Kanskje IKT-Norge skulle utviklet et integreringsprogram for digitale innvandrere? Et sertifiseringsprogram som kvalitetssikrer at vi ikke blir stående igjen på perrongen.
– Endringene kommer raskere enn våre prognoser, hører og leser jeg ofte. Digitaliseringen av næringslivet og innenfor det offentlige blir viktigere enn noensinne for å holde tritt med både økende krav fra kunder og publikum, men ikke minst for å holde følge med konkurransen fra et stadig større marked, som følge av Internett og sosiale medier. Derfor holder det ikke å lære kidsa å kode. Digitale innvandrere må bli digitalt integrerte for å takle den digitale transformasjonen.
Lær kidsa å kode
De aller yngste skal nå begynne å kode på barneskolen. Disse barna er ikke bare digitalt innfødte, men blir også digitalt integrerte omtrent samtidig med morsmelken. De vokser opp med teknologi, og vil ikke skille mellom offline og online slik vi eldre gjør. Millennium-generasjonen er digitalt innfødte. Internett, smarttelefoner og sosiale medier er en selvfølge. Mobilen blir i mindre grad brukt til å snakke i, mest av alt til annet annet.
Digitalt integrasjonsløft
For «oss» litt eldre, står det derimot litt tøffere til med. Vi husker fortsatt hvordan det var både før Internett, smarttelefoner og sosiale medier. Vi som er digitale innvandrere har derfor også titt og ofte behov for å snakke om hvordan det var før – når vi dro på ferie og tok med oss analoge fritidssysler som Yazzy, papirbøker og FM-radio.
Mange av oss digitale innvandrere har derimot blitt godt integrert inn i dagens nye digitale hverdag. Noen til og med helt frivillig, mens andre har tilpasset seg etterhvert som digitaliseringen av omgivelsene har utfordret virksomhetens overlevelsesevne og konkurransekraft. Fortsatt er det derimot mange som kvier seg for å bli integrert. Som nekter å forholde seg til realiteten – og som møter ny teknologi med motstand. Digitale innvandrere som nekter å la seg integrere.
«Adapt or die»
Dette er ikke bare et norsk fenomen. Det er globalt anliggende. I USA snakker blant annet den forhenværende toppsjefen i Cisco, John Chambers, at så mange som 40 prosent av dagens virksomheter vil være borte om 10 år, fordi de ikke vil evne å transformere virksomheten til å bli digital.
Toppsjefen i den amerikanske giganten, AT&T, Randall Stephenson, tar digitaliseringen på alvor, og har innført et ambisiøst utdanningsprogram for alle ansatte. Målsetningen er å lære de å kode og forstå all data som blir generert gjennom deres produkter og tjenester.
– Ansatte som ikke bruker fem timer i løpet av en uke på å «lære seg Internett» vil gå ut på dato, mener Stephensen.
Det betyr ikke at ansatte som ikke bruker fem (eller ti timer) i uken på å bli «digitalt integrert» vil miste jobben. Samtidig har han gjort det klart og tydelig at de ansatte må tilpasse seg den virkeligheten de er en del av. Og den virkeligheten endres i et økende tempo på grunn av teknologi. For teknologien venter ikke på den som ikke kom tidsnok til toget. – Hvem har skylden for at Norge står igjen på perrongen, spør Bente Sollid Storehaug på sin blogg.
I Norge har vi også mange digitale innvandrere som ikke er godt integrert. Som ikke vil endre seg. Som ikke vil tilpasse seg en stadig mer digital hverdag. En hverdag som de digitalt integrerte og -innfødte tar for gitt. De finnes i norske styrerom og i lederposisjoner. De må også hjelpes – helst frivillig, og til nød med tvang. Digital forståelse bør være en selvfølge om man skal lede et selskap eller en person inn i fremtiden!
Lær av kidsa. Tilby integreringskurs for digitale innvandrerne
Kanskje IKT-Norge burde utviklet et integreringsprogram for digitale innvandrere? De kunne samarbeidet med blant annet NHO og Virke, og innført et påbudt program for alle som som sitter med norske styreverv og lederansvar. Et sertifiseringsprogram som kvalitetssikrer at vi ikke blir stående igjen på perrongen. At vi ikke blir en del av de 40 prosentene som ikke klarer overgangen til en digital hverdag.
Bloggposten stod først på «trykk» i Aftenposten 17. februar 2016
