I takt med de mange mulighetene som ny teknologi gir oss, dukker det også opp utfordringer, problemer og trusler. Det er den paradoksale siden av teknologiutviklingen. Og disse paradoksene er det mange av.
Teknologiutvikling i over 40 år
I godt over 40 år har jeg vært opptatt av og jobbet med teknologi. Og siden iPad-en ble lansert, har jeg skrevet, snakket og forelest om teknologitrender og -utvikling.
I løpet av de siste årene har mye av teknologiutviklingen handlet om 5G, internet of things, skyen og ikke minst kunstig intelligens. Og i takt med de mange nye mulighetene som ny teknologi gir oss, dukker det opp også nye utfordringer. Eller direkte problemer og ikke minst trusler. Og dette er det store teknologi-utviklings-paradokset.
Og dem er det mange av.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Digitalisering
Overordnet kan vi si at teknologiutviklingen og da spesielt den digitale delen av utviklingen – også kjent som digitalisering – handler om å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Og til det bedre. Mer bærekraftig. Bra for økonomien, samfunnet og miljøet.
Win-win-win i en global skala. Slik er det selvsagt ikke i realiteten, men tanken er god.
I korte trekk skal teknologiutviklingen bidra til en bedre hverdag. Smidigere. Mindre friksjon. Mer effektiv og produktiv. Og gi tid tilbake, som vi kan bruke på “viktigere” gjøremål. Og det er denne siden av teknologiutviklingen og konsekvensene vi gjerne vil høre om. Om alle de fantastiske mulighetene teknologi-utviklingen fører med seg. De mer farefulle sidene vil vi helst ikke forholde oss til. I alle fall ikke før vi må.
Og med det tempoet teknologien utvikles i, glemmer vi ofte at når krisen først oppstår, så er det egentlig for sent.
Siden iPad-en ble lansert – som virker som en evighet, selv om det kun er snakk om knappe 11 år – har verden forandret seg fundamentalt som følge av teknologiutviklingen. Stadig mer av verden er tilkoblet internett på en eller annen måte. Veldig mye til det bedre. Oversatt til bedre og rimeligere tjenester.
Til det bedre. Men også til det verre
Samtidig har det gjort oss veldig sårbare. Mer avhengige. Er en tjeneste utilgjengelig, blir vi i økende grad handlingslammet. Og med stadig flere enheter som kobles til internett – fra lyspærer hjemme til industrisystemer som kontrollerer vann, elektrisitet og andre kritiske infrastrukturtjenester – så blir vi mer sårbare.
I 2020 var over 8 milliarder dingser tilkoblet internett. Innen 2030 forventes det at volumet har økt til over 25 milliarder.
Paradoksalt nok
Teknologiutviklingen har koblet mennesker, tjenester og selskaper sammen i en global skala. Det er fantastisk på den ene siden. Paradokset er at mennesker, tjenester og selskaper også blir angrepet i en global skala. Teknologiutviklingen har gitt oss mennesker tilgang til uendelige mengder med informasjon og kunnskap. Kunnskap som er tilgjengelig for oss når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst digitale enhet vi ønsker å bruke.
Samtidig har kunnskaps-tilgangen resultert i at rekordmange av oss – og stadig flere – tror at verden er flat. At verden egentlig blir styrt av reptil-aliens og at Bill Gates vil overvåke oss med 5G-chiper.
Teknologiutviklingen har demokratisert ordskiftet. Med sosiale medier har alle fått en stemme. Alle har muligheten til å bli hørt, sett og lest. Paradokset er at muligheten i økende grad blir brukt til å fjerne stemmene. Stadig flere av oss velger å ikke delta i det åpne og demokratiske ordskiftet, i fare for å bli utsatt for hatefulle kommentarer, i fare for å krenke noen – direkte eller indirekte. Men også i fare for å bli “kansellert”, uthengt og utestengt.
På den ene siden er teknologiutviklingen med på å redde liv. Helsesektoren hadde ikke vært den samme i dag uten teknologiutviklingen. Covid-19-vaksinene hadde ikke blitt utviklet like raskt uten teknologi. På den andre siden utvikles det hele tiden ny teknologi som skal bli enda bedre til å drepe oss med enda større grad av presisjon. Og gjerne uten at den angripende part deltar, men overlater drapet til teknologien.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kaos dreper
Og om ikke teknologien i seg selv skal drepe oss – i form av droner eller roboter, så vil cyberkrigføring kunne drepe oss indirekte ved at strømmen kuttes, drikkevannet forgiftes, tilgang til bensin og olje fjernes, bankene tømmes for digitale kroner og øre, og de offentlige budskapene blir utsatt for deepfakes, falske nyheter og propaganda. Kaos er et svært effektivt drapsvåpen.
Kunstig intelligens og algoritmer vil på den ene siden hjelpe oss til å bli den beste utgaven av oss selv. På den andre siden vil tilsvarende teknologiutvikling bli brukt i mot oss – for å overvåke, kontrollere og undertrykke oss.
Feit på midten
Teknologiutviklingen har også gitt oss nye verktøy som skal gjøre oss mer produktive og effektive i hverdagen. Ikke minst på jobb. Realiteten er at vi har fått så mange intrikate og kompliserte verktøy, at vi må ansette stadig flere mennesker for å få verktøyene til å gå rundt. Resultatet er organisasjoner som blir feitere og feitere på midten – med stadig flere beslutningstagere som må ta i bruk enda flere verktøy som skal hjelpe dem til å fatte beslutninger.
Resultatet kan du lese mer om i den svenske boken “Jævla drittsystem”, som handler om hvordan IT-systemer (Les: teknologiutviklingen) kan ødelegge arbeidsdagen. Og du husker kanskje også “Bullshit-jobber”-diskusjonen fra 2018, som baserte seg på en undersøkelse fra den nederlandske økonomen, Robert Dur. Den avdekket at 25 prosent av oss har mer eller mindre helt meningsløse jobber. Og at andelen har ligget stabil fra 1989 – 6 år før vi fikk internett-leseren vår – og frem til 2015.
Like meningsløst
Teknologiutviklingen har altså ikke effektivisert vekk det meningsløse, slik at vi kan jobbe med mer meningsfylte oppgaver. Teknologiutviklingen og digitaliseringen har ikke bidratt i noen særlig grad til at vi kan gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Spesielt ikke innen det offentlige. Går vi tilbake til min “spede start” på livet – på begynnelsen av 70-tallet – så var antall offentlige årsverk på 250.000. I dag begynner antallet å nærme seg 1 million.
Teknologiutviklingen og digitaliseringen har selvsagt ført med seg fryktelig mye bra. Digitaliseringen har på veldig mange måter ført til å at vi har innovert nye tjenester som både er nyttige og nyttiggjort, og det på en billigere og raskere måte. Jeg sier ikke at vi ikke skal anerkjenne og ta inn over oss alt det fantastiske teknologiutviklingen fører til, men jeg savner i økende grad en bredere debatt og interesse rundt alle de sterkt voksende skyggesidene av teknologiutviklingen.
Heldigvis har EU våknet opp. Heldigvis er det stadig flere som våkner opp.
Bekvemmelighet, følelser og vekst
Dessverre er det også slik at økonomisk vekst fortsatt ser ut til å trumfe det meste på et geopolitisk plan. På lik linje med at følelser ser ut til å trumfe fakta i sosiale medier. Og at bekvemmelighet ser ut til å trumfe bærekraft. Derfor er det ganske så sikkert at fremtiden vil befinne seg et sted mellom fantastisk og forferdelig. Et sted mellom utopi og dystopi.
Jeg håper på det beste, men er i økende grad forberedt på det verste.
Mennesket er tross alt et destruktivt dyr.
Det har vi alltid vært og det tror jeg vi alltid kommer til å bli – med eller uten kunstig intelligens, IoT, skyen og 5G til å hjelpe oss.
Lykke til.
Bilde: Philipp Katzenberger via Unsplash
