Codex Micro er det første maskinvareproduktet med OpenAI-navnet, mens produktfamilien Sam Altman og Jony Ive utvikler fortsatt ligger foran oss. Det lille kontrollpanelet er likevel interessant fordi det viser hvilken rolle OpenAI ser for seg for mennesket i møte med stadig mer selvstendige AI-agenter.
OpenAI har lansert Codex Micro, et lite kontrollpanel utviklet sammen med Work Louder. Den koster 230 dollar og lar brukeren følge med på flere Codex-agenter, se hvem som arbeider, venter eller er ferdig, og godkjenne eller avvise handlinger med egne taster. Et dreiehjul regulerer hvor mye resonnering agentene skal bruke.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Dette er neppe produktet som skal gjøre OpenAI til en ny maskinvaregigant. Den langt større satsingen utvikles sammen med Jony Ive, designeren bak flere av Apples viktigste produkter. Ifølge flere kilder arbeider Sam Altman og Jony Ive med en skjermfri smarthøyttaler som skal fungere som en personlig hjemmedatamaskin, bli mer proaktiv over tid og til og med bevege seg for å oppleves mer levende.
Apple har samtidig saksøkt OpenAI, io Products og tidligere Apple-ansatte som arbeider med prosjektet. Ive står ikke oppført som saksøkt. Like fullt har Apple åpnet en juridisk front mot selskapet han bygget, menneskene han hentet fra Apple og maskinvaresatsingen han nå former for OpenAI.
Fra svarmaskin til arbeidskraft
Den egentlige historien handler likevel om Codex. Mange forbinder fortsatt ChatGPT med en samtale der vi stiller et spørsmål og får et svar. Codex representerer en annen arbeidsform. Vi gir systemet et mål, tilgang til relevant materiale og tillatelse til å utføre flere trinn på egen hånd. Det kan undersøke, analysere, bygge, rette, skrive og levere et ferdig arbeidsprodukt.
Codex begynte som et verktøy for programmerere, men OpenAI oppgir nå at tjenesten har mer enn fem millioner ukentlige brukere. Omtrent 20 prosent er kunnskapsarbeidere utenfor utviklermiljøene, og de bruker Codex til rapporter, regneark, presentasjoner, kontrakter, research og automatisering. Denne gruppen vokser mer enn tre ganger så raskt som utviklerne.
Anthropic følger den samme retningen med Claude Code og Cowork. Claude Code kan lese kode, planlegge endringer og utføre arbeidet. Cowork overfører arbeidsformen til dokumenter, nettlesere, filer og vanlige kunnskapsoppgaver. Brukeren beskriver resultatet som skal oppnås, mens agenten håndterer mye av gjennomføringen.
Jeg har selv erfart forskjellen. Da Claude oppgraderte HansPetter.info på to dager, fikk jeg et gjennomført resultat fremfor en lang forklaring på hvordan arbeidet kunne gjøres.
AI går nå med andre ord fra å gi råd eller skrive tekster, til å utføre arbeid.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Mennesket blir arbeidsleder
Codex Micro gjør denne overgangen fysisk. De lysende tastene fungerer nesten som et lite organisasjonskart over digitale medarbeidere. Én agent undersøker markedet, en annen analyserer tall, en tredje lager en presentasjon, mens en fjerde venter på godkjenning.
Mennesket får rollen som arbeidsleder. Vi fordeler oppgaver, følger fremdrift, håndterer avvik og godkjenner resultatene. Det kan gi betydelig produktivitetsvekst, særlig for små virksomheter og enkeltpersoner som tidligere manglet tid, penger eller teknisk kompetanse til å gjennomføre større prosjekter.
Samtidig kan avstanden til selve arbeidet øke. Når vi ikke har gjort analysen, skrevet koden eller kontrollert alle kildene selv, blir det vanskeligere å oppdage feil. Jo raskere agentene arbeider, desto større blir fristelsen til å godkjenne uten å forstå.
Friksjon er også en sikkerhetsmekanisme
En egen tast for godkjenning virker praktisk. Den kan også gjøre alvorlige vurderinger til noe vi rydder unna med et trykk. Mennesket kan formelt være i kontroll, samtidig som kontrollen gradvis reduseres til en rutinemessig bekreftelse. Friksjon fremstilles ofte som ineffektivitet. I møte med systemer som kan endre filer, publisere innhold og hente informasjon fra virksomhetens systemer, kan friksjon være det som får oss til å stoppe og tenke.
Virksomheter bør derfor innføre AI-agenter gradvis, med tydelige grenser for tilgang, krav om kildekontroll og menneskelig gjennomgang av beslutninger med store konsekvenser. Ansatte må fortsatt forstå faget godt nok til å kontrollere arbeidet som blir delegert.
Codex Micro kommer neppe til å stå på alles skrivebord. Likevel viser det lille kontrollpanelet hvor arbeidslivet beveger seg. Fremtidens viktigste KI-ferdighet kan bli evnen til å lede maskiner vi ikke fullt ut forstår, uten å gi fra oss ansvaret for det de gjør.
Bilde: Skjermdump fra OpenAIs lansering av Codex Micro på sin YouTube-kanal
