Er det alltid Facebook og Twitter som er de sosiale nettverkene som utløser kjøp?
Toril Nag – Konserndirektør i Lyse Tele og styreleder i Altibox – stilte meg det spørsmålet på Twitter forleden dag, med henvisning til en bloggpost fra Harward Business Review.
Som HBR-bloggposten kommenterer så er det veldig mange toppsjefer som lurer på hvordan man best kan utnytte de sosiale kanalene til sin fordel. Her ville jeg – og vi andre i Geelmuyden.Kiese også lagt til et veldig viktig moment til det spørsmålet:
Hvordan kan virksomheter i dag utnytte de sosiale mekanismene til virksomhetens fordel – omdømmemessig, økonomisk og organisatorisk?
Svaret veldig mange vil komme med er at de sosiale nettverkene ikke er ment for å utløse kjøp, de er ment for å tilføre verdi som kundene dine er «på jakt etter». Den verdien kan for eksempel være knyttet til kundeservice, produkt- og tjeneste informasjon, nyheter, eventer og aktiviteter, ledige stillinger og veldig mye mer. Men til syvende og sist – satt på spissen – så handler det om kjøp og salg – utløst via forskjellige tiltak.
Så tilbake til spørsmålet – hvilke sosiale nettverk får dine kunder til å kjøpe?
Først og fremst er det viktig at de virksomheter, organisasjoner og bedrifter spør seg selv HVA det er de ønsker å oppnå ved å ta i bruk sosiale nettverk som Facebook, Twitter, LinkedIn, Google+ og andre. Dernest er det også like viktig å tenke på HVEM det er man ønsker å nå via de respektive sosiale nettverkene og videre HVEM det er som skal bidra med innholdet.
Like viktig er det også å ha en klar formening om HVOR de respektive målgruppene befinner seg og til sist HVORDAN vi skal gå frem for å engasjere de slik at det utløser et kjøp. Det siste viser seg gang på gang å være det vanskeligste, og er kanskje også årsaken til at veldig mange av oss ikke har tillit til hva bedrifter publiserer i sosiale nettverk. Innholdet ikke er tilpasset den eller de målgruppene man kanskje tror man ønsker å nå. Det er med andre ord avgjørende å ha et bevisst forhold til hvilke sosiale nettverk man bruker i forhold til hvem det er man ønsker å kommunisere med – som illustrert i modellen under:
Jeg utviklet denne modellen for å illustrere forholdet mellom HVOR innholdet blir publisert, HVEM som publiserer i forhold til HVEM man ønsker å nå ut til. HVILKE sosiale nettverk for hvilke målgrupper, og HVILKE verktøy man kan bruke for å overvåke varepraten og dialogen. Det er med andre ord ikke alltid riktig å bare «kaste seg ut i det» uten en skikkelig plan!
Altfor ofte ser vi det samme formelle og upersonlige innholdet som bedriftene publiserer på sine asosiale hjemmesider – hvor bedriftene først og fremst er opptatt av å prate om seg selv og sin egen fortreffelighet – bli publisert på sosiale nettverk. Om det er snakk om B2B eller B2C (bedrifter som selger til andre bedrifter eller forbrukere/consumers) spiller ingen trille – sosiale nettverk har tilrettelagt for at personer kan ha kontakt og dialog med andre personer. Da gjelder det å formidle et uformelt og personlig budskap – da gjelder det å snakke med og ikke bare til!
Konklusjon:
Hvilke sosiale nettverk som utløser kjøp er helt avhengig av hva virksomheten, organisasjonen eller bedriften selger. Det er også avgjørende at budskapet treffer målgruppen(e) med et innhold som tilfører verdi. For en bedrift kan derfor Facebook være det riktige sosiale nettverket for å markedsføre klær på tilbud, mens for en kunnskapsbedrift kan det for eksempel være riktig å bruke LinkedIn og Google+ for å formidle informasjon og kunnskap, slik at målgruppen faktisk blir beriket med nødvendig kompetanse og tillit til at nettopp den virksomheten er riktig for vedkommende å kjøpe fra.
I dag er det nok dessverre altfor mange som ikke har gjort hjemmeleksa si skikkelig og derfor kaster seg ut på Facebook i jakten på Likes, uten at man har gjort seg opp en formening om disse Liksene faktisk kommer fra de målgruppene man ønsker å nå frem til.
Det er altfor mange som glemmer å skaffe seg tilstrekkelig med innsikt som kan benyttes til å forfatte en god strategi før man setter i gang. I stedet går man rett på Facebook uten skikkelig mål og mening, og da blir også resultatet deretter:
Resultatløst!
