Å ta eierskap over fremtiden – Derfor har jeg valgt å stå i jobben under skilsmissen
Jeg omfavner først og fremst den teknologien som gir meg anledning til å leve mer av livet mitt i den fysiske verden, og ikke i den virtuelle.
Teknologiutviklingen i løpet av de siste 15 til 20 årene har virkelig endret måten vi lever, leker, lærer og jobber. I tillegg har vi som mennesker nådd nye høyder i forståelsen og manipulasjonen av den fysiske verden. Fra nano-teknologiske innovasjoner, til den rivende utviklingen av kunstig intelligens, har teknologi og digitalisering revolusjonert vårt daglige liv og næringsliv. Samtidig har det også påvirket og utfordret vår egen oppfattelse av hva det betyr å være et menneske og hvilken plass vi har i universet.
Nærkontakten med naturen kan ikke erstattes digitalt
For mitt vedkommende er teknologiutviklingen i ferd med å avsløre et aldri så lite paradoks. Et paradoks som for alvor begynte å utspille seg for meg i 2020: Desto mer vi hengir oss til den digitale verden, desto mer blir vi å lengte etter det analoge, det naturlige, det fysiske ekte.
Kan det tenkes at for hvert teknologisk fremskritt, vokser det frem et speilvendt bilde som forsøker å vise oss hva det virkelig betyr å være menneske og menneskelig? I mitt tilfelle handler den analoge søken om å oppsøke naturen, på naturens premisser. Og når sant skal sies legger jeg jo ikke alt det digitale bak meg. Jeg tar alltid med meg teknologi på mine turer i naturen slik at jeg kan gjenfortelle opplevelsene mine i etterkant.
Det å nå en ny fjelltopp gir meg en god følelse av mestring. En lengre tur i skogen gir meg en opplevelse av ro og fornyelse. Og ved å overnatte i en spartansk hytte, eller enda bedre, sove i et telt, opplever jeg å komme i en nær kontakt med naturen som ikke kan erstattes av noe digitalt alternativ.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
Analoge opplevelser engasjerer digitalt
Vi mennesker har en grunnleggende kobling til naturen, selv om det nok er mange unge som er født og oppvokst med asfalt under føttene og med en smarttelefon i hånda, som ikke føler koblingen like kraftig. For min del måtte jeg gjenoppdage koblingen, og det er jeg i dag utrolig glad for.
Og gjennom å filme, skape og dele videoer fra mine naturopplevelser, håper jeg å inspirere andre til å skape sine egne analoge opplevelser. Det å være ute i naturen og oppleve det enorme mangfoldet av inntrykk, fra de små fuglene til de majestetiske fjellene, gir meg en følelse av takknemlighet og respekt, samtidig som jeg blir veldig bevisst på min tilstedeværelse.
Det er ute i naturen jeg får et bedre perspektiv på hva det betyr å være et levende menneske, og det er også her jeg virkelig setter pris på hvor heldig jeg er som lever akkurat nå. I en tid som kan, men ikke bør reduseres, til nuller og enere. Et liv som bør leves til det fulle analogt, blant annet fordi teknologien har gjort det mulig å bli inspirert digitalt.
Meningen med livet er ikke å overgi seg til teknologien
Hva som er meningen med livet, har alltid vært det mest naturlige spørsmålet. Personlig har jeg ingen tro på at vi står i sentrum av universet og at vi er plassert her for et større formål utover det å leve livet. Og det ene livet vi blir tildelt, tror jeg er bedre levd ute i den analoge naturen, enn med krummet nakke over en digital dings. Eller enda verre; med et par digitale-briller dratt ned over øynene våre.
Jeg nekter å tro at meningen med livet er å overgi seg til teknologien. Til det mener jeg at våre analoge forbindelser til hverandre og til naturen, vår evne til å føle, drømme, oppleve, skape og elske, overstiger alt det teknologien kan gi oss. Samtidig er jeg utrolig glad for alt det fantastiske som teknologiutviklingen gir oss.
Ikke enten, eller, men både og
Teknologiutviklingen endrer også måten vi lever, leker, lærer og lever på veldig mange fantastiske måter jeg aldri ville vært foruten. Det behøver derimot ikke bety at vi skal miste kontakten med den naturlige, fysiske og analoge verden rundt oss. Tvert imot, for det er i de analoge øyeblikkene ute i naturen, når jeg er 100 prosent analogt til stede og fri fra alle de digitale forstyrrelsene, at jeg føler meg mest levende.
Og det er også i de øyeblikkene jeg blir oppmerksom på hva jeg mister når jeg lar meg selv oppslukes av smarttelefoner og andre digitale enheter. I vår søken etter meningen med livet, er det ikke i de digitale “dingsene” vi vil finne svaret, men heller i den menneskelige opplevelsen av det analoge livet.
Teknologiutviklingen har for lengst bevist at den kan forbedre livene våre på mange måter, men det er fortsatt opp til oss å sikre at vi bruker den klokt, slik at den ikke fortrenger, men heller forsterker det som gjør livet virkelig verdt å leve.
Den underliggende meningen med livet, tror jeg ikke du finner i de mest avanserte teknologiske nyvinningene, men heller i de mest grunnleggende menneskelige opplevelsene. Som det å oppleve den dype forbindelsen vi mennesker deler med hverandre analogt og de følelsene som vi får når vi er i skikkelig kontakt med naturen rundt oss.
Derfor vil jeg først og fremst omfavne teknologi som gir meg mer tid til å leve i den fysiske verden, ikke i den virtuelle.