Folkene finnes ikke, så virksomhetene må bli smartere

Norske virksomheter kan ikke rekruttere seg ut av alle utfordringene som kommer. Kompetansemangel, demografiske endringer og økende forventninger til produktivitet gjør at flere må få mer ut av den kompetansen de allerede har. Brukt klokt kan kunstig intelligens bli en måte å frigjøre kapasitet på, uten at mennesker reduseres til en kostnadsreduksjon.

Kompetansemangel handler også om organisering

Dette er den åttende artikkelen i en serie på ti på HansPetter.info, som også blir til ti episoder av podkasten min, Teknologitrender. De tidligere artiklene og episodene, som du finner under kategorien strategi, har handlet om hvordan norske virksomheter kan bruke kunstig intelligens klokere gjennom bedre ledelse, ryddigere arbeidsflyt, små eksperimenter, sterkere medarbeiderutvikling, bedre omdømme, ansvarlig AI og raskere innovasjon.

Nå skal det handle om kompetansemangel.

Det er et tema mange norske virksomheter kjenner på allerede. Noen får ikke tak i fagarbeidere. Andre mangler teknologikompetanse, helsepersonell, rådgivere, ingeniører, prosjektledere, selgere eller folk med erfaring nok til å ta selvstendige beslutninger. I tillegg kommer en demografisk utvikling som gjør at vi blir flere eldre, samtidig som andelen i yrkesaktiv alder ikke vokser tilsvarende.

Det betyr at kampen om folkene kommer til å bli hardere.

Samtidig tror jeg vi ofte snakker litt for snevert om kompetansemangel. Det blir fort et spørsmål om rekruttering. Hvordan får vi tak i flere? Hvordan tiltrekker vi oss de beste? Hvordan blir vi mer attraktive som arbeidsgiver?

Alt dette er viktig. Men det er bare én del av bildet.

Den andre delen handler om hvordan vi bruker kompetansen vi allerede har.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Vi kaster bort for mye menneskelig kapasitet

Jeg tror mange virksomheter undervurderer hvor mye tid som forsvinner i dårlig organisert arbeid:

• Høyt utdannede mennesker bruker timer på manuell rapportering, interne avklaringer, kopiering mellom systemer, leting etter dokumenter, møtereferater, oppfølging av uklare beslutninger og e-poster som egentlig burde vært unødvendige. 
• Fagfolk bruker tid på administrasjon som ikke krever faget deres. 
• Ledere bruker tid på statusmøter som ikke flytter virksomheten fremover. 
• Nyansatte bruker altfor lang tid på å forstå det erfarne medarbeidere tar for gitt.

Dette er ikke bare irritasjon i hverdagen, men også tapt kapasitet. Når virksomheter samtidig sier at de ikke får tak i folk, bør de være ærlige nok til å spørre hvor mye av den kapasiteten de allerede har, som brukes dårlig.

Kunstig intelligens kan ikke trylle frem flere sykepleiere, tømrere, lærere, ingeniører eller rådgivere. Men teknologien kan bidra til at mennesker får bruke mer tid på oppgaver hvor menneskelig erfaring, faglighet, relasjon og dømmekraft faktisk betyr noe.

Det er her AI blir interessant i møte med kompetansemangel.

AI kan frigjøre tid der knappheten er størst

I mange virksomheter er de mest erfarne medarbeiderne også de største flaskehalsene. Alle spør dem. Alle venter på dem. De sitter med historikken, fagkunnskapen, kundekunnskapen og den praktiske forståelsen av hvordan ting egentlig fungerer.

Det gjør dem verdifulle, men det gjør dem også sårbare.

Hvis AI kan gjøre noe av den kunnskapen mer tilgjengelig for flere, kan virksomheten redusere presset på nøkkelpersoner. En intern AI-assistent kan hjelpe ansatte med å finne rutiner, forstå tidligere beslutninger, få oversikt over kundehistorikk, lære av gamle prosjekter eller få støtte til førsteutkast og analyser. Det erstatter ikke erfarne folk, men det kan gjøre at flere får tilgang til kunnskap som ellers ligger spredt i systemer, dokumenter og hoder.

Det samme gjelder opplæring. En nyansatt som får bedre støtte de første ukene, blir raskere trygg. En mindre erfaren medarbeider som får hjelp til å strukturere arbeidet, stille bedre spørsmål og kvalitetssikre egne vurderinger, kan utvikle seg raskere. En leder som får bedre oversikt over mønstre i tilbakemeldinger, fravær, kompetansebehov og arbeidsbelastning, kan lede mer presist.

Dette handler ikke om å gjøre mennesker overflødige, men om å gjøre flere mennesker i stand til å bidra bedre.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Kompetanseheving må bli en del av jobben

Mange virksomheter sier at kompetanse er viktig, men behandler kompetanseutvikling som noe som skjer ved siden av arbeidet. Kurs. Seminarer. Webinarer. Fagdager. E læring. Alt dette kan være nyttig, men det er ofte for langt unna den konkrete arbeidshverdagen.

AI kan gjøre læring mer integrert i jobben:

• En medarbeider kan få forklart et begrep i det øyeblikket behovet oppstår. 
• En prosjektleder kan få hjelp til å analysere risiko mens prosjektet pågår. 
• En selger kan trene på kundemøter i forkant. 
• En saksbehandler kan få støtte til å sammenligne tidligere saker. 
• En kommunikasjonsrådgiver kan teste hvordan et budskap kan oppfattes av ulike målgrupper før det publiseres.

Dette kan gjøre kompetanseheving mer kontinuerlig og mer praktisk.

Samtidig krever det at virksomheten tar opplæring i AI på alvor. Ansatte må forstå hva verktøyene egner seg til, hvor begrensningene ligger, hvilke data som kan brukes, og hvordan svarene må vurderes. Hvis virksomheten bare gir folk tilgang til AI og forventer at resten går av seg selv, vil forskjellene mellom ansatte øke.

De som allerede er trygge, nysgjerrige og sterke faglig, vil få enda mer ut av teknologien. De som er usikre, travle eller redde for å gjøre feil, kan bli hengende etter.

Da forsterker AI kompetansegapet.

Inkludering blir en del av produktivitetsdebatten

Det er også et større samfunnsperspektiv her. Norge trenger at flere deltar i arbeidslivet. Vi har unge som står utenfor. Vi har eldre arbeidstakere som kunne stått lenger i jobb. Vi har mennesker med hull i CV-en, funksjonsvariasjoner, språkutfordringer eller helseutfordringer som ofte ikke får brukt arbeidsevnen sin godt nok.

Hvis virksomheter bare leter etter den perfekte kandidaten, vil kompetansemangelen forsterkes. Hvis de derimot blir flinkere til å utvikle mennesker, tilpasse arbeid og bruke teknologi som støtte, kan flere få bidra.

AI kan spille en rolle her. Teknologien kan støtte språkarbeid, gjøre dokumentasjon enklere, tilpasse opplæring, gi hjelp til struktur og redusere noen av barrierene som gjør arbeidslivet vanskeligere enn det trenger å være. Det krever selvfølgelig varsomhet, ansvar og menneskelig oppfølging. Men potensialet er der.

I en tid hvor arbeidskraft blir knappere, bør inkludering ikke bare behandles som et sosialt ansvar. Det bør også forstås som en del av virksomheters produktivitetsstrategi.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Risikoen er å bruke AI som erstatningsstrategi

Samtidig må vi være ærlige om risikoen. Mange virksomheter vil fristes til å bruke AI som en måte å unngå å ansette mennesker på. Noen vil omtale det som effektivisering. Andre vil kalle det AI first. I praksis kan det bety at mennesker erstattes før virksomheten har forstått hva som går tapt.

Det kan gi kortsiktige gevinster, men også langsiktige problemer:

• Hvis virksomheter slutter å rekruttere juniorer, mister de fremtidens seniorer. 
• Hvis de automatiserer bort oppgaver som tidligere var inngangen til et fag, svekker de egen kompetansebygging. 
• Hvis de reduserer menneskelig kontakt i kundedialog, kan de miste tillit. 
• Hvis de legger for mye ansvar på AI uten å utvikle menneskelig dømmekraft, kan kvaliteten svekkes på måter som ikke synes med en gang.

Dette har jeg skrevet mye om i Mennesket vs Maskinen. Teknologien kan utfordre menneskets plass, verdi og kontroll i arbeidslivet. Derfor må virksomheter være tydelige på hva AI skal brukes til. Skal teknologien først og fremst erstatte mennesker, eller skal den styrke kapasiteten, kvaliteten og utviklingen til menneskene som allerede er der?

Det valget kommer til å forme arbeidsplassene våre.

Smartere virksomheter bruker folk bedre

Jeg tror de klokeste virksomhetene vil gjøre tre ting samtidig:

1. De vil bruke AI til å fjerne tidstyver, slik at ansatte får mer tid til arbeid som skaper verdi. 
2. De vil bruke AI til å gjøre kunnskap mer tilgjengelig, slik at flere kan bidra bedre. 
3. Og de vil bruke AI til å utvikle mennesker, slik at virksomheten bygger kompetanse over tid i stedet for å tære på den.

Det krever ledelse. Det holder ikke å kjøpe et verktøy og håpe at produktiviteten øker. Virksomheten må vite hvor kapasiteten lekker, hvilke roller som er mest presset, hvilke oppgaver som tapper fagfolk for tid, og hvilke arbeidsprosesser som kan forbedres uten å svekke kvalitet, tillit eller menneskelig kontroll.

For hvis teknologien bare gjør oss i stand til å jobbe raskere med det samme presset, har vi ikke løst problemet. Da har vi bare flyttet grensen for hvor mye mennesker forventes å tåle.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Konkurransekraft handler om kapasitet

Kompetansemangel kommer ikke til å forsvinne av seg selv. Noen bransjer vil merke det sterkere enn andre, men de fleste virksomheter vil kjenne på behovet for å få mer ut av ressursene de allerede har.

Derfor blir kapasitet en del av konkurransekraften. Ikke bare kapasitet i form av flere hender og hoder, men kapasitet i form av bedre arbeidsflyt, bedre kunnskapsdeling, raskere læring, smartere bruk av teknologi og mer bevisst ledelse.

AI kan bidra til alt dette, hvis teknologien brukes klokt. De virksomhetene som lykkes, blir ikke nødvendigvis de som erstatter flest mennesker med maskiner. Det blir de som gjør menneskene sine mer verdifulle, fordi de bruker teknologien til å frigjøre tid, styrke kompetanse og forbedre kvaliteten i arbeidet.

Folkene finnes ikke alltid der ute. Derfor må virksomhetene bli smartere med folkene de allerede har.

Vil du ha et foredrag som gjør AI konkret, forståelig og relevant for din virksomhet?

Jeg holder foredrag om hvordan teknologi og kunstig intelligens endrer arbeidsliv, ledelse, konkurransekraft, kommunikasjon og samfunn, med vekt på både muligheter, risiko og praktiske grep norske virksomheter bør ta nå.

Klikk her for å lese mer og booke meg som foredragsholder.

Bilde: ChatGPT