Regjeringen vil foreslå et midlertidig forbud mot AI-briller på utvalgte steder. Det er et viktig gjennomslag for oss som har advart, og en anledning for medielederne som bagatelliserte bekymringen til å vurdere saken på nytt.
Allerede 2. oktober 2025 skrev jeg kritisk om Metas nye smartbriller. Bekymringen min var hvordan selskapet kunne få enda større kontroll over oppmerksomheten vår og hverdagen vår når teknologien flyttet tettere på kroppen.
Norges mektigste medieledere bagatelliserte bekymringene
I sommer ble personvernet og hensynet til menneskene rundt brillebrukeren særlig aktuelt. I Mediebobler 3. juli diskuterte Amedia-sjef Anders Opdahl og VG-redaktør Gard Steiro kritikken mot Metas AI-briller. Begge bagatelliserte bekymringene som moralsk oppstandelse, teknologifrykt og overdreven symboljakt, og forsvarte egen bruk med teknologisk nysgjerrighet.
6. juli argumenterte jeg for et midlertidig forbud eller strenge begrensninger i sensitive miljøer, blant annet skoler, helseinstitusjoner, garderober og journalistiske kildemøter, i artikkelen «Medieledere kaller overvåking for nysgjerrighet». Jeg tok også til orde for å forby kommersiell ansiktsgjenkjenning i offentligheten før funksjonen ble normalisert.
Famous last words
Daværende digitaliseringsminister Karianne Tung avviste et brilleforbud. «Det skjer ikke på min vakt», sa hun til Klassekampen 9. juli. Hun mente også at «vi kan ikke forby alt vi ikke liker».
Men kursendringen begynte allerede under Tung. 25. august varslet hun strengere regulering, en ekspertgruppe og et mulig forbud mot ansiktsgjenkjenning av andre mennesker i offentligheten. Det skal hun ha anerkjennelse for.
5. oktober gikk hennes etterfølger, Torgeir Micaelsen, videre. Regjeringen vil foreslå et midlertidig bruksforbud som blant annet kan omfatte skoler, barnehager, helseinstitusjoner, garderober, parker og badestrender. Lovforslaget skal komme så raskt det lar seg gjøre. Financial Times omtaler Norge som det første landet som foreslår et slikt nasjonalt forbud. Det er et betydelig skritt, selv om loven ennå ikke er vedtatt.
Jeg unner meg en liten klapp på skulderen. Dette er et gjennomslag for et standpunkt jeg har argumentert lenge for, sammen med blant andre SV, Forbrukerrådet, jurist og personvernekspert, Ida Thorsrud og førsteamanuensis ved NTNU, Inga Strümke.
Samtidig savner jeg en offentlig revurdering fra Steiro og Opdahl. Jeg vil gjerne høre hvordan de vurderer risikoen nå, og hvilke grenser de mener bør gjelde i egne redaksjoner, særlig i møter med fortrolige kilder. Medieledere som forsvarer utprøvingen av teknologien, bør også delta når konsekvensene skal diskuteres.
Utilstrekkelige tiltak
Regjeringens varslede tiltak er likevel utilstrekkelige. Som jeg skrev 7. oktober, blir et forbud på utvalgte steder vanskelig å håndheve hvis beskyttelsen ikke også bygges inn i produktene. Vi trenger tydelige opptaksindikatorer som ikke kan skjules, begrensninger på ansiktsgjenkjenning og krav som hindrer at opptak av andre brukes til AI-trening uten uttrykkelig samtykke. Nyttig bruk, for eksempel som hjelpemiddel for svaksynte, må få egnede unntak.
6. oktober stemte Stortinget ned KrFs forslag om salgsforbud og midlertidig salgsstopp for AI-briller. Det var separate forslag om å begrense tilgangen til produktene. Regjeringens varslede forbud gjelder bruken på utvalgte steder, og det kommende lovforslaget er ennå ikke behandlet.
Micaelsen fortjener ros for å ville sette grenser. Nå må regjeringen følge opp med tydelige regler for bruk og krav til selve produktene. Beskyttelsen av oss som ufrivillig kan bli filmet, må også være produsentenes ansvar. Den kan ikke overlates til den enkelte brillebruker eller til vakter som skal håndheve et forbud på stadig flere steder.
Bilde: Brilleland på Majorstuen 9. oktober
