
Smartringer og smartklokker: Teknologiens neste helseboom – og snart en naturlig del av hverdagen
Sosiale medier dreier seg ikke lenger om teknologi og er på ingen måter et IT-prosjekt. Teknologien er der og den er moden. Bruk av sosiale medier er et kulturprosjekt som på mange måter vil kreve en endring internt i selskapet – og det fra ledelsen og ned i organisasjonen.
Historien har en tendens til å gjenta seg selv. Det har altid vært en tidsmessig avstand mellom når teknologi blir moden, til vi mennesker blir modne for teknologien. Derfor har også historien lært oss at vi stort sett alltid tar feil når det kommer til å spå fremtiden. Det har vist seg i ettertid å være tilfelle flere ganger – og Gartner har illustrert dette flott gjennom sin egen hype syklus kurve – som illustrert under. Sist gang var det Internett-boblen som fikk gjennomgå, nå er det de sosiale mediene sin tur. Fokuset på slutten av 90-tallet rundt fremtidig inntjening og overdrevet fokus på volum fikk boblen til å sprekke i 2001. I løpet av de siste årene har det samme volum-fokuset vært gjeldende hva gjelder tilstrømming av mennesker til de forskjellige sosiale nettverkene.
For kun 16 år siden var det svært få av oss som hadde tilgang til Internett, og fra eksperter på det nye mediet kunne vi lese at Internett ville ha liten betydning for de fleste av oss og Terje Vold i Carat gikk så langt som å si at “Jeg tror ikke Internett vil bli noe generelt reklamemedium». Selv mange år etter at Internett-boblen sprakk i 2001 fortsatte vi å være skeptiske til hva Internett kunne brukes til i jobb sammenheng – mange kan fortsatt erindre bekymrede sjefer som ikke likte at ansatte surfet på Internett i arbeidstiden. Etter hvert ble Internett-skepsisen flyttet fra Internett og over til bruk av lynmeldingstjenester og i dag er det ansattes bruk av sosiale medier som får gjennomgå. Vi er skeptiske det vi ikke kjenner – ikke minst hvis vi ikke kjenner til effekten av det – i forhold til hva som gavner virksomhetens bunnlinje. Naturlig nok. I bloggposten min fra januar 2011 kan du selv lese gjennom 17 år med eksempler på hvor «sinker» vi er – hvor lang tid det tar fra at teknologien er moden og når vi modnes for teknologien.
Til tross for at Internett-boblen sprakk i 2001 sluttet vi derimot ikke å bruke Internett av den grunn…tvert i mot, og ironisk nok har historien også lært oss at dette året også var starten på avisenes fall hva gjelder annonsesalg. Det har derimot tatt de tradisjonelle mediene lang tid å tilpasse seg vårt nye medieforbruk til tross for uttallige «bevis» på hvor det bar hen.
Så sent som i januar 2012 svarte nærmere 250 lesere av bloggen min (ikke et representativt utvalg) at deres medievaner hadde endret seg dramatisk i forhold til hvordan de konsumerte nyheter på. Med nesten 1 million nettbrett hadde lesing av nyheter i stor grad flyttet seg fra tradisjonelle aviser og over på nettbrett. Kun 2 av 10 hadde endret sine nyhetsvaner nevneverdig, mens de resterende 8 av 10 hadde merket endret seg i stor- eller veldig stor grad, og nesten 1 av 10 hadde fullstendig endret seg.
Nå er det altså sosiale medier som står for tur. Facebook har gått på børs, og hele børsnoteringen har ført til en mengde skeptiske presseoppslag. Verdien på Facebook tilsvarer 100 års inntjening, Instagram har blitt kjøpt opp for 1 milliard dollar, LinkedIn har kjøpt Slideshare for 120 millioner dollar og Oracle har kjøpt Vitrue for hele 300 millioner dollar – bare for å nevne noen. Fokuset har utelukkende vært på volum – hvor mange nye Facebook-brukere har dukket opp i det siste, når bryter de den magiske milliarden av brukere, hvor mange er det som egentlig bruker Google+, og er det Twitter som begynner å ligne på en spøkelsesby, og ikke den samme Google+?
De kritiske røstene til folks- og bedrifters bruk av sosiale medier har etterhvert blitt mange, noe jeg begynte å ane konturene av tidlig i år – reflektert over i min bloggpost blant annet fra mars «Optimistisk realisme fremfor idealisme» samt mine egne tanker etter siste SXSW-konferanse «Når den største rusen har lagt seg».
Spørsmålet vi bør stille oss er hvor lang tid vil det ta oss denne gangen å utnytte bedriftspotensialet som ligger i den mobile og sosiale utgaven av Internett? Fra Internett-boblen sprakk i 2001 tok det nesten 7 år før de fleste bedrifter hadde innsett at det å løfte forretningsprosesser over på Internett ga verdi. Hvor mange år vil det ta denne gangen før bedrifter klarer å utnytte de sosiale mekanismene? Hvor mange år vil det ta før norske bedrifter har blitt sosiale bedrifter?
Fra Internett dukket opp i 1991 tok det 10 år før boblen sprakk. For Facebook og sosiale medier kan det se ut som det tok 6 år, og da er spørsmålet igjen hvor lang tid og hvor mange år det vil ta fra toppen av hypen er nådd til de «fleste» har begynt å høste av verdiene sosiale medier representerer. Det tok for eksempel litt over 2 år fra Facebook dukket opp til nettverket hadde passert 100 millioner brukere, mens det tok Google+ kun 7 månder å nå den samme milepælen.
Nå som nesten «alle» er på Internett, alle har en smarttelefon og alle er på ett eller flere sosiale nettverk tyder alt på at det ikke er snakk om de samme 7 årene denne gangen. To år, ett år, eller kanskje enda kortere tid?
Mens det var en kjennsgjerning tidligere at «kunnskap er makt» så merker vi tendenser til at dette er i ferd med å endre seg. Deling av kunnskap er den nye maktfaktoren, og selskapers suksess ligger i hvordan de tilpasser seg den nye hverdagen. Hvor flink en bedrift er til å dele informasjon, kunnskap og erfaring vil bestemme virksomhetens evne til å være konkurransedyktig og lønnsom. I Geelmuyden.Kiese hvor jeg jobber til vanlig som rådgiver, jobber vi med å hjelpe bedrifter å slippe informasjon, kunnskap og erfaring fri – fordi vi vet at det vil tilføre bedriften økt verdi. Vi tror at virksomheter som tilpasser seg Internett med sosiale mekanismer og som endrer sin tildels lukkede informasjonsstruktur til å basere seg på en mer åpen kommunikasjonskultur vil være best rustet til å imøtekomme et marked som i større grad forventer seg økt dialog og et tettere forhold til bedriften de skal handle varer og tjenester fra.
Sosiale medier dreier seg ikke lenger om teknologi og er på ingen måter et IT-prosjekt. Teknologien er der og den er moden. Bruk av sosiale medier er et kulturprosjekt som på mange måter vil kreve en endring internt i selskapet – og det fra ledelsen og ned i organisasjonen. Den tradisjonelle kommunikasjonsdirektøren vil i større grad bli en kommunikasjonsdirigent som vil overvåke og påse at de forskjellige avdelinger og ansvarlige forvalter sine målgrupper via sosiale nettverk på en måte som gavner virksomheten – være seg i form av økt omdømme, økt salg, forbedret kundeservice, styrket innovasjonskraft, ambassadørbygging av ansatte i sosiale nettverk og rekruttering. Sosiale medier er ikke en ny reklamekanal, men en utvikling i forretningsvirksomhet.
I Computerworld 25. mai skriver Peter Hidas fra nettopp Gartner det veldig så treffende «Bruk av sosiale medier i bedrifter handler om å dele informasjon, forvalte kunnskaper, øke produktiviteten, og lettere finne intern ekspertise. Istedenfor å dele bilder med hverandre, dreier det seg om å få jobben gjort.»