Tenk utenfor boksen. Kom deg ut av komfortsonen. Oppsøk det ukjente. Kjenn på din egen frykt. Se alltid fremover. Vær nysgjerrig. Hold fast, hold ut.
Det mangler ikke på råd, når det kommer til å holde seg aktuell, relevant, nytenkende og sulten. Når det handler om å «overleve». Ikke minst når det er eksterne faktorer som truer. Som for eksempel en pandemi.
Over 7 år som selvstendig næringsdrivende
Nå har jeg så vidt begynt på mitt 8 år som selvstendig næringsdrivende. Noen år bedre enn andre. De to siste definitivt ikke de to beste. Ikke når du lever av å stå på scenen. Ikke når det du elsker mest er å stå på scenen. Av og til har jeg vært inne på tanken om å legge ned selskapet. Ikke fordi jeg har ønsket det, men fordi det kanskje måtte komme dit. Hvis du skal være med på å forsørge deg selv og familien din.
Men også hvis det kommer dit at de fleste tankene dine blir negative. Hvis alt du tenker på tar og ikke gir deg energi.
Da forsurer du ikke bare ditt eget liv, men alle andre rundt deg også. Mest av alt dine aller nærmeste.
Kom deg ut. Kom deg vekk!
«Løsningen» for min del, og da tenker jeg mest av alt på det mentale, var å komme seg ut. Vekk fra hverdagens utfordringer, forventninger og press. Vekk fra realiteten egentlig. Viruset. Pandemien. Nedstengningen. Frafallet av alle foredrag og konferansier-oppdrag. Ut i skogen, ut mot vannet, eller opp i fjellheimen, hvor det var helt andre utfordringer å tenke på.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Da jeg dro ut i Sørkedalen, en tidlig mai-dag i 2020, for å overnatte i telt for første gang i mitt liv alene, hadde jeg egentlig ingen ide om hva som ventet meg. Alt var egentlig nytt og ukjent. Jeg var «ute av boksen» og godt utenfor min egen komfortsone. Samtidig følte jeg meg uendelig fri. Mentalt. Og jeg kjente på en ny giv og glede. Gleden av å gjøre noe totalt annerledes. Gleden av å bli venn med en natur som alltid hadde vært der, men aldri blitt brukt før. Og gleden av å oppdage at disse turene kunne brukes til noe fornuftig, rent arbeidsmessig.
Teknologi og natur
Det ble starten på «Teknologi og natur»-serien på min YouTube-kanal. Det ble starten på det å bruke video i større grad til å fortelle historier. Det ble starten på det å ta i bruk forskjellige teknologi-produkter, apper og tjenester til å fortelle historier. Det ble også starten på en «reise» som handlet om å oppgradere opplevelsene, men ikke minst «pushe» mine egne grenser. Søke etter nye utfordringer. Utfordre min egen komfortsone.
Men ikke mer enn at det var (forholdsvis) trygt.
Det er nesten litt flaut at det måtte en pandemi til for at jeg skulle «finne» naturen og så legge min elsk på den. Det er nesten litt flaut at jeg ble 48 år før jeg opplevde Lofoten for første gang i mitt liv. Samtidig er jeg evig takknemlig for at jeg fant en slags redning for min egen del i disse naturopplevelsene.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Torsketunga, men ikke lenger
11. september 2001 kommer jeg aldri til å glemme. Ei heller hvor jeg var da det skjedde.
11. september 2021 kommer jeg heller aldri til å glemme. Da min gode venn Rikard Brobeck og jeg var i Lofoten sammen, og hadde bestemt oss for å gå ut på Torsketunga.
Navnet og stedet dukket opp for oss begge noen måneder tidligere, da vi hadde «besteget» Festvågtinden. På toppen av tiden, med en fantastisk utsikt over Henningsvær, spurte et par vi kom i snakk med om vi visste hvor Torsketunga var.
Vi hadde aldri hørt om stedet. Og det hadde nesten ikke Instagram heller.
Mens det er nærmere 6.000 bilder og videoer på Instagram med #Festvågtinden, er det kun snakk om 46 bilder av #Torsketunga.
Og det er kanskje ikke så rart. Selv om stedet ikke er langt unna Festvågtinden.
Aldri før, i alle fall ikke som jeg kan huske, har jeg vært så langt utenfor min egen komfortsone.
Ikke kan jeg huske å ha vært like redd heller.
Samtidig som jeg (nesten) aldri har følt meg like levende.
Her var virkelig Hans Geelmuydens råd og slagord, «hold fast, hold ut» i sitt rette element.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nå som pandemien snart kan se ut til å være et tilbakelagt kapitel og samfunnet er i ferd med å åpnes igjen, så kan det også se ut som at jeg har nådd så langt utenfor min komfortsone, at jeg bør stoppe.
Ikke stoppe å gå ut på nye turer, men kanskje ikke søke enda større utfordringer. I alle fall ikke enda farligere utfordringer. For min egen del, men ikke minst med tanke på min familie og mine venner.
Jeg skal definitivt fortsette å søke nye utfordringer, fortsette å tenke utenfor boksen, utfordre min egen komfortsone og være nysgjerrig.
Jeg vil fortsatt ta med meg ny teknologi og nye produkter ut på tur. Og mange nye turer skal det bli.
Til neste tur må jeg blant annet ha funnet en god løsning for å filme med enten mitt Insta360 One X2- eller GoPro Max-kamera, uten at jeg trenger å holde det selv, når jeg skal forsere utfordrende partier i fjellet.
Det irriterer meg nå at de mest krevende partiene på vei til Torsketunga ikke ble dokumentert, fordi jeg måtte først og fremst konsentrere meg om å komme meg trygt fra punkt A til B.
Enda bedre på å fortelle historier
Fremover håper jeg at jeg kan utvikle meg til å bli enda bedre på å fortelle gode historier gjennom video-kameraet; det være seg fra en smarttelefon, 360-kamera, drone eller andre nye og spennende produkter som fremtiden vil bringe. At jeg utvikler bedre forteller-teknikker. Tenker mer på manus og regi. På anslaget. På musikken. På overgangene, osv.
Samtidig som jeg ikke går glipp av opplevelsene, der og da.
Men ikke minst, håper jeg at det lyset som jeg nå ser i tunnelen. Lyset av at samfunnet åpnes igjen, og at jeg kan gjøre mer av det jeg elsker mest av alt å gjøre i mitt daglige virke; stå på scenen som foredragsholder og konferansier.
Kanskje til og med holde et foredrag om akkurat det her. Om disse opplevelsene, men også om hvordan jeg bruker teknologi for å fortelle mine historier.
Hold fast, hold ut.
