Alene, men ikke ensom

I en digitalt tilkoblet verden føler vi oss stadig mer ensomme, til tross for konstant interaksjon. Jeg drar ut i naturen for å oppleve den transformative kraften i det å være alene og tilstede, og har aldri følt meg mindre ensom.

Likes og hjerter fungerer som falsk kjærlighet

Hverdagen starter og slutter med mobilen for de fleste av oss. Vi er mer eller mindre 100 prosent tilgjengelig ved hjelp av smarttelefoner og sosiale medier, og omringet av en kontinuerlig strøm av digitalt innhold og menneskelig interaksjon. Vi er prisgitt å aldri kjede oss, alltid ha noen å konversere med, alltid noe nytt å se, lese eller høre på.  Vi fyller stadig mer av tiden vår med å se på andres liv, hvor vi liker eller misliker deres liv og opplevelser. Samtidig som vi frivillig gir fra oss vårt privatliv i bytte mot synlighet og anerkjennelse, har vi aldri følt oss mer ensomme. Følgere, hjerter og likes kan gi oss en falsk følelse av kjærlighet, tilhørighet og forbindelse, men det kan ikke erstatte ekte og dypere forbindelser. Det å være konstant koblet til teknologi kan føre til en følelse av å være ensom og isolert, fordi vi mister kontakten med oss selv og de virkelige interaksjonene rundt oss.

Det å være alene er en frigjørende opplevelse

Ensomhet kan også oppstå som et resultat av å være i konstant kontakt med andre. Vi blir distrahert fra vår egen tilstedeværelse og de ekte øyeblikkene i livet. Når hverdagen fylles med innhold og interaksjon til alle døgnets tider, går vi glipp av å være alene med våre egne tanker og reflektere over våre egne behov og ønsker. Det å føle seg ensom kan være et tegn på at vi trenger å være litt alene for å pleie oss selv og for å reflektere over sitt eget liv. Det kan være akkurat det du trenger for å koble av den digitale og den ytre verden, slik at du klarer å koble deg til din indre. 

I motsetning til ensomhet kan det å være alene være en frigjørende opplevelse. Det å ta seg tid til å være alene har gitt meg muligheten til å kjenne på det å være virkelig til stede i øyeblikket. Det har gitt meg tid og rom til å utforske mine egne tanker og følelser, og på den måten komme i tettere kontakt med mine indre behov. Min opplevelse de siste årene av å dra ut på naturopplevelser alene, har ikke bare gitt meg en dypere forbindelse og takknemlighet til naturen, men også gitt meg en ny måte å finne inspirasjon til livet generelt, lade batteriene som det så pent heter, gjennom å føle på en helt annen indre ro som har gjort meg mye mer takknemlig for det livet jeg får lov til å ha sammen med min familie og mine venner.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Fylt med takknemlighet etter en uke alene på Islands storslåtte natur

I månedsskiftet juni/juli vandret jeg alene gjennom den storslåtte naturen på Island i nesten en uke, nesten fri for forstyrrelser fra skjermer og sosiale medier. På mine vandringer var alltid mobilen i flymodus. Den ble kun brukt til å fotografere og filme opplevelsen. Da teltet var satt opp og maten fortært for kvelden, brukte jeg først litt tid på å redigere et par bilder, som jeg så delte på Instagram. Det som slo meg var de mange spørsmålene om jeg ikke følte meg ensom. Jeg kjente på mange følelser i løpet av den uken, både positive og negative, men ikke en eneste gang kjente jeg på følelsen av ensomhet. Tvert imot satt jeg igjen med en dyp følelse av tilstedeværelse og takknemlighet. Takknemlighet for at min kone lar meg dra på slike alene-turer. Takknemlighet for at jeg har verdens fineste familie. Takknemlighet for at jeg elsker jobben min. Takknemlighet for livet. Og ikke minst følte jeg på en takknemlighet for at jeg ikke fikk med meg så mye av alt det andre som skjer i verden, som andre mennesker liker, kommenterer og deler i sosiale medier. 

En transformativ kraft

Det jeg til syvende og sist kjente på, var den transformative kraften av å være alene og i ett med naturen. Gjennom mine vandringer, som strakte seg over en lengde på 93 kilometer, fra Landmannalaugar til Skogar, fikk jeg virkelig oppleve hvordan mine egne sanser skjerpes uten de evinnelige distraksjonene fra teknologi. Det gjorde det mulig for meg å bli inspirert og imponert over de mange majestetiske fjellene, elvene, fossefallene og den endeløse horisonten av islandske vidder og månelignende landskap. Det å gå timesvis alene i naturen ga meg både tid og rom til å reflektere over mitt eget liv og arbeidsliv. Uten påvirkning og forstyrrelser fra sosiale medier har det vært fryktelig enkelt å lytte til mine egne tanker og følelser. 

Ta kontroll over egen ensomhet ved å være alene

Det er viktig å skille mellom det å være alene og det å føle seg ensomme. Å være alene kan være en bevisst og styrkende handling, mens ensomhet kan være et resultat av manglende forbindelse og tilhørighet. Vi kan ta kontroll over vår egen ensomhet ved å skape sunne og meningsfulle forbindelser med andre, både i den digitale verden og den virkelige verden. Samtidig kan vi omfavne muligheten til å være alene, for å finne indre ro, selvrefleksjon og en dypere forbindelse med oss selv og naturen.

Gjennom mine aleneturer i naturen håper jeg å inspirere og motivere andre til å legge fra seg skjermen, finne veien ut i naturen og selv få oppleve den transformative kraften som ligger i å være til stede i øyeblikket. Til å oppleve det å være alene, men ikke ensom. For det er nettopp i slike øyeblikk hvor vi omfavner muligheten til å utforske, oppleve, reflektere og finne indre ro, at vi virkelig kan kjenne oss elsket og takknemlige for det livet vi lever.