Norsk mediekrise har vært omtalt i norske medier flere ganger i 2014 enn i hele 2013. Samtidig faller medlemstallet i norsk journalistlag med rekordfart.
I Dagens Næringsliv tirsdag 6. mai skrives det (atter igjen) om norsk mediekrise. Det virker som den har kommet overraskende på en samlet norske mediebransje. Dagens Næringsliv viser til utviklingen i antallet medlemmer i norsk journalistlag i perioden 2004 til 2013. Siden finanskrisen i 2008 har antallet medlemmer i norsk journalistlag falt fra omlag 9,750 medlemmer til under 9,150 medlemmer i 2013.
I 2014 har vi så langt lest uttallige saker knyttet til nedbemanning i norske medier, og hvor stort fallet i antallet medlemmer vil ende opp på når vi skal oppsummere 2014 kan vi bare spekulere i. Det er mye som minner om et blodbad, det er nå helt sikkert.
[Tweet «#Mediekrise omtalt flere ganger i 2014 enn i hele 2013. #Journalistikk i fritt fall. #Mediekutt «]
Samtidig skrives det som aldri før om mediekrisen. I løpet av årets første måneder har ordet «mediekrise» dukket opp i den norske pressen flere ganger enn i hele 2013 under ett, og holder vi samme «tempo» ut året vil vi har lest om «mediekrise» i 2014 like mange ganger som alle årene mellom 2004 og 2013 kombinert.
Hva betyr mediekrisen for deg og meg?
Vi må se på denne mediekrisen fra minst to ståsteder; den ene som en nyhetsleser, den andre som en nyhetsformidler. I begge tilfeller står vi i fare for å sitte igjen med en norsk presse som kun har tid til å skrive om de virkelig små og store sakene. Thomas Spence, som er nestleder for norsk journalistlag, uttaler følgende til Dagens Næringsliv 5. mai i artikkelen «Mediekutt i rekordfart»:
– Dette fører til at avisene får svekket redaksjonell slagkraft, at de står i fare for å måtte velge enklere saker. Det blir færre kommunestyremøter, mindre ute i gata, mer distansert fra-pulten-journalistikk, mer stoffutveksling, mer resirkulering og mindre originalt stoff.
For alle saker som faller imellom kan det bli umulig å nå frem, rett og slett fordi saken ikke er tabloid nok, eller stor rent nyhetsmessig til at det kan forsvares i forhold til tilgjengelige ressurser, eller viktig nok i forhold til hva man får igjen for det rent økonomisk. For virksomheter som allerede har slitt med å få sine saker dekket i mediene kan dette se ut til å bli den endelige kroken på døren. Samtidig kan det også føre til at vi rett og slett leser enda færre avisnyheter, fordi verdien ikke forsvarer kostnaden nå som vi (a) leser flere og flere nyheter digitalt og (b) flere og flere aviser innfører betalingsmurer slik at vi må betale for nyhetene vi leser.
- Les også: Slik vil jeg betale for nyheter
- Les også: 2014 – the year of the paywall
- Les også: Ryktet om journalistens død er sterkt overdrevet
- Les også: Uungåelige og irreversible medieendringer
Bli ditt eget mediehus
Hørt det før? At selskaper må bli sitt eget mediehus, produsere sine egne saker, publisere det på egne kanaler og bruke sosiale medier til å få nyhetene distribuert til sitt publikum? At virksomheter må opprette en blogg, opprette egen redaksjon og ansette en «Community Manager» til å drive varepraten og engasjementet?
Mange har nok hørt om det, men de færreste har tatt steget (ennå). Tiden har ikke strukket til, man har ikke hatt kunnskapen eller midlene. Nå må man kanskje vurdere hvorvidt man må finne ressursene, tiden og kunnskapen. Det kan i alle fall se ut som det vil bli mange tilgjengelige journalister man kan ansette til å drive sitt eget mediehus.
[Tweet «Bedrifter må bli egne #mediehus, produsere eget #innhold og publisere i egne kanaler #kommunikasjon»]
Er det viktig for en virksomhet å være synlig kan det se ut som synligheten i mange tilfeller må etableres gjennom egne kanaler og tiltak. Det er en merkbar (og økende) trend at journalister finner frem til nyheter for eksempel via sosiale medier og da spesielt Twitter. Og at nyhetene har sitt utspring fra selskapers egne rekker og kanaler. I følge Orielle PR Network bruker nå 60 prosent av journalister verden over Twitter, opp fra 47 prosent i 2012, og de bruker Twitter til å finne nyheter å skrive om. Men skal de skrive om deg og ditt selskap så forutsetter det som oftest at du er kjent, så nå er også tiden (virkelig) kommet for at ledere i større grad forstår viktigheten av å ikke bare vite at sosiale medier finnes, men at de også brukes.
Ukeavisen Ledelse skriver i en artikkel 5. mai om viktigheten av å ha ledere som profilerer seg på Internett. I artikkelen står det blant annet at det «… Å ha en sterk profil på nett handler om omdømme, ikke forfengelighet. ……personlig omdømme bli en nøkkel for forretningsvirksomheten din.»
Jeg har etablert Twitter-listen «Norske ledere på Twitter» som i skrivende stund teller 230 deltagere fra store og små selskaper i Norge. Her varierer deltagelsen stort.
- 25 prosent har ikke tvitret i løpet av de siste 30 dagene
- 8 prosent har over 5,000 følgere
- 3 prosent tvitrer regelmessig, og
- 70 prosent er menn
[Tweet «25% av norske #ledere på Twitter har ikke tvitret den siste måneden #kommunikasjon»]
Tilbake til Orielle PR Network sine Twitter-funn blant journalister ser vi også at journalister i økende grad bruker sosiale medier og blogger til å finne frem til nyheter å formidle, mens de tradisjonelle «metodene» som pressemeldinger, PR-byråer, osv viser en klar tilbakegang:
Valget er ditt og det blir tilsynelatende et «enklere» valg for hver dag som går: Du kan vente på at «vinden snur» og at den norske (og globale) mediekrisen avblåses og at det blir tid og rom for dine saker i nyhetsbildet, eller du kan ta ansvaret i egne hender og starte jobben med å bli ditt eget mediehus.
Når 2014 avrundes skal det bli spennende å lese hvor mange ganger vi har lest om mediekrise, hvor mange kostnadskutt norske medieselskaper har tatt, hvor mange journalister de har kvittet seg med og hvor stort frafallet har blitt fra norsk journalistlag.
Mitt klare råd er å ta sjebnen i egne hender. Få på plass en egen redaksjon og en ansvarlig for brukerinvolvering. Rust opp eget innhold, optimaliser det for søkemotorene, tilrettelegg for brukerinvolvering og etabler tydelige selskapsprofiler i sosiale medier.
Les også: Slik lærer du deg Twitter på 10 minutter
Som ved alt annet i en virksomhet er også dette et lederansvar.
