fbpx

Ingen bunn i sikte for avisen

Papiravisen har vært i «fritt fall» siden 2000 og bunnen er på ingen måter nådd. Fremover vil også nettavisen bli utfordret. Det vil blåse nordavind fra alle kanter.

Det er ikke lett å være journalist om dagen. Ikke er det lett å drive en avis heller – verken i papir- eller i digital form. Utfordringene har stått i kø i en årrekke, og utfordringene vil stå i kø i årene fremover også.

Snart bare pensjonister som leser papiravisen

Alderen på gjennomsnittsabonnenten av en papiravis øker for hvert år som går. Uoffisielle kilder har fortalt meg at det finnes flere over 90 år som abonnererer på enkelte lokalaviser, enn de under 30. Først var det riksavisene som merket overgangen fra papir til pixel, dernest kom lokalavisene etter, og nå er det magasinene som står for tur. I lille Norge er det rett og slett for mange riksdekkende aviser, og altfor mange lokale også vil jeg påstå. I følge MedieNorge sin oversikt for 2013 fantes det nesten 230 papiraviser i vårt lille land. Opplaget for disse avisene har i gjennomsnitt blitt redusert med over 30 prosent siden 2000. Fra et samlet opplag på 3,100,000 i 2000, til 2,230,000 i 2013. Det tilsvarer et opplag på rett under 10,000 for hver papiravis.

Jeg tør påstå at det fallet vil være «peanøtter» sammenlignet med den reduksjonen som vil komme i løpet av de neste tre til fem årene. Og i årene fremover er det ikke bare papiravisen som vil bli utfordret. Avishusene som sådan står ovenfor store utfordringer – og det vil potensielt gå hardt ut over journalistene og dermed journalistikken.

Sammenslåing og konsolidering

På samme måte som det foregår en kontinuerlig sammenslåing og konsolidering i næringslivet, og at sammenslåing av kommune-Norge ser ut til å være uunngåelig, vil det også være urealistisk å tro at ikke slike sammenslåinger også vil ramme det norske avismarkedet. Noen lokalaviser har allerede begynt å diskutere slike sammenslåinger, og flere vil komme etter – frivillig eller ikke. Samtidig ser vi også at Schibsted og de andre store mediehusene ruster opp satsningen på andre konsepter. Realiteten blir mer fokus på underholdning og nye inntektskilder, med den potensielle konsekvensen at det blir mindre tid og fokus på journalistikken – altså nyhetene, eller samfunnsoppdraget hvis du vil.

Les også: – Lite disrupsjon i norske medier

Med Internett, sosiale medier, mobiler med GPS og kontekstuell tilnærming til leseren trenger vi egentlig ikke lenger den lokale avisen for å lese lokale nyheter. Fremtidens lokalavis vil enkelt kunne være kuratert fra flere journalister – fra journalister som i stor grad vil jobbe som freelancere.

10 trender som vil prege avisbransjen fremover:

Les også: Dette er historien om aStory. Den lille bedriften som ble unnfanget i hodene til to av de seks mellomlederne i redaksjonen i Fædrelandsvennen.

Les også: Medialounge sin rapport om Content Marketing i Norge 2015

Les også: Netflix for journalistikk

Les også: Facebook spiser av trafikken

Les også: Er toget i ferd med å gå fra Schibsted

Les også: Norske medier er sin egen verste fiende

Les også: Advarer mot Facebook-jag

En ny mediehverdag

Marie Simonsen på Twitter

Marie Simonsen på Twitter

Færre aviser, færre journalister og nye inntektsmodeller. Bergen trenger nødvendigvis ikke to aviser for å formidle lokale nyheter, men Bergen trenger lokale journalister som formidler nyheter. Det kan like gjerne komme via nye kanaler og plattformer. Riktig bruk av teknologi og sosiale medier vil gjøre journalistene mindre avhengig av avisene for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Samtidig vil avisene bli tvunget til å tenke nytt – disruptivt. Den største kostnaden med å drive et avishus i dag kommer ikke fra å lønne journalistene sine, men fra det å trykke opp og distribuere papiravisene. For den tradisjonelle avisen står utfordringen i kø, mens for journalisten kan det fort bli ny vind i seilene.

Spør deg selv, er Marie Simonsen viktigere for Dagbladet, enn det Dagbladet er for Marie Simonsen?

photo credit: Newspapers and hot dogs via photopin (license)