Gaza-engasjement fra influencere i sosiale medier koster mye

Den pågående krigen mellom Israel og Palestina, har igjen blitt et brennpunkt i samfunnsdebatten, og som alltid spiller sosiale medier en sentral rolle i hvordan informasjon spres og meninger dannes.

Nylig har en konflikt mellom influencerne Henrik Troy og Kristin Gjelsvik fått en del oppmerksomhet i norske medier. Gjelsvik har lenge uttrykt sin støtte til Palestina sosiale medier, noe som har resultert i tapte inntekter og følgere. Troy har på sin side kritisert Gjelsvik og andre influencere for å gjøre konflikten til en personlig sak og for å tjene penger på alvorlige temaer. Konflikten illustrerer både utfordringene og makten sosiale medier har i dagens samfunn.

TV2.no spurte om jeg ville uttale meg om saken og sendte meg følgende spørsmål på mail:

• Hva tenker du om saken?
• Hvordan kan det å ta side i en så kompleks sak påvirke en influensers jobb?
• Er det noe som er god eller dårlig PR i denne saken?
• Deler influensere støtteerklæringer på kanaler kun for å tjene penger på reklame, likerklikk og god PR?
• Ytterligere kommentar?

Siden 90 prosent av det jeg svarte ble klippet vekk, har jeg skrevet det om til denne artikkelen her.

Polarisert samfunnsdebatt med stadig færre deltagere

Når influencere tar stilling til komplekse og sensitive temaer, blir de veldig ofte utsatt for sterk kritikk, fra både redaktørstyrte- og sosiale medier. Jeg mener det er viktig å anerkjenne både deres rett til å ytre sine meninger og de potensielle konsekvensene av deres engasjement, som kan ramme dem økonomisk og emosjonelt. Dessverre har ordskiftet i sosiale medier de siste 10 årene blitt veldig hardt og preget av ytterpunkter, drevet frem av algoritmer som belønner engasjement. Og det er gjerne de de negative emosjonene i oss som engasjerer mest.

Å ta side i en kompleks sak kan påvirke en influencer på flere måter. For det første kan det påvirke deres følgerskare, hvor de risikerer å miste følgere som ikke deler samme synspunkt. For det andre kan det påvirke deres kommersielle samarbeid, da merkevarene kan være bekymret for å bli assosiert med kontroversielle temaer.

På samme måte som det kan oppleves problematisk for annonsører at en influencer reklamerer for sommerens badedraktmote midt mellom poster om krigen på Gaza, er det mange annonsører som ikke vil ha sin reklame innimellom artikler om konflikter i redaktørstyrte medier. Dette handler om at det kan slå negativt ut på deres merkevare, omdømme og salg, i tillegg til at ansatte kan oppleve at de også blir tatt til inntekt for influencerens standpunkt. Denne kompleksiteten kan følgelig føre til tap av inntekter, som i tilfellet med Kristin Gjelsvik.

All PR er ikke god PR

God PR i en slik situasjon handler om autentisitet og konsistens. Hvis en influencer genuint bryr seg om en sak og konsekvent har vist engasjement over tid, vil deres støtte oppfattes som mer troverdig. Dårlig PR oppstår når engasjementet virker opportunistisk eller når det oppfattes at influenceren bruker en alvorlig situasjon for personlig gevinst.

Transparens er også viktig; hvis et innlegg er merket som reklame, bør det være tydelig hvorfor og hvordan dette henger sammen med saken som diskuteres. Det kan også fort utvikle seg til dårlig PR når “hashtag-aktivister” går til verbalt angrep på andre influencere og opinionsledere eller kjendiser som velger å ikke være like aktive. I det siste har vi også vært vitne til kritikk mot de som faktisk ytrer seg, fordi de gjør det altfor sent og derfor oppleves det som «fake«, med beskyldninger om at de ikke har hjertet på riktig plass.

Litt sånn «damn if you do, damn if you don’t» som kun vil bidra til at færre våger å ytre seg, og hvor de få som blir igjen blir ytterpunktene – noe som er en direkte trussel mot ytringsfriheten og demokratiet som sådan. Dette vil også frastøte flere annonsører og ytterligere forsterke de økonomiske konsekvensene for influenceren.

Det er vanskelig å generalisere, men det er mulig at noen influencere kan bli motivert av muligheten til å tjene penger eller få økt oppmerksomhet. Samtidig er det mange influencere som genuint bryr seg om sakene de støtter. Det er viktig å se på historikken og konsistensen i deres engasjement for å vurdere motivasjonene deres.

Skepsis er sunt, men å automatisk anta dårlige intensjoner er skadelig og også et symptom på det digitale ordskiftet, hvor det går sport i å tolke alt i verste mening.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

«You are either with us, or against us»

Det er viktig å fremheve at det offentlige ordskiftet bør fremme respekt og dialog, spesielt i sosiale medier hvor tonen i økende grad preges av å være hard og polariserende. Influencere har en stor plattform og medfølgende ansvar, men de er også mennesker som kan bli påvirket av kritikk og negative tilbakemeldinger. Vi bør oppmuntre til en mer nyansert debatt hvor ulike synspunkter kan bli uttrykt uten frykt for hets eller tap av inntekter.

Ytringsfriheten er viktig, og den gjelder også i sosiale medier. Det er viktig å finne en balanse mellom å uttrykke sin mening og respektere andres rett til å gjøre det samme, eller til å ikke ville ytre seg i sosiale medier. Vi bør etter beste evne unngå å havne i et narrativ tilsvarende det vi så fra president George W. Bush etter terrorangrepet 11. september, hvor man enten var med eller imot Amerika.

Ved å fremme en inkluderende og respektfull debattkultur kan vi bidra til en sunnere offentlig samtale, der både influencere, annonsører og publikum kan delta uten frykt for hets eller økonomiske konsekvenser. På denne måten kan sosiale medier være en kraft for positiv endring og ekte engasjement i stedet for å forsterke splittelse og mistillit.

Det er i alle fall lov å håpe (selv om jeg innerst inne tror at det kun vil bli verre i tiden fremover).

Bilder: Midjourney