Slik skal jeg fortsette å engasjere og inspirere på scenen i 2025
Til tross for intensjoner om å regulere kunstig intelligens, avslører en grundig gjennomgang av EUs nylig vedtatte AI-lov alvorlige mangler i beskyttelsen av grunnleggende menneskerettigheter. Norske myndigheter bør våkne og adressere disse svakhetene, før det er for sent.
Kunstig intelligens er i ferd med å transformere måten vi lever, leker, lærer og jobber på. For å sikre at utviklingen og adopsjonen av AI-teknologi skjer på en trygg, ansvarlig og bærekraftig måte, har EU jobbet hardt for å innføre nødvendige reguleringer. Nylig ble AI-loven vedtatt. En grundigere undersøkelse av denne lovgivningen avdekker imidlertid betydelige mangler i beskyttelsen av grunnleggende menneskerettigheter, noe som bør bekymre norske myndigheter, som foreløpig har valgt å sitte passivt og observere EUs innsats for å skape et felles rammeverk for hele Europa.
Viktigheten av å beskytte grunnleggende rettigheter i AI
Det er ubestridelig at diverse AI-teknologier har potensial til å påvirke alle aspekter av våre liv. Ettersom teknologien modnes og blir mer adoptert, blir det stadig viktigere å prioritere beskyttelsen av grunnleggende rettigheter, inkludert personvern, likestilling, ikke-diskriminering og andre faktorer som utgjør grunnlaget for et velfungerende demokrati.
Begrenset beskyttelse av sårbare grupper
Sivilsamfunnsorganisasjoner har kjempet for sterke rettigheter og klare rettsmidler for personer som påvirkes av det EU har definert som høyrisiko AI-systemer. Dessverre kommer AI-loven til kort i å anerkjenne disse personenes rettigheter. Blant annet mangler loven en klar definisjon på hva som utgjør en «berørt person», noe som begrenser mulighetene for disse individene til å kreve erstatning for skader forårsaket av AI-systemer.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Industriens innflytelse på den nye AI-loven
En markant kritikk mot den nye AI-loven er den betydelige innflytelsen fra industrien. Den endelige teksten i lovgivningen inneholder flere smutthull og unntak som favoriserer industrien over beskyttelsen av grunnleggende rettigheter. Dette vekker bekymring for lovens evne til å regulere AI-systemer effektivt og redusere potensielle risikoer.
For å effektivt kunne beskytte grunnleggende rettigheter i konteksten av kunstig intelligens, trengs det sterkere sikkerhetstiltak innenfor AI-loven. Videre er anerkjennelsen av berørte personer og etableringen av robuste rettsmidler avgjørende for å håndtere eventuell skade forårsaket av AI-systemer.
Hva gjør Norge nå?
Selv om EUs AI-lov representerer et skritt mot regulering av AI-systemer, når den ikke opp til å sette en gullstandard for beskyttelsen av grunnleggende rettigheter. Manglene i tilgjengelighet, gjennomsiktighet, ansvarlighet og rettsmidler understreker behovet for ytterligere forbedringer. Ved å ta tak i disse problemene kan politikere sikre at AI-systemer opprettholder grunnleggende rettigheter og bidrar til et mer inkluderende og etisk digitalt samfunn. Det blir spennende å se hva våre egne myndigheter tenker om disse manglene og om de vil ta affære selv, eller om de fortsatt vil nøye seg med å «sitte på EU-gangen» i påvente av at Brussel-byråkratene gjør jobben for dem.