Men overgangen til et desentralisert og demokratisk ordskifte har svekket journalistens helse.
Med Internett, blogger og sosiale medier har pressen på mange måter fått en hverdag hvor de ikke bare konkurrerer mot hverandre som journalister, men mot «citizen journalism» – altså slike som deg og meg. Konkurransen har på mange måter handlet om ordskiftet, og det er kanskje det som er årsaken til «sykeleiet»?
Death of journalism
Det er ingen tvil om at mange journalister er under hardt press om dagen. De blir færre, det utdannes færre og det er nesten ingen som etterlyser journalister lenger. På Finn.no er det i skrivende stund 7 ledige stillinger som journalist. Samtidig er det flere tusen ledige stillinger relatert til kommunikasjon. I følge en artikkel publisert på journalisten.no i april 2013 var det registrert det laveste antallet søknader til å bli journalist på åtte år og det er ingenting som tyder på at denne trenden er i ferd med å snu med det første.
Googler du «death of journalism» så er det mange artikler å finne. Hadde jeg vært journalist hadde jeg også vært bekymret. Derimot tror jeg ikke at dagens journalist vil dø, til det er det journalistiske samfunnsoppdraget altfor viktig:
Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot de politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. (Kilde: Wikipedia)
Glem ordskiftet, fokuser på journalistikken!
Sosiale medier har gjennom sin utbredelse bidratt til å demokratisere meningsytring og på den måten utfordret journalistenes egen makt og posisjon. Noen vil til og med si at endringene har gjort journalistens jobb til tider«overflødig», spesielt hvis vi begrenser omfanget til selve konkurransen om ordskiftet. I dag kan alle ta ansvar for egen meningsytring hvis de vil. Alle kan publisere sine egne saker, og enda bedre – alle kan publisere sakene sine slik de vil, uten risiko for at nyheten de vil ha formidlet blir redigert, forkastet eller tatt ut av kontekst. Selskaper etablerer egne redaksjoner og blir sine egne mediehus med fokus på å ta mer eierskap til egen kommunikasjon og formidling, og det er flere gode grunner til det. Det som kan være logisk for en virksomhet er ikke nødvendigvis logisk, eller interessent nok for en journalist. Det som er «good news» for deg, kan fort bli «bad news» for journalisten – for i jakten på oppmerksomhet har «dårlige nyheter blitt god butikk». Har du jobbet med journalister vil du kanskje kjenne deg igjen i forholdet mellom hva du synes er viktig å få frem i forhold til hva media eller journalisten har lyst til å sette fokus på:
Janne Log, som i dag jobber i IT-selskapet EVRY, skrev en artikkel på PRprat.no i 2011, mens hun jobbet som kommunikasjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI hvor hun tok opp forholdet mellom journalister og kommunikatører.
– Det blir ofte hevdet at endringen i det relative forholdet mellom journalister og kommunikatører, svekker journalistikken. Dette argumentet forutsetter at kommunikatørenes rolle er å hindre journalistene i å gjøre jobben sin og at medieverden ikke er i endring.
Uungåelige og irreversible medieendringer
Redaktører og journalister har i årevis ignorert overgangen fra papir til pixel (les: Internett, pixel bare høres bedre ut ift ordspillet) og det har kostet mye for mange. Utviklingen av opplagstallene til landets største aviser står som et klart bevis for det. Samtidig er det mange som fortsatt sliter med å komme opp med en bærekraftig forretningsmodell for hvordan de skal ta seg betalt for nyheter digitalt. Det har vært en smertefull overgang for mange mediehus, slik det alltid er med paradigmeskifter.
«5 på Twitter»
Som en konsekvens av dette nye medielandskapet finner du i dag de fleste journalister tilstede i ett eller flere sosiale medier. Det er der nyheter ofte starter, men ikke minst blir delt og spredt. Når så du forresten en journalist sammen med en fotograf på gaten for å intervjue tilfeldig forbipaserende. «5 på gata» er for lengst erstattet med «5 på Twitter».
Sosiale medier er en del av den nye hverdagen for journalister og de er tilstede (og aktive) av flere årsaker:
- De må markedsføre seg selv, bygge egen merkevare og vedlikeholde egen posisjon.
- De har blitt avhengige av sosiale medier til å distribuere sine egne nyheter.
- De må følge med på hva som skjer i sosiale medier, for det er der mange av nyhetene «starter».
I stedet for å konkurrere om ordskiftet burde heller journalistene fokusere mer på selve journalistikken. Alle med tilgang til Internett kan i praksis ta del i ordskiftet, men det er kun journalisten som kan ta ansvar for journalistikken og det samfunnsoppdraget som følger. Det er den gravende journalistikken som er veien ut av sykesengen. Det er den gode journalistikken jeg vil betale for. Vi må ikke miste journalisten fordi ordskiftet har blitt distribuert til «alle«, men da må også journalisten våge å fokusere mer på journalistikken og det samfunnsoppdraget som følger.
Jeg tror ryktet om journalistens død er sterkt overdrevet. Oppgaven hans er rett og slett altfor viktig til at vi kan tillate det…..
