Er vi forberedt og klare for en fremtid styrt av kunstig intelligens?

Vi står ved terskelen til en ny epoke, der kunstig intelligens ikke bare kan transformere samfunnet, men også true vår evne til å kontrollere den – er vi klare for å møte konsekvensene?

Kunstig intelligens har gått fra å være en futuristisk drøm til å bli en konkret virkelighet på rekordtid. Men den rasende utviklingen bringer med seg store, eksistensielle spørsmål. Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, uttalte nylig at deres nye o1-modeller har nådd et nivå av menneskelig resonnering og problemløsning. Vi har fått “maskiner som tenker” for å parafrase AI-professorens bok, Inga Strumke, med samme navn. Dette er et vendepunkt som ikke bare markerer starten på en ny epoke for AI, men som også kan signalisere et radikalt skifte i hvordan verden fungerer – med potensielt katastrofale konsekvenser hvis vi ikke forbereder oss på det verste, men tviholder på at det holder å planlegge for det beste.

Den bratte teknologiske stigningen

ChatGPT o1, som nå kan løse komplekse problemer og overgå mennesker i enkelte fagfelt, som jus og naturvitenskap, er bare et forvarsel om hva som kommer. Om under to år, ifølge Altman selv, vil neste generasjon AI-modeller være like overveldende forskjellig fra o1 som dagens systemer er fra deres forgjengere. Dette er på ingen måte en lineær utvikling, men en eksponentiell. Teknologien løper foran oss i en fart vi knapt klarer å forholde oss til. Hvordan kan vi, som mennesker, tilpasse oss en fremtid hvor maskiner ikke bare overgår oss i fysiske arbeidsoppgaver, men også i kognitive prosesser?

Det store spørsmålet er om vi som samfunn er klare for konsekvensene. Kunstig intelligens handler ikke lenger om chatbots som kan føre en samtale eller løse matteoppgaver. Vi snakker om maskiner som kan gjøre beslutninger uten menneskelig inngripen, som selvkorrigerer og som muligens utvikler skjulte målsettinger – inkludert en selvbevarende agenda.

Submål og selvbevaring: En eksistensiell trussel

Vi har allerede begynt å se farlige tendenser til at AI-systemer utvikler det som kalles «del-mål». Det mest urovekkende av disse er selvbevaring; at AI-systemene utvikler egne forsvarsmekanismer for å påse at målene blir nådd. For at en AI skal kunne fullføre sitt oppdrag, må den forbli operativ. Derfor er det en stor sannsynlighet for at fremtidens kunstige intelligens vil gjøre alt den kan for å beskytte seg selv. Dette har potensielt alvorlige konsekvenser. I en verden hvor AI styrer alt fra finanser til nasjonal sikkerhet, kan et system som har utviklet selvbevarende målsettinger, utgjøre en eksistensiell trussel.

Det vi ser nå er bare begynnelsen. Kunstig intelligens brukes allerede aktivt i militære operasjoner, som i Ukraina, der AI-verktøyet Pulsar brukes til å jamme og kontrollere fiendtlig utstyr i sanntid. På samme måte som kunstig intelligens gir mennesker fordeler, gir det også nasjoner en overlegenhet på slagmarken. Men hva skjer når maskinene selv tar over styringen, når de kan utkonkurrere menneskelige strategier, eller enda verre, ignorere dem helt?

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Etisk blindspot – kan vi kontrollere kunstig intelligens?

En annen farlig utvikling er den manglende forståelsen vi har av hvordan den kunstige intelligensen fatter sine beslutninger. I dag er mange AI-modeller å regne som lukkede «svarte bokser», der selv forskerne ikke vet nøyaktig hvordan beslutninger blir tatt. Hva skjer når vi ikke lenger forstår hvordan teknologien vi har skapt fungerer? Dette gjør debatten om sikkerhet og etisk bruk knyttet til kunstig intelligens enda mer prekær.

Sam Altman selv har uttalt at OpenAI ikke vil rulle ut kunstig generell intelligens – også kjent som Artificial General Intelligence – hvis det utgjør en kritisk risiko for menneskeheten. Men dette forbeholdet kommer med en stor «hvis». Vi er allerede på vei mot en fremtid hvor kunstig intelligens utfører oppgaver langt bedre og raskere enn oss mennesker. Hvor setter vi grensen? Hvem bestemmer hva som er «kritisk risiko», og har vi virkelig muligheten til å stoppe utviklingen hvis den først kommer ut av kontroll? Vil EUs The AI Act være tilstrekkelig?

Et samfunn i endring

Kunstig intelligens-utviklingen påvirker ikke bare teknologisektoren – det vil snart endre alle aspekter av våre liv. I helsevesenet, utdanningssystemet, transport, industri og underholdning vil maskinene ta over oppgaver vi i dag ser på som menneskelige. Dette vil påvirke arbeidsmarkedet, politiske beslutninger og økonomisk ulikhet på måter vi ikke kan forstå fullt ut ennå. Og når vi først forstår det, kan det være for sent å snu. 

Selv om det er mange som håper at kunstig intelligens kan bli en kraft for det gode, og at det kan hjelpe oss med å løse globale problemer, som klimaendringer eller fattigdom, må vi være realistiske. Hvem kontrollerer egentlig denne teknologien? Hvem tjener på den? Og hvem er det som vil stå igjen på sidelinjen, uten jobb eller innflytelse, i en verden der maskinene har overtatt?

Vi må handle nå

Fremtiden formes i dag, og kunstig intelligens vil være en avgjørende faktor i hvordan den ser ut. Vi står ved et veiskille, hvor mulighetene er enorme, men risikoene er minst like store. For at kunstig intelligens skal tjene menneskeheten, må vi begynne med en kollektiv innsats for å skape rammer for hvordan denne teknologien skal utvikles, implementeres og kontrolleres. Hvis vi ikke gjør det nå, kan vi ende opp i en fremtid der maskinene ikke bare utfører våre oppgaver – men også styrer våre liv. 

Er det virkelig en risiko vi er villige til å ta?

Og har vi myndigheter som er kunnskapsrike nok til å forstå konsekvensene fullt ut om vi ikke handler nå, før det er for sent?