
Kvinner dominerer i sosiale medier og den nye trenden er at de heier på hverandre – Det kan vi da ikke «Like»!
Det må være frustrerende å være kvinne. Satser du ikke på karriere er du en taper, undertrykt av din mann, din oppvekst eller miljøet rundt deg. Går du for en karriere, skal du ha dårlig samvittighet for barna som forsømmes, huset som ikke er «shiny» eller kroppen som ikke er 100% «tight and fit«. Det er alltid noe å ta kvinnen for, og skulle flere kvinner finne hverandre, som mange gjør via sosiale medier – så må de for guds skyld ikke finne på å heie på hverandre, for da blir andre kvinner stående i skyggen av den positiviteten noen strør om seg med. Da kommer de spisse albuene frem, da skal fremsnakking gå på bekostning av kritikk og dialog. For en kvinne er alt enten rosa eller svart, for forretningskvinner kan jo saktens ikke heie på hverandre, eller kan de det?
Slik «hurrastemning» blir det selvsagt kritikk av. Vi skal ikke heie for mye på hverandre i Norge – så fremst det ikke handler om idrett selvsagt. Jeg vil fortsette å heie på den saklige og positive dialogen. Kritikk og uenighet skal man selvsagt ha rom for, men den behøver ikke å vike for saklighet av den grunn. Er man nødt til å være naiv fordi man er positiv, jeg tror ikke det og det tror ikke Astrid Valen-Utvik heller. På sin blogg skriver Astrid blant annet:
Jeg har et grunnleggende positivt livssyn. Jeg liker å fokusere på det som er bra, fremfor det som er mindre bra.
Jeg har nok ikke et like grunnleggende positivt livssyn som Astrid, men jeg forsøker etter beste evne å fokusere på det som er bra. Fokusere på det som gir energi, fremfor det som tar….Det samme gjelder i sosiale medier også. Hvis kvinner finner hverandre gjennom sosiale medier og kan bruke disse fantastiske kanalene til å nettverke, kommunisere, lære, motivere, inspirere og heie hverandre frem så skal vi først og fremst applaudere det fremfor å kritisere det. Tror til og med mange menn burde lære av det her, for der hvor «kunnskap er makt» var gjeldende før, er «deling av kunnskap den nye maktfaktoren».
Frykt for deling?
En av mine bekjentskaper som kommer som følge av sosiale medier, Twitter og felles interesse og glød for god kommunikasjon, deling, raushet og det å kunne heie på hverandre er Kathrine Aspaas. Hun har skrevet og sagt mye om raushet, og i bloggposten «Heia, heia, heia!!!» treffer hun som alltid spikeren på hodet:
Når vi forbeholder oss retten til å hoppe opp og ned og klappe i hendene i pur glede over folk vi digger – når vi roper Braaaaaaaa!!! og drysser små hjerter inn i økonomifaget i mediefaget – i kjernefysikken – i hjerneforskningen – i politikken. Ja, da går det åpenbart i ball for mange som ønsker språket og kommunikasjonen uforandret.
Som en kommunikasjonsrådgiver sier det seg selv at jeg liker å jobbe med kommunikasjon. Ikke kommunikasjon for kommunikasjonens skyld, men for de endringer kommunikasjon kan bidra med. Om det handler om ledelse, salg, markedsføring, kundeservice, HR, kunnskapsutveksling, relasjonsbygging, kulturendring, innovasjon, etc så er det lite som skjer uten kommunikasjon. Mange av disse endringene skjer gjennom sosiale medier hvor det kommuniseres flittig på kryss og tvers av kanaler, aldersgrupper, industrier, byer, landegrenser, kulturer og problemstillinger. Kommunikasjon som «heier» og som driver kommunikasjon og kunnskap fremover – ikke nedover eller bakover. Man heier ikke folk bakover, men fremover!
Les også: Uten kommunikasjon kan ikke ledelse finne sted
Kvinner mer opptatt av kommunikasjon enn menn?
Jenter dominerer i sosiale medier, med ett unntak – de er ikke flest på LinkedIn, der er det flere menn som deltar for å «flashe» sin egen CV og styrke sitt eget nettverk. Kvinnene regjerer derimot på Facebook, Twitter, Instagram, Pinterest med flere, og de dominerer gjennom hvordan de liker, samtaler, deler, engasjerer – og heier på hverandre.
For kort tid siden var jeg foredragsholder på Webforum. Der var de fleste kvinner. Denne uken her skal jeg holde et foredrag på Avfall Norge sin kommunikasjonskonferanse. Av 60 deltagere er kun 7 menn. Sosiale medier, digitale kanaler, markedsføring, reklame, kommunikasjon – mellom 70 og 90 prosent av de jeg foreleser for eller workshopper med, er kvinner når jeg tenker etter. Er det bare kvinner som er opptatt av kommunikasjon, liker menn best å informere – for da beholder de kontrollen og kan hegne om egen posisjon og kunnskap? «Kunnskap er makt…», var det ikke så?
Eller er det bare jeg som dukker opp der hvor det er nesten kun er kvinner som deltar? Er det slik at det er kvinner som er mest opptatt av kommunikasjon og at det er derfor kvinnene dominerer i sosiale medier, for der kan de kommunisere enda flere og enda bedre? Hvis kommunikasjon er en forutsetning for ledelse og kommunikasjon i større grad finner sted i sosiale medier, hva vil det ha å si for morgendagens ledere og ledelse? Og vil det ha å noe å si om kvinnens fremtid som morgendagens nye ledere? Er menn redd for å miste ansikt og posisjon, stå i skyggen av kvinner som vinner?
Heie på er bedre enn å hegne om….
Jeg heier på alle jeg synes gjør en god jobb eller innsats, og som deler sine tanker, refleksjoner og ideer. Jeg heier på de som deler av sin kunnskap og innsikt og som hjelper andre frem. Jeg heier på alle de som deltar og diskuterer og som gjør det uselvisk. Jeg heier på alle de som bruker sosiale medier som den fantastiske samhandlingsplattformen det er som gjør avstander, tidssoner og forskjeller mellom kulturer mindre viktig. Jeg heier på de som bidrar til at min og din hverdag blir bedre. Jeg heier på de som er positive, selv om de er uenige. I dag heier jeg på langt flere kvinner enn menn, for det er rett og slett flere kvinner å heie på!
Jeg heier på kvinnene i sosiale medier og er ikke flau for å innrømme det. Jeg har fortsatt tro på at det er bedre å heie på enn å hegne om.
«Sharing is caring» / #RauseMenn