Det er litt rart å tenke på at det måtte en verdensomfattende pandemi for at QR-koden skulle bli «populær» igjen.
Elsket, utskjelt, glemt og tatt frem igjen
Årets sommerferie til Hellas handlet i stor grad, hvis jeg ser kun på det teknologiske aspektet, om QR-koder.
«Alle» krevde QR-koder. Det er QR-koder på boarding-kortene til SAS. Det var QR-koder på Covid-sertifikatene våre, som vi måtte vise frem da vi sjekket inn på Gardermoen og som skulle vises frem da vi landet på flyplassen i Athen. Sammen med en QR-kode som de greske myndighetene hadde sendt oss på e-post, kvelden før avreise, etter at vi hadde registrert oss for å få tillatelse til å feriere på de greske kykladene.
Og jeg mottok også en ny QR-kode fra de norske myndighetene etter at jeg hadde registrert meg for hjemreise.
Under ferien i Hellas skannet vi også QR-koder til forskjellige formål. På restauranter var det QR-koder for å laste ned menyen. I villaen vår på Milos – Athina Milos Suites – var det QR-koder for å laste ned diverse guider til hvilke strender vi burde besøke, restauranter, leiebilselskaper, de beste strendene og mye mer. I tillegg til at de brukte QR-kode til å få tilgang til det trådløse nettverket, samt forslag til hva vi kunne bruke vår personlige assistent til, som var basert på Amazon Alexa.
Ferje-billettene våre med SeaJet var også basert på QR-koder, som ble skannet før vi ble sluppet ombord.
Kort fortalt; QR-koden var «the shit». Og det var det i alle fall 10 år siden sist den var.
Slik får du aktivitetene dine til å skille seg ut
Overskriften over stammer fra den første artikkelen jeg skrev om QR-koder. Det var tilbake til desember 2010. Noen måneder senere skrev jeg «Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder«. Den gangen måtte du laste ned egne apper for å kunne lese av QR-kodene. Android var først ute med å integrere skanning av QR-koder i deres foto-app, mens Apple ventet helt til 2017.
Her «hjemme» døde interessen for QR-koden raskt, mens den levde videre i Asia og da spesielt i Kina, hvor den brukes til «alt».
QR-koden eldre enn «internett»
Visste du forresten av QR-koden dukket opp før internett-leseren? Den dukket opp allerede i 1994, i et datterselskap til japanske Toyota, som brukte den til å spore bildeler som flyttet seg rundt på de forskjellige produksjonslinjene.
Det samme datterselskapet gjorde teknologien tilgjengelig for alle og ikke lang tid etter begynte diverse markedsførere å ta den i bruk, på alt fra reklameplakater, med mer, blant annet for å la oss slippe bryet med å skrive ned en URL. Til for eksempel en stillingsannonse, slik KPMG gjorde på Gardermoen tilbake til 2011:
Mye friksjon til å begynne med
Ikke alle tenkte like «smart» når det kom til QR-koder. Jeg husker spesielt en QR-kode som ble plassert i svingdøra inn på Gardermoen når man ankom med Flytoget. Eller reklameplakater plassert på T-banevogner og bak på busser.
Ikke spesielt smart med tanke på at vi måtte først
- finne frem mobilen,
- åpne den,
- plukke frem QR-kode-appen og så
- ta et bilde, for at QR-koden skulle ta oss videre til den aktuelle nettadressen.
- Kanskje ta et bilde til, fordi det første bildet ble uklart og så
- irritere seg over at ingen av de andre bildene var gode nok til å ta deg videre til den aktuelle URL-en
- og da hadde bussen (bokstavelig talt) gått.
Med en stor terskel for å kunne lese av QR-koder og lite gjennomtenkte QR-annonser, var det kanskje ikke så rart at QR-koden «forsvant».
Og det var vel heller ingen som savnet den heller.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nesten ingen QR-interesse
Ifølge Retriever ble «QR-kode» nevnt kun 129 ganger i norske medier i 2011. Under «toppåret» 2012 økte omtalen til 584 ganger, før QR-koden slo seg til ro med et gjennomsnitt på rundt 300 ganger frem til 2020. Da brøt pandemien ut og QR-koden fikk en ny sjanse da vi ikke skulle ta på noe som helst som kunne føre til økt smitte. I tillegg hadde vi for lengst fått 4G, bedre smarttelefoner og Apple hadde i tillegg integrert QR-kode-avleser i sin foto-app.
I tillegg hadde kameraene på smarttelefonene våre blitt såpass gode også, at det å lese av en QR-kode, selv med lite lys, fungerte knirkefritt hver gang.
Kilde: Retriever
QR også etter pandemien?
Så langt i 2021 har norske medier omtalt QR-kode snart 2.000 ganger og vi har fortsatt et godt stykke igjen før vi teller 2022. Juni representerer «peak» i så måte, noe som sikkert skyldes alle artikler som ble skrevet om koronasertifikater inn mot årets fellesferie.
Vil QR-koden dø ut her til lands med pandemien, eller vil vi følge i fotsporene til Kina og inkludere QR-koden som kontaktløs betalingsmetode og veldig mye mer? Vil restaurantene fjerne QR-koden på bordet for at du og jeg skal lese menyen deres på vår smarttelefon, eller vil QR-koden bli en større del av den «neste normalen»?
Skannet du QR-koden over?
