De gamle rådene mot deepfakes gjør oss til et lett bytte for svindlerne

Etter stort press fra Aftenposten 9. september, som resulterte i at store deler av den internasjonale pressen kastet seg på, og som også førte til at Statsminister Erna Solberg valgte å engasjere seg – med det resultatet at også hun ble sensurert, valgte til slutt Facebook å tillate det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen, til tross for at det inneholder nakenhet.
Og nakenhet har vært kjernen i debatten som har pågått de siste ukene. I henhold til Facebook sine retningslinjer tillater de ikke bruk av bilder som inneholder nakenhet. De vurderer ikke bildene objektivt. De setter ikke bildene inn i kontekst, og de skiller ikke mellom nakenhet i form av ekte bilder, eller for eksempel kunst.
Dette har ført til flere del-debatter; Om den makten Facebook har fått – ovenfor både norske redigerte medier, og Facebook-brukere som sådan. 1,7 milliarder totalt. Om Facebook har et redaktøransvar eller ikke. Om Facebook er et teknologiselskap eller et medieselskap. Om Facebook er bra eller ikke for ytringsfriheten.
Den store misforståelsen har på mange måter vært knyttet til algoritmer. De «fleste» er av den oppfattelsen at det er algoritmer som fjerner bildene, men det er det altså ikke. Det er mennesker. Det er mennesker som velger å legge ut et bilde som inneholder nakenhet. Det er deretter mennesker som velger å rapportere til Facebook at de har sett et bilde (eller video) som inneholder nakenhet, og det er mennesker hos Facebook som vurderer det aktuelle bildet (eller videoen) oppimot egne retningslinjer, før de velger å beholde eller slette bildet.
Kilde: Tillatelse fra TV 2 Nyhetskanalen