Kina skal investere ca. 15.000 milliarder kroner i kunstig intelligens for helsesektoren frem mot 2030. Skulle Norge investere på samme nivå per innbygger, ville regningen havnet på 59 milliarder kroner. Det er omtrent det samme som vi har brukt – og fortsatt bruker – på det nye regjeringskvartalet.
10 millioner kroner per kontorplass
Når rundt 4.700 ansatte flytter inn i regjeringskvartalet, tilsvarer prisen nærmere 10 millioner kroner per kontorplass. Det er hinsides enhver fornuftig prioritering, særlig når man setter det opp mot hva en tilsvarende investering i AI for helse kunne betydd i form av frigjort tid for helsepersonell, kortere ventetider, bedre forebygging og generell økt kvalitet i omsorgen.
Strategier uten innhold
For to år siden lanserte regjeringen «AI-milliarden». Det var et løfte om en ny digital storsatsing. I dag ser vi null konkrete resultater:
- Ingen reduksjon i sykefravær.
- Ingen reell satsing på AI som avlaster helsepersonell.
- Ingen investeringer som gir mer tid til det som teller: menneskelig omsorg.
I stedet får vi strategier, veikart og lovnader om å «legge til rette», men uten noen form for forpliktelse. Det norske demokratiet og byråkratiet viser i praksis at de ikke setter mennesket i sentrum. Vi erkjenner eldrebølgen, bemanningskrisen og den mentale helsekrisen, men vi prioriterer signalbygg og klassiske valgkampsaker. Vi sier at Norge skal bli verdensledende på digitalisering, men vi nøyer oss med å skrive strategier og veikort, fremfor å forplikte og handle.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva kunne 59 milliarder i AI-helse gitt oss?
- Digitale assistenter som frigjør tid fra rapportering og dokumentasjon.
- Prediktive systemer som oppdager sykdom tidligere og reduserer presset på sykehusene.
- Bedre støtte for helsepersonell i en sektor som allerede kneler under bemanningskrisen.
- Et mer bærekraftig helsebudsjett i møte med eldrebølgen.
Kina er på ingen måte et forbilde. Men investeringene deres viser hvor små våre ambisjoner er, og hvor skjevt vi prioriterer. Når vi kan bruke 59 milliarder på et nytt regjeringskvartal, men ikke finner rom til å investere tilsvarende i en nasjonal AI-helsesatsing, da er det ikke pengene vi mangler, men politisk vilje. Eller enda verre; forståelse.
Spørsmålet handler rett og slett om vi skal fortsette å bruke fellesskapets penger på signalbygg, eller om vi skal våge å investere i teknologi som faktisk setter mennesket og omsorgen først?
Bilde: Midjourney
