Snap vil selge oss en fremtid der algoritmene ikke lenger ligger i lomma, men rett foran øynene våre. Etter Meta-bråket i norsk mediebransje, Inga Strümkes krav om forbud og markedets kalde skulder til Snaps nye Specs, bør vi slutte å late som dette bare handler om briller.
Fra samlerobjekt til samfunnsproblem
I desember 2016 kjøpte jeg første generasjon Spectacles fra Snap. Jeg måtte ty til Ebay, fordi Snap hadde gjort brillene kunstig utilgjengelige gjennom gule automater i USA som dukket opp uten forvarsel og forsvant igjen like raskt. Jeg betalte nesten 4.000 kroner med frakt og toll, mest av alt fordi jeg ville ha dem som et samlerobjekt.
Allerede da kjente jeg på ubehaget. Det handlet ikke om at brillene i seg selv var spesielt avanserte. De var egentlig bare solbriller med kamera. Ubehaget handlet om retningen. Kameraet ble flyttet fra hånden til ansiktet. Teknologien kom nærmere kroppen. Plattformen kom nærmere blikket.
Den gangen var det fortsatt mulig å avfeie det som en gimmick. I dag går det ikke lenger. Meta har lansert Ray Ban briller med kamera, mikrofon og AI-assistent. Google bygger Android XR. Apple ventes å komme med egne produkter. Snap har akkurat lansert Specs, et par dyre, tunge og, for å være helt ærlig, temmelig stygge AI- og AR-briller til godt over 20.000 kroner.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Jeg er oppriktig glad for at markedet reagerte med skepsis. Investorer likte ikke lanseringen. Analytikere stilte spørsmål ved pris, vekt, design og masseappell. Aksjen falt kraftig. Det er nesten som om markedet, for en sjelden gangs skyld, skjønte noe tekoligarkene selv ikke vil forstå: At folk flest ikke nødvendigvis ønsker å leve med en plattform festet til ansiktet.
Dette handler ikke lenger om Snap alene
Snapchat har i mange år vært en av de mest brukte sosiale kanalene blant barn og unge. Samtidig har plattformen vært forbundet med alvorlige problemer, fra narkotikasalg og utpressing til grooming og overgrep. Det er ikke en uskyldig bakgrunn når selskapet nå vil bygge briller som forstår hva du ser, hvor du er, hva du gjør og hvem du er sammen med.
Det er lett å bli fascinert av teknologien. Jeg er det selv. Utvidet virkelighet kan bli nyttig. Sanntidsoversettelse, navigasjon, opplæring, assistanse, tilgjengelighet og nye former for kreativitet kan gi reell verdi. Problemet oppstår når denne teknologien utvikles og kontrolleres av selskaper som lever av datainnsamling, avhengighetsskapende design og kommersiell manipulering av oppmerksomhet.
Snap er ikke et helsevesen. Meta er ikke en demokratisk institusjon. TikTok er ikke en skole. Google er ikke offentlig infrastruktur. Dette er kommersielle selskaper som først og fremst optimaliserer for vekst, kontroll og profitt. Når disse tekoligarkene vil flytte teknologien fra skjermen og inn i sansene våre, bør reaksjonen være politisk, prinsipiell og langt mer offensiv enn vi har sett til nå.
Brillebråket avslørte noe viktig
For noen dager siden kritiserte jeg Amedia-sjef Anders Opdahl for å la seg avbilde med Ray Ban Meta-briller foran Amedia-logoen på sitt pressebilde. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Noen mente kritikken var overdrevet, at dette bare handlet om å teste ny teknologi, og at medieledere selvsagt må forstå produktene som kan påvirke fremtidens mediedistribusjon.
Det poenget avviser jeg ikke. Medieledere bør forstå teknologien bedre enn de fleste. Jeg har selv testet teknologi hele livet. Jeg bruker også plattformer jeg kritiserer. Det gjør ikke kritikken mindre relevant, snarere tvert imot. Når en kommersiell plattform blir så dominerende at alle føler seg tvunget til å være der, har vi fått en privateid offentlig infrastruktur.
Derfor handlet kritikken aldri om Anders Opdahl som privatperson. Den handlet om rollen hans, symbolikken og normaliseringen. Amedia forvalter lokal journalistikk, redaktørstyrte medier, kildevern, pressestøtte og en viktig del av den norske offentligheten. Da betyr det noe når Meta, et selskap som har svekket rammevilkårene for nettopp den offentligheten, bokstavelig talt plasseres foran øynene på av mediebransjens viktigste personer.
Forbrukerrådet reagerte også, og Finn Myrstad pekte på det grunnleggende problemet: Slike briller normaliserer kommersiell overvåking og gir teknologigigantene enda flere datapunkter om livene våre. Hvis kamera, mikrofon, AI-assistent og mulig ansiktsgjenkjenning flyttes inn i briller, blir samtykke i praksis nesten umulig. Folk rundt brukeren vet ikke sikkert om de blir sett, filmet, analysert eller lagret.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Inga Strümke har rett i det viktigste
AI-forsker Inga Strümke gikk enda lenger i Aftenposten og skriver at dagens generasjon Meta-briller bør forbys. Hun beskriver teknologien som et personvernmareritt og peker på at slike briller kan gjøre enkeltpersoner til vandrende overvåkingsroboter.
Det er en formulering som sitter. For det er nettopp her grensen går. Mobilkameraer er synlige opptakshandlinger. Du ser når noen løfter telefonen. Briller endrer situasjonen. De gjør opptak mer tvetydig, mer sosialt skjult og mer kroppsnært. Når kunstig intelligens i tillegg kan analysere det kameraet ser, beveger vi oss inn i et helt annet landskap.
Det hjelper lite at selskapene lover kontroll, lysindikatorer, innstillinger og gode intensjoner. Vi har hørt dette før. Sosiale medier skulle demokratisere offentligheten. Kommentarfeltene skulle gi flere en stemme. Metaverset skulle skape fellesskap. Apples Vision Pro-briller skulle gjøre oss mer til stede i en ny digital virkelighet. Gang på gang har teknologien blitt solgt inn med muligheter, mens konsekvensene har blitt skjøvet over på brukerne, foreldrene, skolene, redaksjonene, politiet og helsevesenet.
Aldersgrense er ikke nok
Norge diskuterer nå 16 års aldersgrense for sosiale medier. Det er nødvendig, men altfor svakt hvis vi samtidig lar plattformene utvikle stadig mer kroppsnær teknologi uten harde grenser. Barn og unge trenger mer enn aldersgrenser. De trenger et samfunn som tør å si nei til teknologier som gjør dem mer målbare, mer påvirkbare og mer tilgjengelige for kommersielle og kriminelle aktører.
Jeg mener Snapchat og TikTok burde forbys. Det høres radikalt ut, men det radikale er egentlig at vi har latt disse plattformene forme barndom, sosial tilhørighet, seksualitet, selvbilde, nyhetsforståelse og oppmerksomhet uten at demokratiet har tatt reell kontroll. Vi har bedt barn håndtere produkter voksne politikere ikke ser ut til å forstå rekkevidden av.
Det samme prinsippet bør gjelde for AI- og AR-briller. Norge bør utrede forbud mot bruk av kommersielle smartbriller med kamera, mikrofon, biometrisk analyse eller AI-basert identifisering i offentlige rom, skoler, barnehager, helseinstitusjoner, kollektivtransport, redaksjoner og andre situasjoner der mennesker ikke realistisk kan gi informert samtykke. Salg til mindreårige bør forbys. Kommersiell ansiktsgjenkjenning i offentlig rom bør forbys tydeligere. Plattformgigantene bør møte krav om lokal databehandling, åpenhet, revisjon og dokumentert samfunnsnytte før de får slippe slike produkter løs i stor skala.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Vi kan faktisk velge
Tekoligarkene liker å fremstille utviklingen som uunngåelig. Først kommer produktet. Så kommer bruken. Deretter kommer skadene. Til slutt kommer reguleringen, gjerne ti år for sent. Slik kan vi ikke fortsette.
Snap Specs bør bli et varsellys. Ikke fordi akkurat disse brillene ser ut til å bli en umiddelbar kommersiell suksess, for det tror jeg ikke de blir. De er for dyre, for klumpete og for rare. Nettopp derfor bør vi bruke øyeblikket mens markedet fortsatt er skeptisk. Vi bør sette grensene før brillene blir penere, billigere, lettere og sosialt normale.
Det er mulig å være teknologioptimist og samtidig si nei. Det er mulig å ønske innovasjon og samtidig kreve demokratisk kontroll. Det er mulig å se potensialet i utvidet virkelighet og likevel avvise produkter som bygger ned personvern, samtykke og tillit.
Snap vil sette algoritmene rett på øynene våre. Meta vil gjøre det samme. Google og Apple kommer etter. Hvis vi venter til dette har blitt hverdagslig, har vi allerede tapt den viktigste kampen.
Vi må ta tilbake blikket før plattformene gjør det for oss.
Bilde: Skjermdump fra lanseringen av Specs (YouTube)
