Netscape Navigator. Sistnevnte på 3 ½-toms disketter sendt til kunder via Posten. Nå teller verdens befolkning 5,75 milliarder, tilsvarende en vekst på 2,25 milliarder på 25 år.
250.000 på internett i Norge
Så langt er det kun 16 millioner mennesker globalt som er på internett. Knappe 250.000 av dem kommer fra Norge, og jeg lanserer min første nettside; CyberSofa. Intels kraftigste mikroprosessor har nå passert 5 millioner transistorer, og er optimalisert for 32-bits applikasjoner. To år senere begynner jeg som forhandler-ansvarlig hos Cisco Norge, som ansatt nummer 10.
Historien har lært oss at vi dessverre ikke lærer av historien. Cisco, som i metaforisk forstand lagde og solgte spader til gullgraverne under gullrushet på 1800-tallet, ble rett før dot-com-boblen sprakk, verdsatt til over 500 milliarder dollar, og med det var Cisco verdens største selskap i børsverdi.
På samme måte som så mange ganger før, ble dot-com-boblen nok et eksempel på vår overdrevne tro på effekten av ny teknologi på kort sikt. Samtidig fikk vi enda et bevis på at vi undervurderer effekten av den samme teknologien på lang sikt.
Y2K
Dot-com-tiden ble også preget av frykten for Y2K. Frykten for at hele verden ville kollapse i det 99 – i 1999 – gikk over til 00, og dermed 1900. For å spare på svært begrenset datakapasitet, hadde programmerere nøyd seg med å kun bruke de to siste tallene i årstallet. Y2K-frykten førte til dommedags-tendenser og på internett kunne vi registrere de første signalene at det kanskje ikke var så smart at alle mennesker i hele verden ble koblet sammen for å dele tanker, teorier og følelser.
Har dere ikke har sett HBO-dokumentaren, Time Bomb Y2K, vil jeg sterkt anbefale dere å se den.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Verden består i overgangen til 2000.
Høsten året etter faller tvillingtårnene i New York.
Samtidig begynner kappløpet mot å lansere 3G.
De få dot-com-selskapene som overlevde krasjet, opplever nå sterk vekst.
Amazon vokser uhyre raskt og omsetter for 3 milliarder dollar.
Steve Jobs redder Apple og lanserer iPod-en som disrupter musikkbransjen.
iPhone
Seks år senere lanserer Apple sin iPod-, telefon- og internett-enhet, og verden blir aldri den samme.
Nå går alt virkelig fort, inkludert 3G-hastighetene. I 2007 har antall internettbrukere eksplodert til 1,3 milliarder, og plutselig er 90 prosent av alle nordmenn på nett.
Amazons vekst fortsetter. Nå har omsetningen passert 15 milliarder dollar. Ikke alle er like glade for endringer. Og som så mange ganger før, blir endringene uttrykt enten i form av frykt eller latterliggjøring. I Microsoft sitt tilfelle kostet det selskapet fryktelig mange milliarder av dollar.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Menneskets destruktive natur
Teknologiutviklingen går bare raskere og raskere. Og ikke nødvendigvis til det gode. Dessverre deler ikke menneskeheten ett felles etisk og moralsk kompass. Derfor begynner også menneskets iboende destruktiv kraft å ødelegge mye av internettets uskyld. Sosiale medier og algoritmer, som først ble hyllet for å demokratisere ordskiftet, for å bringe demokratiske verdier til en rekke arabiske land, og til at Barack Obama ble president i USA, blir nå misbrukt for å manipulere, polarisere og spre falske nyheter. Cambridge Analytica, Brexit, Trump, statssponsede cyberangrep, hatkriminalitet og falske nyheter vokser i et eksponentielt tempo.
Teknologien som skulle koble oss sammen, begynner å splitte og isolere oss, og nesten ingen snakker lenger om at «sharing is caring». Samtidig har vi aldri vært like avhengig av den samme teknologien. Eller mer sårbar.
Science fiction i virkeligheten
Nå har det gått et halvt århundre siden ARPANET og de første mikroprosessorene. Sandefjord har doblet seg i størrelse, mens den jevnstore fiskerlandsbyen fra Kina, har vokst til over 13 millioner. Fisk er i tillegg byttet ut med teknologi, og Shenzhen produserer nå 75 prosent av all forbrukerteknologi i verden.
Verden har i tillegg vokst til over 8 milliarder, alle er i praksis på internett, og nå bor det flere mennesker i de store byene enn ute i landsbyene.
Mikroprosessorene har i løpet av de samme årene opplevd en eksponentiell reduksjon i størrelse og pris, og en tilsvarende vekst i datakraft. Mens Intels 4004 prosessor fra tidlig 70-tallet hadde 2600 transistorer, har den siste prosessoren til Apple, M3, hele 92 milliarder transistorer, kan håndtere nærmere 40 trillioner operasjoner i sekundet og er bygd på en 3 nanometer arkitektur av TSMC på Taiwan, som har 97 prosent markedsandel globalt. For ordens skyld og til sammenligning, er et normalt hårstrå på et sted mellom 50.000 til 100.000 nanometer i bredden.
Dette er science fiction i virkeligheten, og avstanden mellom nettopp science fiction og science fact blir bare kortere og kortere, raskere og raskere.
Det største Jesus-øyeblikket siden Jesus
Kombinasjonen av en helt vanvittig datakraft, milliarder av brukere og fryktelig mye data som blir lagret på internett, fører til det største Jesus-øyeblikket, siden Jesus fødsel. Jeg snakker selvsagt om 30. november 2022, da OpenAI lanserte ChatGPT og verden fikk øynene for alvor opp for mulighetene og truslene den kunstige intelligensen fører med seg.
Nå har Amazons omsetning vokst til over 550 milliarder dollar, og stadig mer makt sitter på stadig færre mennesker. Det internettet man drømte om skulle demokratisere og desentralisere kommunikasjon og makt, har i stedet endt opp med å gjøre akkurat det motsatte. I tillegg til at kommunikasjonsmulighetene har ført til økt polarisering, splittelse, hat og mistro, eksploderer konspirasjonsteoriene, samtidig som tilliten til redaktørstyrte medier stuper. Fallende tillit fører til økt nasjonalisme, vaklende demokratier og frykt for at kunstig intelligens skal tilintetgjøre oss alle. Eller manipulere oss til at vi tilintetgjør oss selv.
Ny kald krig
Den pågående cyberkrigen mellom USA og Kina fortsetter å eskalere. Pandemien har ødelagt forsyningskjeder. Russland har gått til krig mot Ukraina. Israel kriger mot Hamas, og konfliktene i Midtøsten blir stadig mer omfattende. Samtidig skal store deler av verden i 2024 velge sine nye ledere. Valg som i stor grad vil bli avgjort av kommunikasjonen på internett, og som vil bli påvirket av deepfakes, kunstig intelligens og av all sin manipulerende kraft. Kraft som de får ved hjelp av de store amerikanske og kinesiske teknologiplattformene, og som ingen myndigheter ser ut til å ville regulere tilstrekkelig. Velkommen til den kalde krigen 2.0.
Så hva er løsningen?
En av dem kan være å flykte inn i Metaverset. Enten med Quest 3-brillene til Meta-Mark, som koster 7.000 kroner. Eller Tims sine AR-briller, Vision Pro, som sannsynligvis vil koste nærmere 50.000 kroner, om de noensinne blir lansert i Norge, før neste generasjon blir lansert, og da selvsagt til en mye lavere pris. Det ryktes om en ny versjon allerede, Apple Vision Air, som vil koste en tredjedel.
Alternativt kan du velge å legge internettets destruktive kraft bak deg og oppsøke naturen, med den helbredende effekten det har på både den psykiske og fysiske helsen. Men du må forte deg, for vi mennesker er i ferd med å ødelegge naturen også.
Du kan også satse på å bli med Elon Musk til Mars. Enten som et menneske, men om du lever lenge nok, vil hjernen og bevisstheten vår bli digitalisert, og da kan du heller lastes opp, og streames over til en humanoid android, som står og venter på deg som sin nye vert på Mars.
Uansett hva du velger å gjøre i tiden som kommer, vil jeg på det sterkeste anbefale at vi alle blir flinkere til å forberede oss på det verste. Det holder ikke lenger å kun planlegge for det beste.
Derfor er det avgjørende at vi har politikere som tar grep.
Dessverre ser det mest av alt ut til at de nøyer seg med følge situasjonen nøye.
Historien har dessverre også lært oss at vi ikke endrer oss før vi må.
Før vi står midt i krisen.
Derfor er bare å stålsette seg.
Eller grave seg ned i tide.
Lykke til.
