To år ved Stortinget

To år har gått siden jeg begynte å jobbe i Geelmuyden Kiese – to år siden jeg ble nabo med Stortinget. To meget lærerike, underholdende og utfordrende år.

stortinget16. april 2012 gikk jeg inn i lokalene til Geelmuyden Kieses lokaler i Lille Grensen 7 for første gang som ansatt. Siden den gang har vi doblet antall ansatte, og selskapet er på mange måter nesten ikke til å kjenne igjen. Fra vinduet i andre etasje – som har utsikt mot Stortinget er det ikke mye som har endret seg, selv om innsiden er snudd på hodet. Den rødgrønne-regjeringen er byttet ut med en blåblå-utgave, Norge har fått den første kvinnelige statsminister siden Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg er på vei ut av landet.

Fra mitt ståsted var det både gøy, lærerikt og ikke minst interessant å følge valget. For min del handlet valgkampen først og fremst om hvordan de politiske partiene og lederne brukte (eller ikke brukte) sosiale medier for å nå ut og påvirke sitt publikum og sine velgere. For mitt vedkommende vil valgkampen først og fremst bli husket for tre ting:

Kommunikasjon for «alle penga»

I løpet av disse to årene som har gått er det derimot ikke valgkampen som har opptatt meg mest. Svært lite egentlig, når alt kommer til alt. Først og fremst har jeg jobbet med kommunikasjonstiltak for virksomheter. Fra interne- til eksterne tiltak. Digitale kanaler har vært det overordnede målet for kommunikasjonen. Det har handlet i stor grad om egne kanaler, blogger, mobile flater, Facebook, Instagram og Twitter. Mindre og mindre om aviser, og da spesielt de avisene som skrives ut på papir. Nå er det nettet som gjelder, 13 år etter at opplagstallene begynte å peke nedover. For 2014 vil det handle om Paywalls – betalingsmurer – for nå skal avisene ta seg betalt for nyheter i digitale kanaler. Det skal bli spennende å følge avishusenes forskjellige betalingsstrategier fremover. Jeg vet hva jeg vil ha.

Les også: Slik vil jeg betale for nyheter

Kommunikasjonsrevolusjon

Den største endringen jeg har registrert i løpet av de to årene som har gått har også handlet om digitale kanaler, og da spesielt virksomhetenes egne. Det har muligens ikke vært en revolusjon hva gjelder kommunikasjonen som sådan, mer om selve ordskiftet – meningsytringen med andre ord.

Journalistenes makt har blitt sterkt utfordret på grunn av digitale kanaler, og ordskiftet har blitt distribuert på grunn av sosiale medier. Det har frustrert mange journalister, men disse endringene har vært uungåelige, og endringene er irreversible.

[Tweet «Journalisters makt utfordres av digitale kanaler og #sosialemedier»]

Siden 2012 har ikke bare Geelmuyden Kieses bemanning doblet seg. Facebook er i dag landets største mediekanal og mens kommunikasjonsbransjen vokser i hurtig tempo, har antallet journalister her til lands blitt kraftig redusert. Virksomheter har i stor grad blitt mye flinkere til å bruke egne kommunikasjonskanaler i kombinasjon med sosiale medier for å nå ut til sitt publikum. Kommunikasjonsfaget har blitt mer omfattende og komplekst. Aldri før har vi hatt så mange kanaler å forholde oss til, aldri før har vi hatt så mange måter å nå ut til vårt publikum på. Det byr på både muligheter og utfordringer.

Elsker å hate kommunikasjonsbransjen

«En av fire forlater journalistikken» skrev Journalisten for kort tid siden. «Hver femte journalist må gå» skriver samme nettsted nå i april om nedbemanningen i Amedia. Samtidig vokser kommunikasjonsbransjen kraftig. På Finn.no søkes det etter flere tusen kommunikasjonsmedarbeidere blant norske virksomheter. Det går ikke upåaktet hen. I en undersøkelse Studvest har foretatt blant alle kullene ved journalistikkstudiet ved Universitetet i Bergen, viser at én av tre studenter har kommunikasjonsbransjen som et foretrukket yrkesvalg. Det liker gravejournalist Erling Borgen svært dårlig:

– Det er komplett idioti. Kommunikasjonsbransjen er journalistenes fiender, og fungerer som et filter mellom makten og mediene. Når journalistikkstudentene ønsker seg en karriere i kommunikasjonsbransjen, går de over på fiendens side, sier han.

Jeg har aldri sett på journalistene som min eller kommunikasjonsbransjens fiende, men opplever dessverre ofte det motsatte. Erling Borgen er på ingen måter alene om dette perspektivet. Mytene om kommunikasjonsbransjen er mange og de fleste «etablert» av journalistene. Med et ordskifte som i stor grad har vært kontrollert av nettopp journalister så har dette også blitt den etablerte sannhet – at kommunikasjonsbransjen er lukket og at det kommunikasjonsbransjen holder på med er «dirty play». 

[Tweet «Kommunikasjonsbransjen er journalistenes fiender, mener @erlingborgen»]

Journalister elsker å hate kommunikasjonsbransjen. Det hele er ganske så komisk. Når vi så inviterte pressen til vårt «Open House»-arrangement glimret de fleste derimot med sitt fravær. Journalister kritiserer oss vår å være en lukket bransje, men vil samtidig ikke at vi skal være åpne – da får de mindre å skrive om. De er på mange måter avhengige av å opprettholde «fiendebildet» av kommunikasjonsbransjen.

norges-mest-attraktive-arbeidsplasser-universumDagens studenter som er morgendagens arbeidstakere ser derimot ut til å ha gjennomskuet det hele. I siste undersøkelse fra Universum som har undersøkt hvilke virksomheter norske studenter ønsker å jobbe for, kommer Geelmuyden Kiese på en sterk 33 plass – opp hele 7 plasser fra året før.

Endringskommunikasjon

Kommunikasjon er gøy synes jeg. Det er svært givende å jobbe med kommunikasjon, for det er et fag i sterk endring som følge av de «nye» kanalene og de muligheter som ligger i nettopp det distribuerte og demokratiserte ordskiftet.

De to årene jeg har hatt ved siden av Stortinget har vært noen av de mest lærerike årene i mitt liv og det eneste jeg vet om fremtiden er at endringene på ingen måter har tenkt å roe seg ned. Liker du endringer vil du definitivt like å jobbe med kommunikasjon, for det er det kommunikasjon først og fremst handler om.

Kommunikasjon som skal skape endringer i form av kjennskap, kunnskap, holdning og handling.

photo credit: Bilder fra Stortinget via photopin cc