Ved inngangen til 2025 identifiserte jeg en rekke teknologitrender jeg mente ville prege året, fra AI og bærekraftig teknologi, til cybersikkerhet, XR, IoT, bioteknologi og mer. Nå som 2025 er historie, er det på tide å gjøre opp status. Traff spådommene mine blink, eller bommet jeg på målskiven?
Kunstig intelligens og automatisering
Jeg spådde at kunstig intelligens for alvor ville tre frem som en sentral aktør i beslutningsprosesser, og det har den gjort til gagns. 2025 ble året da generativ AI tok spranget fra å være en assistent i kulissene til å bli en transformerende driver (selv om dette ikke gjelder her til lands, hvor de fleste kun er på et eksperimentalt nivå).
Enkelte bedrifter gikk så langt som å adoptere en “AI-first”-strategi, hvor maskiner prioriteres foran mennesker: Hos e-handelselskapet Shopify kom det frem at team må vurdere AI før de får lov å ansette nye medarbeidere, altså “maskiner først, mennesker kun hvis nødvendig”. Det illustrerer hvor radikalt synet på arbeid har endret seg i løpet av året.
Samtidig innfridde årets utvikling min spådom om et geopolitisk AI-kappløp. Året startet med et smell da kinesiske DeepSeek lanserte en AI-modell som matchet GPT-4, til en brøkdel av prisen og energibruken. Effekten var dramatisk: Verdens teknologi-markeder falt med over 1.000 milliarder dollar og utløste et “Sputnik-øyeblikk” for AI. Plutselig var ikke USA alene i førersetet; Kina rykket frem som en reell utfordrer.
OpenAI, Google og Meta svarte med å skru opp farten mot stadig kraftigere modeller, mens Europa fortsatte å henge etter. EU lanserte riktignok ambisiøse AI-investeringer (Frankrike kunngjorde 109 milliarder euro til AI-prosjekter), men strenge personvernlover og reguleringer hemmer innovasjonstakten. Resultatet er at europeiske aktører har fortsatt å tape terreng til sine amerikanske og kinesiske konkurrenter, og vårt eget kontinent risikerer å bli stående igjen som et teknologisk “museum” fremfor en motor for fremtidens AI.
For Norge sin del traff dessverre min pessimistiske prognose blink. Til tross for politiske ambisjoner om å bli en ledende AI-nasjon, ble Norges rolle ytterligere marginalisert. Våre fragmenterte AI-initiativ og mangel på handlekraft fortsatte som før. Jeg påpekte hvor liten Norges AI-milliard (1 milliard. kroner over fem år, fordelt på 5 teknologi-initiativ) blir mot de beløpene teknologigigantene bruker, og det ble enda tydeligere i år. Microsoft alene brukte over 800 milliarder kroner i 2025 på AI-infrastruktur. Avstanden mellom Norge og den globale fronten bare øker, akkurat som jeg predikerte ved inngangen til dette året.
Ikke minst slo mine advarsler om etiske og eksistensielle utfordringer ved AI utvikling til. I oktober signerte jeg, nok en gang, et internasjonalt opprop som denne gangen krevde forbud mot utvikling av ukontrollerbar superintelligens. Utviklingen av AI har blitt et våpenkappløp der de som kontrollerer de mest avanserte algoritmene også kontrollerer fremtiden. Faren for alt fra økonomisk overflødiggjøring av mennesker til tap av selvbestemmelse og eksistensiell risiko har blitt heftig diskutert i 2025. Denne oppvåkningen i AI-debatten, at fremtidens største spørsmål kanskje ikke handler om teknologi, men om menneskelig ansvar, er helt i tråd med det jeg ytret meg bekymringsfullt om i januar 2025.
Terningkast: 6. På dette området AI traff jeg spikeren på hodet. 2025 ble akkurat det AI-året jeg forutså: Banebrytende fremskritt og produktivitetsgevinster, men også dype etiske dilemmaer, et voldsomt geopolitisk kappløp, og en økende erkjennelse av at vi må holde tungen rett i munnen når teknologien stormer frem.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Bærekraftige teknologier: Innovasjon vs ressurskamp
I januar argumenterte jeg for at bærekraft kom til å stå sentralt: Teknologi skulle spille en avgjørende rolle i klimakampen, samtidig som vi måtte stille kritiske spørsmål ved ressursbruken og geopolitikken rundt sjeldne mineraler. Hvordan gikk det? Ganske spot on faktisk. Grønn teknologi og energiløsninger har fortsatt å vokse i 2025. Vi ser for eksempel stadig bedre batterier og økt investeringsvilje i fornybar energi. Samtidig bød året på rekordhete og klimakrise-fremtvingende værfenomener som gjorde det klart at disse teknologiene trengs mer enn noensinne.
Men som jeg advarte om, ble baksiden av den grønne innsatsen også tydelig. Overgangen til et mer elektrifisert og digitalisert samfunn øker etterspørselen etter kritiske råvarer, og i 2025 tilspisset kampen om ressursene seg. Et talende eksempel er Kina. De dominerer produksjonen av sjeldne jordartsmetaller, og valgte i 2025 å stramme grepet om eksporten. I april og igjen i oktober innførte Beijing restriksjoner på eksport av sjeldne mineraler som er essensielle for både grønn teknologi og forsvarsindustri. I løpet av året ble kontrollen over det grønne skiftets grunnstoffer et geopolitisk våpen.
Også innen teknologisektoren fikk bærekraft større fokus. AI-modellen DeepSeek, som nevnt over, demonstrerte at man kan drive avansert AI med en brøkdel av energien tradisjonelle modeller bruker. Dette la press på bransjen til å tenke grønnere. Kritikken mot det enorme strømforbruket til datasentre og kryptoutvinning fortsatte også i 2025, og med rette. Teknologibransjen har i økende grad måtte svare for sitt karbonavtrykk.
Kort oppsummert ble balansen mellom innovasjon og konsekvenser et gjennomgangstema, akkurat som forventet. Teknologi kan kutte utslipp og optimalisere energibruk, men vi ble også minnet på at den fysiske virkeligheten ikke kan ignoreres. Til syvende og sist er vi avhengige av metaller, mineraler og kraftforsyning, og makten ligger hos dem som kontrollerer disse.
Terningkast: 5. Prediksjonen om bærekraftige tech-trender slo godt til. Vi fikk både teknologiske fremskritt for miljøet og økt bevissthet rundt de grunnleggende ressursutfordringene. Ingen mirakelløsning på klimakrisen materialiserte seg i 2025 (det forventet jeg heller ikke), men trendene utviklet seg i den retningen jeg forutså.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Cybersikkerhet: Kappløp mot trusselbildet
Jeg skrev at desto mer teknologi som integreres i livene våre, desto mer kritisk blir cybersikkerheten. 2025 bekreftet dette til fulle. Året har gitt oss utallige påminnelser om hvor sårbare vi er i den digitale verden. Vi har sett dataangrep mot sykehus, energiselskaper og offentlige etater både i Norge og internasjonalt. Et særlig uhyggelig eksempel kom i april, da pro-russiske hackere tok kontroll over en demning i Bremanger i Vestland. De åpnet flomporter og lot vannet fosse ukontrollert i fire timer. PST bekreftet senere at dette var en bevisst demonstrasjon av Russlands evne til å lamme norsk infrastruktur, en form for hybrid krigføring designet for å skape frykt. Hendelsen understreker hvor reelt kappløpet mot trusselbildet er.
Et annet aspekt jeg poengterte ved inngangen til dette året, var mangelen på ekspertise og utfordringen med å skaffe nok cybersikkerhetsfolk. Også her fikk jeg rett. Behovet for sikkerhetskompetanse eksploderer i takt med truslene. Norsk næringsliv og offentlig sektor melder om store vansker med å rekruttere nok kvalifiserte folk til cybersikkerhet. Et paradoks er at mange av de kritiske virksomhetene, som kommuner og kraftverk, har stramme budsjetter som gjør det vanskelig å konkurrere om den dyrebare kompetansen. Ifølge sikkerhetsmyndigheter ender mange opp med å kjøpe inn eksterne tjenester for å overvåke nettverkene sine, fordi de ikke klarer å ansette egne folk. Dette er helt i tråd med min bekymring om at politiske feilgrep (unnlatelsessynder og en næringslivsfiendtlig politikk) har gjort det vanskelig å tiltrekke seg talent fra utlandet.
Hva så med den nye typen trussel jeg trakk frem, kvanterevolusjonen innen kryptering? Her har det ikke skjedd noe dramatisk ennå, og det forventet jeg heller ikke. Verken i 2025 eller 2026. Samtidig beveger vi oss stadig nærmere punktet hvor kvantedatamaskiner kan utfordre dagens sikkerhetssystemer.
I 2025 fortsatte teknologiselskaper og myndigheter kappløpet om post-kvantum-kryptografi. USA ferdigstilte sine første standarder for kvantesikre algoritmer, og bedrifter er så smått i gang med å oppgradere kritiske systemer før kvantedatamaskinene knekker dem. Forskningen på feltet ga resultater, men alt forblir (heldigvis) på laboratorie- og pilotstadiet litt til. Som jeg skrev i mine spådommer for 2025 er kvanteteknologi mye hype, og det kommersielle gjennombruddet ligger fortsatt noen år frem.
Terningkast: 6. Cybersikkerhetstrenden utspilte seg akkurat slik jeg forutså, om ikke enda tydeligere. Trusselbildet ble skarpere, angrepene mer konkrete, og behovet for forsvar mer akutt. Samtidig fikk vi et lite pusterom fra kvante-apokalypsen, i tråd med mine antakelser. Her gjelder det imidlertid å holde seg på tå hev. 2025 var neppe toppen av isfjellet hva gjelder cybertrusler.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
VR, AR og metaverset: Fra underholdning til integrasjon
I 2024 var jeg tydelig på at jeg ikke trodde at virtuell virkelighet kom til å slå an hos massene, men at XR-teknologier, altså VR, AR og mixed reality, likevel ville modnes og finne mer praktisk nytte. Dette har i stor grad slått til. 2025 ble ikke året hvor “alle” fikk seg VR-briller, men det ble året hvor bruken av VR/AR i profesjonelle sammenhenger skjøt fart. Innen utdanning, helse og industri har XR gjort store fremskritt. Vi har sett at medisinstudenter og kirurger trener i virtuelle operasjonsrom med imponerende realisme. Blant annet tar nå flere sykehus i bruk VR-simulatorer for kirurgisk trening, slik at kirurger kan øve på kompliserte inngrep i en risikofri, virtuell setting.
Studier viser at slik VR-trening kan redusere kritiske kirurgiske feil betydelig og gi raskere læringskurve for leger. Også AR (utvidet virkelighet) har fått økt fotfeste. Teknikere i felt kan bruke AR-briller som legger et digitalt lag oppå virkeligheten, for eksempel med instruksjoner og markeringer når de reparerer maskiner. I industrien har dette økt effektiviteten og redusert feilrate.
På forbrukersiden derimot, har VR fortsatt en lang vei å gå. Metas Quest-headset selger noe, men VR-gaming er ennå for entusiastene. Det store gjennombruddet uteble i 2025, og vil muligens aldri komme. Selv Apple Vision Pro ble aldri en suksess, og prosjektet er mer eller mindre skrinlagt. Brillene, med sin skyhøye pris og begrensede tilgjengelighet, viste riktignok frem AR/VR-teknologiens potensial på en flott måte, men den ble mest et verktøy for utviklere og hardcore-entusiaster i år.
Terningkast: 5. Prediksjonen om VR/AR/XR holder vann. Teknologien modnes jevnt og trutt og viser seg virkelig nyttig der den kan integreres i arbeid og trening. Samtidig fikk jeg rett i at den ikke har tatt over underholdningsbransjen eller dagliglivet vårt. I hvert fall ikke ennå. Scoret jeg kanskje litt lavt ved å si at VR «aldri» vil slå an hos gamere? Muligens. Tiden vil vise. Men for 2025 isolert sett var bildet akkurat som forventet: XR ble et verktøy mer enn en leketøy-revolusjon.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Tingenes internett og edge computing: Alt kobles på, og overvåkes
Vi lever i tingenes internett (IoT) mer enn noensinne, og 2025 var intet unntak. Jeg spådde at antall sensorer og dingser koblet til internett ville eksplodere videre, og det fikk jeg også rett i. Ved utgangen av 2025 er anslagsvis over 21 milliarder IoT-enheter aktive globalt. Overalt samler dingser inn data, fra smarte byer med trafikklys og lyktestolper koblet til nett, til fabrikker der maskiner varsler om vedlikeholdsbehov, og hjem der alt fra termostater til kjøleskap “snakker” sammen. Edge computing, hvor databehandlingen skjer nær kilden (altså i disse enhetene eller lokalt) i stedet for i skyen, vokste også frem i takt med IoT-boomen. Det har muliggjort sanntidsløsninger vi knapt kunne drømme om for få år siden.
Men baksiden av medaljen, som jeg var opptatt av, ble også svært tydelig: Mer data betyr mer overvåkning, mer personvernproblematikk, mer energiforbruk og nye sikkerhetstrusler. 2025 var et år der personvern kom høyt på agendaen. Folk begynner for alvor å spørre seg om hvor mye data vi er villige til å dele for å få en litt mer friksjonsfri hverdag? Og hvem eier egentlig all denne dataen? Det viste seg at svaret i stor grad er de store teknologigigantene.
Som jeg advarte om ved inngangen til 2025, har makten over infrastrukturen som får det digitale samfunnet til å tikke og gå, konsolidert seg ytterligere hos et knippe gigantiske selskaper. Faktisk ble dette såpass merkbart at Språkrådet kåret “tekoligark” til årets nyord i Norge. En tekoligark beskrives som en person (eller bedrift) som eier teknologiselskaper med “nærmest total kontroll over den digitale teknologien og dermed stor innflytelse over hele verden”. Med andre ord, et digitalt oligarki der global infrastruktur, data, plattformer, nettverk, kontrolleres av noen få svært mektige aktører. At et slikt ord “seirer” i språkdebatten, sier noe om hvor vi er på vei som samfunn. Mine mange advarsler gjennom året har gang på gang pekt på at denne utfordringen, at teknologimakten konsentreres raskere enn politikken klarer å henge med, truer demokratiet vårt. 2025 ga bare ytterligere tyngde til det poenget.
Regulatorisk har vi sett noen grep. EU jobber med lover for datahåndtering, AI, og IoT-sikkerhet. Men her er det viktig å understreke at veldig lite ble implementert i løpet av året for å hindre at makten forblir hos “tekoligarkene”. Snarere tvert imot, de store ble bare større.
Terningkast: 5. Min prediksjon om IoTs vekst og de medfølgende utfordringene traff godt. Teknologisk fikk vi den tilkoblede hverdagen vi ventet, men også dilemmaene rundt personvern og maktkonsentrasjon ble akkurat så betente som forespeilet. En liten trekk for at vi kanskje ikke så nye løsninger på problemene, snarere en forlengelse av status quo.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Organdyrking og bioteknologi: Revolusjon på vent
Her tok jeg kanskje munnen litt full ved inngangen til 2025. Jeg spekulerte i at vi kunne komme til å se ferdigutviklede organer dyrket på laboratoriet klare for transplantasjon. Såpass langt kom vi ikke i år. Det ville da også vært en bioteknologisk sensasjon av de sjeldne. Men utviklingen går definitivt i den retningen, og noen viktige milepæler ble nådd i 2025. Det mest banebrytende var at USA godkjente kliniske forsøk med griseorganer i mennesker.
I februar ga FDA (Food and Drug Administration) grønt lys til de aller første studiene der man skal teste om nyrer fra genmodifiserte griser kan fungere trygt og effektivt hos mennesker. Dette markerer et historisk vendepunkt for “xenotransplantasjon”. Fram til nå har slike transplantasjoner bare skjedd som enkeltstående nødstilfeller, men nå snakker vi om kontrollerte forsøk som kan bane vei for at organer fra dyr (tilpasset via CRISPR-genredigering) blir en rutinebehandling. Noen få pasienter har allerede fått ny nyre fra genredigerte griser som et ledd i disse forsøkene, og resultatene følges nøye av hele verdens medisinske miljø. Håpet er at dette kan redde tusenvis av liv hvert år i fremtiden, ved å bøte på den kroniske mangelen på donororganer.
Parallelt fortsatte forskerne å gjøre fremskritt i laboratoriedyrking av organer fra menneskeceller. Forskere jobber med organoider, 3D-printing av vev og forskjellige regenerative teknikker. Vi har ennå ingen fullverdige, komplekse organer som hjerter eller levere som kan dyrkes og transplanteres, men mindre gjennombrudd skjer stadig. Det er litt som jeg antydet at 2025 ikke ble året da dette slo igjennom kommersielt.
For Norge sin del traff min forutsigelse om passivitet blink. I januar skrev jeg at dette kom til å bli nok et område der “avstanden mellom ord og handling” preger bildet, og det kan man trygt si. Norske politikere snakker varmt om bio- og helseinnovasjon, men 2025 var et år der helsevesenet vårt var mest opptatt av å håndtere eksisterende køer og kriser. Bioteknologiske visjoner var fraværende i valgkampen og i statsbudsjettene. Jeg spådde at teknologi ikke kom til å prege valgkampen i det hele tatt, og også her fikk jeg rett. Stortingsvalget 2025 handlet om helt andre ting (strømpriser, skatter, krigen i Ukraina/Gaza etc.), mens tema som AI, bioteknologi og digitalisering nesten var usynlige. Det er nedslående, men ikke overraskende.
Terningkast: 4. Her må jeg erkjenne at jeg var vel optimistisk i mine prediksjoner. Den generelle retningen stemte, bioteknologi gjør store fremskritt og vi står foran en revolusjon innen transplantasjonsmedisin, men timingen var for aggressiv. Revolusjonen kom ikke i 2025, selv om året ga oss viktig fremgang. Og mine antakelser om Norges passivitet og manglende teknologifokus var dessverre helt på linje med virkeligheten.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Polariseringens tidsalder anført av sosiale medier
Jeg spådde ved inngangen til 2025 at sosiale medier kom til å fortsette å skape splid og polarisering i samfunnet. Her fikk jeg også helt rett. Dessverre. Informasjonslandskapet ble ikke noe mindre kaotisk eller mindre giftig dette året. Vi lever nå i en tid der alt ser ut til å bli en frontlinje i en kulturkrig eller konspirasjonsteori på nett. Fra krigen i Midtøsten til innenrikspolitiske saker ble sosiale medier en slagmark for narrativer, der algoritmene belønnet de mest ekstreme stemmene. Nyanser fikk som vanlig dårlige kår i feeden.
EU fortsatte sitt arbeid med å tøyle plattformene. Digital Services Act (DSA) trådte i kraft og krevde at de største plattformene skulle skjerpe moderering og åpenhet. Det ble også jobbet med lovgivning mot desinformasjon. Men selv om disse tiltakene er viktige skritt, kan man ikke si at de løste problemet i 2025. Falske nyheter, propaganda og filterbobler lever i beste velgående. I USA ser vi et fragmentert landskap med ulike nye plattformer, men rotårsaken, at algoritmene polariserer oss, er fortsatt høyst til stede.
Jeg nevnte også at USA og Kina bruker sosiale medier strategisk i geopolitikken. Det er det heller ingen tvil om. Kina har fortsatt sin strenge kontroll internt, samtidig som de utnytter åpne vestlige plattformer til å fremme sitt narrativ ute i verden. Russland, som vi vet, bruker også sosiale medier aktivt i sin hybride krigføring. 2025 var intet unntak, vestlige etterretningstjenester rapporterte om jevnlige påvirkningsoperasjoner.
Her hjemme i Norge slo min spådom om handlingslammelse til. I over ti år har det vært snakk om å øke aldersgrenser på sosiale medier for å beskytte barn og unge, men ingenting skjedde i 2025 heller. Jeg skrev eksplisitt at vi ikke kom til å oppleve høyere aldersgrenser i 2025, bare økt polarisering og stadig dårligere mental helse, og dessverre var det akkurat det som skjedde. Norske barn fortsetter å bruke TikTok og Instagram langt under aldersgrensene, mens politikerne “vurderer” og “utreder” problematikken.
Den mentale helse-situasjonen knyttet til alt dette ble verre. Stadig flere rapporter kobler unges økende angst og depresjon til deres digitale liv. Vi ser et skremmende bilde der ekstremt mange ungdommer sliter psykisk, og samtidig er eksponert for en digital kultur som kun forverrer disse utfordringene, som jag etter likes, kroppspress, konstant sammenligning, eksponering for skremmende nyheter osv.
Terningkast: 6. Min pessimistiske spådom om sosiale medier slo til. 2025 ga ingen tegn til at plattformene plutselig skulle bli harmoniske møteplasser. Tvert imot fortsatte de å splitte oss, akkurat som jeg fryktet. Om noe overgikk virkeligheten mine egne dystre antakelser. Skal denne trenden snu, må det mye sterkere lut til enn det vi har sett så langt.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Det er typisk norsk å være en sinke
I januar-kommentaren min fleipet (eller kanskje ikke så mye fleip) jeg med at “det er typisk norsk å være en sinke”. Jeg forutså at Norge kom til å fortsette å somle på teknologiområdet, og i tillegg spådde jeg et regjeringsskifte som kunne føre til at eksisterende digitaliseringsstrategier ble lagt på is en periode. Jeg fikk helt rett i det første, og feil i det andre.
La oss ta politikken først: Jeg trodde det lå an til et maktskifte ved Stortingsvalget 2025, noe som i så fall ville ha skapt litt turbulens og “omstilling” i IT-politikken. Overraskende nok beholdt Jonas Gahr Støres regjering makten (takket være SP og Stoltenberg). Uansett om Høyre hadde vunnet eller ikke er det svært lite som tyder på at Norges teknologitempo hadde vært vesentlig annerledes. Min kjernepåstand var uansett at vi sakker akterut, nesten uavhengig av hvem som styrer, fordi viljen til å handle ikke matcher retorikken. Og det sto seg i 2025.
Gjennom året som gikk fortsatte Norge å prate høyt, men handle langsomt om teknologi. Vi liker å si at vi skal bli “best i verden” på ditt og datt, fra AI, e-helse, digitalisering, men realiteten er at vi er “sinker på det meste”. Realiteten er at våre naboland og resten av Europa suser forbi oss på de aller fleste nærings-indekser.
Norge lanserte for eksempel ingen nye betydelige teknologi-initiativer i 2025. Digitaliseringsstrategien fra regjeringen forble mye av det samme gamle. Vi fikk høre at Norge “skal være i front på etisk og ansvarlig AI”, men dette har i stor grad blitt festtaler. Vi ser lite til faktiske ressurser eller prosjekter som monner. Kort sagt fortsatte Norge i 2025 å være “gode på å være treige”, akkurat slik jeg fryktet. Det er kanskje typisk norsk, men ikke spesielt bra.
Terningkast: 4. Jeg trekker ned for feilaktig spådom om regjeringsskifte. Resten av prognosen sto dessverre til laud.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Oppsummering: Innovasjon, konsekvenser og et kritisk blikk
2025 har på mange måter bekreftet hovedbudskapet jeg hadde i januar: Teknologiutviklingen består av en kompleks balanse mellom innovasjon og konsekvenser. Nesten alle spådommene mine slo til fordi de tok høyde for nettopp denne dualiteten. Vi har sett enorme muligheter materialisere seg, det være seg AI som øker produktiviteten, IoT som effektiviserer industrien og XR som forbedrer trening og utdanning. Men samtidig med betydelige utfordringer ved hvert eneste skritt. Geopolitisk rivalisering, etisk tveegget teknologi, sosial uro, personvern som er under press, og en maktkonsentrasjon som setter spørsmålstegn ved demokratisk kontroll.
For Norge og verden handler det nå om hvordan vi skal navigere videre. Jeg skrev for snart ett år siden at vi måtte balansere innovasjon med regulering, og det står seg fortsatt. 2025 har lært oss at teknologien griper dypt inn i alt, inkludert økonomi, politikk, helse, kultur. Vi har knapt råd til å være naive. Vi må sikre at teknologien forblir et verktøy som styrker individets frihet og livskvalitet, og ikke en kraft som undergraver det, for å parafrasere meg selv.
Teknologien må tjene menneskeheten, ikke motsatt. Tar vi til oss viktigheten av akkurat det for sent, er vi fortapt.
På tampen av 2025 vil jeg derfor gjenta til kjedsommelige: Vi må ha mot til å stille de kritiske spørsmålene til teknologiutviklingen og teknologiselskapene, uten at noen avfeier det som teknofrykt. Samfunnsdebatten blir meningsløs hvis den ene siden jubler ukritisk for alt nytt og stempler samtidig alle kritikere som bakstreverske. Teknologi er verken ond eller god i seg selv, men den er ikke nøytral heller. Den blir hva vi gjør den til.
Derfor er det i økende grad ekstremt viktig å håpe på det beste, men enda viktigere å forberede seg på det verste.
Lykke til og godt nytt år!
Bilder: Midjourney
