Falske nyheter sprer seg raskere enn sannheten og undergraver tilliten til all informasjon vi møter på internett. Med kunstig intelligens som gjør løgnene enda mer overbevisende, står vi midt i en tillitskrise. Nettopp derfor kan tradisjonelle medier igjen bli vårt viktigste kompass i jungelen av desinformasjon.
Lønnsomme løgner i sosiale medier
Sosiale medier har revolusjonert hvordan vi konsumerer nyheter, men denne revolusjonen har også en mørk side. Algoritmene som styrer nyhetsfeedene våre, belønner innhold som vekker sterke reaksjoner og engasjement, uavhengig av om det som konsumeres er sant eller ikke. Resultatet er at sensasjonelt og misvisende innhold sprer seg raskere og bredere enn fakta.
Forskere ved MIT fant ut at falske nyheter sprer seg opptil ti ganger raskere i sosiale medier enn sannheten. Denne engasjements-drevne spredningen betyr at løgner og desinformasjon ofte “vinner” over kjedelige fakta i den digitale offentligheten, og korreksjoner når aldri like bredt ut som den opprinnelige feilinformasjonen. For plattformgigantene, som tillater spredningen av falske nyheter, løgner, desinformasjon og propaganda, har dette blitt stor økonomi.
Digitale delingsvaner
Sosiale medier-algoritmene skaper også en vane hos oss som brukere. Det har blitt “normalt” å dele det som får “likes” og oppmerksomhet, ofte uten å stoppe opp og sjekke om det faktisk er sant. I løpet av de siste årene har sosiale medier etablert automatiserte delings-vaner hvor “sjokkerende nyheter” blir delt uten kritisk vurdering. Denne utviklingen har forsterket en “sirkel av feilinformasjon”.
Når oppmerksomhet og klikk er blir den nye valutaen, blir nyheter i økende grad presentert som underholdning. Målet er å holde oss klistret til skjermen, og da må innholdet vekke sterke følelser som sinne, frykt eller begeistring. Som den amerikanske psykologen Jonathan Haidt sier:
Outrage is the key to virality” – raseri og forargelse er nøkkelen til viral spredning”.
Slik har sosiale medier skapt et klima der følelser trumfer fakta.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Den post-faktuelle hverdagen
Konsekvensene av dette ser vi i den såkalte post-faktuelle hverdagen, der objektive fakta veier mindre enn appeller til følelser og personlig overbevisning. Mange av oss lever nå i ekkokamre på internett der våre eksisterende oppfatninger bare forsterkes.
For de som er fanget i slike informasjonsbobler, blir etablerte, redaktørstyrte medier ofte avfeid som upålitelige. Paradoksalt nok har nettopp “falske nyheter”-etiketten, som opprinnelig beskrev nettopp falske nyheter på sosiale medier, blitt snudd til et angrep på tradisjonelle medier.
Populistiske politikere og ekstremer bruker begrepet “falske nyheter” som et retorisk våpen for å så tvil om seriøse journalister og faktasjekkere. Desinformasjonen undergraver pressens troverdighet både ved å fremsette direkte beskyldninger om skjevheter og løgner, og indirekte ved å skape et inntrykk av at ingenting lenger er sant.
Dette er en farlig spiral, for desto mer desinformasjon folk konsumerer på internett, desto mer mistenkelig blir de overfor de redaktørstyrte mediene for at de (også) deler falske nyheter. En Harvard-studie fra 2023 konkluderte med at personer som konsumerer “falske nyheter”, i større grad mister tillit til de redaktørstyrte mediene, samtidig som de søker mot alternative “kilder” som bekrefter det de “føler” er riktig.
Slik har “magefølelsen” og ideologisk tilhørighet blitt viktigere enn fakta. I løpet av noen få år har plattformgigantene aktivt bidratt til at vi ikke kan stole på de nyhetene vi leser lenger.
AI forsterker løgnene og tvilen
Inn i denne allerede kaotiske mediesituasjonen har kunstig intelligens gjort det forbløffende enkelt å generere falskt innhold, det være seg tekst, bilder, lyd og video. Og da innhold som oppleves som overbevisende ekte. Knappe tre år etter at OpenAI lanserte ChatGPT, som markerte starten på den generative AI-tsunamien, flommer sosiale medier over av AI-skapt innhold.
Effekten av alt dette er en ytterligere erosjon av tillit. Når AI kan forfalske alt, blir tvilen forsterket. Plutselig blir standarden at vi ikke kan stole på noe som helst. I alle fall ikke det vi blir eksponert for på internett. Konsekvensen er at denne tvilen nå også er i ferd med å bre seg til dem som har sverget til konspirasjoner og falske nyheter: En falsk nyhet de selv ønsker å tro på, kan nå ha blitt laget av et AI-verktøy.
Løgnens tilbakeslag
Dette blir gjerne omtalt som “løgnens tilbakeslag”. Når alt potensielt kan være løgner skapt av kunstig intelligens, blir det nærmest umulig å vite hva man skal tro på. På den måten er kunstig intelligens i ferd med å undergrave troverdigheten til all informasjon på internett. Alt det her skjer samtidig som plattformgigantene trapper ned egen moderering og faktasjekk av innholdet som deles, og dette bidrar til at mengden av falskt innhold eksploderer i et eksponentielt tempo.
Det siste er kanskje ikke så rart, når det er de samme plattformgigantene som først har tjent seg søkkrike på engasjerende innhold, og som nå også står bak utviklingen av mange av de AI-verktøyene som kan produsere falskt innhold i et forrykende tempo.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En ny tillitsrenessanse for tradisjonelle medier?
Midt i dette dystopiske landskapet, hvor tilliten vår til det vi blir eksponert for på internett rakner, kan det oppstå en dragning tilbake til de redaktørstyrte mediene. Fremveksten av kunstig intelligens kan med andre ord bidra til en ny bevissthet om verdien av uavhengig, faktasjekket journalistikk.
Det forutsetter derimot at de redaktørstyrte mediene setter etterrettlighet og sannhet foran det å være først ute med sjokkerende underholdningsnyheter. Derfor er det bekymringsfullt å se at stadig flere redaktørstyrte medier har latt seg inspirere av Dagbladet (og TikTok), noe som er direkte med på å rive ned tilliten til journalistikken – og dermed også demokratiet.
Vi lever i sjokkerende tider
Kilde: Retrievers oversikt over antall ganger norske medier har brukt ordet “sjokk” i sin journalistikk. Så langt ligger det an til ny rekord i 2025, med over 27.000 tilfeller, en stigning på nesten 60 prosent på 10 år.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Alt blir falskt og ikke til å stole på
Det er selvsagt ingen enkel vei ut av den “post-faktuelle gjørmen”. Men det er mulig at vi står overfor en korreksjon i informasjons-økosystemet. Etter mange år med “vill vest” på digitale plattformer, er vi i ferd med å våkne opp til et internett hvor man ikke kan stole på noe som helst. Det vil kunne bidra til å øke verdien av nyhetskilder som faktisk har noe å tape på å spre løgner, som redaktørstyrte medier med presseetiske regelverk.
Ironisk nok er den samme teknologien som truer med å ødelegge tilliten vår, den teknologien som kan føre til en ny renessanse for journalistikken. Når “alt blir falskt”, tror jeg vi mennesker vil søke tilbake til det vi oppfatter og opplever som sant, ekte og verifisert.
Når alle videoer vi ser på internett i praksis kan være deepfakes, blir muligens direktesendingene på TV og radio med kjente, ansvarlige nyhetsankere igjen et tryggere holdepunkt. Kanskje vil vi til og med oppleve at papiravisen eller Dagsrevyen oppleves mer pålitelig enn den endeløse feeden av mildt sagt tvilsomt innhold i sosiale medier. Det er i alle fall lov å håpe.
Veien ut av desinformasjonens grep
Veien ut av desinformasjonens grep vil derimot kreve innsats fra flere hold:
- Plattformgigantene må utvikle bedre verktøy for å avsløre det som ikke er ekte, og bremse spredningen av dem (Det har jeg liten tro på at de vil gjøre).
- Utdanningssystemet må ruste folk med digital kildekritikk, slik at vi alle blir flinkere til å “snørr fra bart”.
- Og ikke minst må samfunnet fortsatt støtte opp om uavhengig journalistikk – både økonomisk og gjennom aktivt engasjement.
- Sistnevnte forutsetter selvsagt at de redaktørstyrte mediene blir mer opptatt av å være sannferdige og etterrettelige, og mindre opptatt av å «TikTok-ifisere» journalistikken sin.
- Her må Kulturdepartementet også på banen, med økonomiske incentiver som belønner god journalistikk, i tillegg til
- økonomisk støtte som gjør at norske medier faktisk kan overleve så lenge norske selskaper fortsatt velger å bruke sine markedsføringsbudsjetter på plattformgiganter som bevisst ødelegger sannheten med tilliten og demokratiet vårt med sitt markedsføringsbudsjett.
Det kan virke naivt optimistisk å spå en renessanse for redaktørstyrte medier i en tid hvor avisdøden og klikk-økonomien herjer. Men historien har vist at pendelen ofte svinger. Internettets “ville vest” kan nå ha nådd et slags metningspunkt. Tillitskapitalen til seriøse medier, bygd opp over generasjoner, kan vise seg uvurderlig når vi famler i mørket etter sannhet. Den digitale mistillitskrisen kan forhåpentligvis tvinge frem en slags fornyet tillit til redaktørstyrte medier som voktere av sannheten.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kanskje fakta blir kult igjen
Konklusjonen er at fakta neppe kommer til å gå av moten, selv om følelser fortsatt ser ut til å trumfe fakta på internett og i sosiale medier. Men i møtet med AI-genererte “falsknerier” håper og tror jeg vi vil lære oss verdien av sannferdige og ekte nyheter og informasjon igjen.
Derfor er det god grunn til å tro at redaktørstyrte medier, enten det er nettaviser med tydelig avsender, kringkasting med en ansvarlig redaktør, eller til og med papiraviser for de som foretrekker det, kan få en ny giv som følge av at alt i sosiale medier mistenkes for å være falskt.
Når sannheten ligger gjemt i en jungel av løgner, trenger vi et kompass. Det kompasset kan meget vel bli de tradisjonelle mediene, som igjen staker ut kursen mot en mer faktabasert offentlighet.
I alle fall hvis de redaktørstyrte mediene er klare for å ta ansvaret.
Bilde: Midjourney
