Twitter er nåtidens digitale gapestokk, hvor skamkampanjene florerer og hvor ydmykelsene sitter løst. Jeg har lest Jon Ronsons bok «Uthengt».
Disclaimer: Jeg ble #sponset med en PDF-utgave av boken fra Mime Forlag, slik at jeg kunne lese den på min Kindle. Verken forfatter eller forlag har på noen som helst måter påvirket min omtale av boken. Ei heller #sponset meg for å publisere min omtale.
Jeg har gjort det, og det har sikkert du også. Likt, delt eller retweetet en uheldig tweet fra en kjent eller ukjent. Når noen «driter» seg ut, tar det sjeldent lang tid før utfallet av tabben blir avgjort i form av Likes, hjerter, kommentarer eller andre måter som «bekrefter» at vedkommende har begått en blunder. Straffen for blunderen er å bli uthengt i sosiale medier. I løpet av minutter kan en totalt ukjent person bli offer for en global skamkampanje (shaming på engelsk) som kan koste dyrt både på kort- og lang sikt.
Skamkampanjer i sosiale medier er den nye gapestokken
Den britiske dokumentarfilmskaperen og forfatteren, Jon Ronson, som selv har opplevd å bli utsatt for skamkampanjer på Twitter. Mime forlag, som har utgitt den norske utgaven av «Uthengt – ydmykelse og skam på Internett» , og som jeg har lest, innleder boken slik:
I 2012 fikk Jon Ronson identiteten sin plutselig frastjålet. Han konfronterte tyvene på YouTube, og frydet seg da han så at folk over hele den virtuelle verden strømmet til for å støtte ham.
Tre akademikere hadde laget en falsk Twitter-profil i hans navn – etter sigende i et forsøk på å «avdekke Wall Street-algoritmenes svøpe» – men et bredt, nettbasert fellesskap fordømte trioen så voldsomt at de ble tvunget til å legge ned profilen. Men så begynte det å gå over styr: Folk anklaget dem ikke bare for å ha begått et overtramp, men for å være ondskapsfulle drittsekker som drømte om å ha sex med barn. Én ønsket dem en lang og smertefull død.
En dårlig spøk
Jon Ronson tar for seg flere personer i boken sin, som har opplevd skampanjer. Hvordan de har opplevd det mens det stod på som verst, men også hvordan det har gått etter at ydmykelsen er fullbyrdet på Twitter og i sosiale medier forøvrig. I Norge (og verden forøvrig) er det mange av oss som fikk med seg Justine Sacco som la ut en (usmakelig) tweet rett før hun gikk ombord i flyet som skulle fly henne til Sør-Afrika – en spøk som var ment å gjøre narr av hvite menneskers forhold til sine egne privilegier.
Verdensomspennende og evig straff på Internett
Det gikk fryktelig galt. Når Sacco landet var hun «sacked» / sparket, hun trendet på Twitter, var blitt verdensberømt (i negativ forstand), og et yndet hatobjekt for slike som deg og meg. Og det her er mye av poenget med boken til Ron Jonson; Deg og meg. For det er vi som henger ut, «shamer«, ydmyker og hetser. Og vi gjør det fordi vi mener det er fortjent. Det er riktig. Det er ikke galt. Ron Jonson skriver at samfunnet har utviklet en intens iver etter å ydmyke folk offentlig, og til forskjell for rettssystemet i Vesten, hvor det er klare regler – du stilles for retten, og får din mulighet til å få saken din prøvd.
Anklages du for noe på Internett, har du ingen rettigheter. Samtidig er konsekvensene verre. De er verdensomspennende og for alltid! Tidligere i år intervjuet Aftenposten Jon Ronson, hvor han påpekte at vi har mistet vårt moralske kompass. I boken omtaler han det som gruppegalskap. I vår ydmykelsesmani (som han kaller det) har vår eskalerende krig mot feil hos andre ført til gruppegalskap. Folk – som deg og meg – blir grepet av «et virus som angriper sinnet og skaper kollektiv fellesvold motivert av gruppetenkning». Vi har blitt rammet av smittsomme følelsesangrep, noe vi kjenner igjen ved opprør hvor folk kommer sammen i grupper, og begår voldshandlinger som de aldri ville drømt om å begå hver for seg.
På Internett og i sosiale medier, ser vi det til stadighet. Voksne mennesker som deg og meg – som aldri har gjort noe ulovlig utover å kanskje kjøre litt for fort på vei til jobben vår – plutselig samles i store grupper på Facebook, eller bak en felles hashtag på Twitter, slik at vi i fellesskap kan lange ut det ene etter det andre dødelige støtet i form av likes og retweets. Og når det kollektive angrepet er over, ligger offeret igjen bak tastaturet – ett eller annet sted i verden – ydmyket og forlatt, og med et søkeresultat på Internett som for alltid (nesten) vil være preget av skamkampanjen.
Les også: How One Stupid Tweet Blew Up Justine Sacco’s Life (The New York Times Magazine)
La oss snakke ut på vegne av dem som henges ut
«Uthengt – ydmykelse og skam på Internett» er en lettlest og engasjerende bok. En bok du og jeg bør lese, for å bedre forstå konsekvensene av våre egne handlinger, og hva det kan medføre for de (kjente og ukjente) personene som blir utsatt for skamkampanjer. Boken tilbyr ingen enkel løsning på problemet. Ingen «Slik unngår du å drite deg ut i sosiale medier», eller «5 tips til å håndtere skamkampanjer mot deg». Årsaken er enkel; det finnes ingen enkle løsninger for dem som blir utsatt. Noe av løsningen kan derimot ligge hos alle oss, som enten blir med på gruppegalskapen, eller som tier. Som er stumme.
Jon Ronson skriver avslutningsvis;
– Derfor bør du, så ubehagelig det enn måtte våre, snakke ut på vegne av dem som henges ut, når du ser en urimelig eller ambivalent ydmykelse utfolde seg. En summing av motstridende stemmer – det er demokrati.
Det som er så bra med de sosiale mediene er at de gir en stemme til dem som tidligere var stumme i offentligheten. La oss ikke gjøre den til en verden der det smarteste man kan gjøre for å overleve er å gå tilbake til å være stum.
«Uthengt – ydmykelse og skam på Internett» er utgitt på norsk av Mime Forlag.
