føle

Følelsessamfunnet: Når vi slutter å tenke og begynner å føle oss gjennom livet

Da jeg så Tonje Frigstad i “71 Grader Nord Kjendis” beskrive alt hun opplevde med ordet “føle”, ble det tydelig hvordan følelser har fått overtaket i måten vi forholder oss til verden. I et samfunn der algoritmer belønner det emosjonelle fremfor det rasjonelle, risikerer vi å føle oss bort fra kritisk tenkning og fakta.

I en tid der informasjon er mer tilgjengelig enn noen gang, kunne man tro at vi ville være mer opptatt av fakta, kildekritikk og kritisk tenkning. Men paradokset er at vi ser det motsatte. Fakta har i økende grad blitt erstattet av følelser, og det virker som mange – særlig blant de yngre – ikke lenger tenker, de føler.

Dette har jeg tenkt på over lengre tid, men det var da jeg så årets “71 Grader Nord Kjendis” hvor Tonje Frigstad tok andreplassen. Uten å kritisere eller henge ut spesielt Tonje (for dette gjelder svært mange unge og eldre), ble jeg rett og slett fascinert over hennes bemerkelsesverdige evne til å bruke ordet føle opptil flere ganger i løpet av én enkelt setning. Alt handlet om hva hun følte om situasjoner, mennesker og opplevelser. Det er som sagt ikke ment å være en kritikk av Tonje, men snarere et symptom på et større samfunnstrend: Vi har blitt et følelsessamfunn. Med de utfordringer det følger med seg. 

Følelser trumfer tanker – og sannhet

Å føle er naturlig og viktig. Følelser gir oss menneskelighet, empati og evnen til å knytte bånd til andre. Men når følelsene tar overhånd, risikerer vi å miste evnen til å forholde oss til fakta. Følelsesbaserte beslutninger kan være intuitive, men de er ofte irrasjonelle, upresise og lett påvirkelige. Og i en digital tidsalder, der algoritmer på sosiale medier favoriserer det som engasjerer – ofte følelser, og spesielt negative følelser, blir utfordringen enda større.

Algoritmer premierer innhold som provoserer, rører og polariserer. Fakta, som ofte krever tid og innsats å fordøye, taper kampen mot innhold som appellerer til hjertet, ikke hjernen. Dette forsterker et ekkokammer der følelser blir sannhet, og kritisk tenkning blir skjøvet til side.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Konsekvensene av å føle mer enn vi tenker

Når vi i økende grad baserer meninger og beslutninger på følelser, mister vi noe fundamentalt: evnen til å forstå, analysere og løse komplekse problemer. Et samfunn som ikke verdsetter kritisk tenkning, blir et samfunn som lettere manipuleres – av influensere, medier, politikere og algoritmer. Og det er nettopp det vi også ser; teknologiselskapens utvikling av kunstig intelligens skal nettopp gjøre det; overta flere og flere av våre kognitive oppgaver, slik at vi ikke trenger å tenke, bare føle

For de yngre generasjonene, som vokser opp med sosiale medier som deres primære informasjonskilde, blir dette enda mer problematisk. Når følelser settes i sentrum, svekkes evnen til å være kildekritisk og reflektert. Å lese seg opp, stille spørsmål og søke nyanser tar tid og energi – noe sosiale medier ikke belønner.

2025: Å tenke burde bli det nye å føle

Å sette følelsene til side betyr ikke å ignorere dem. Følelser har en viktig plass i livet vårt, men de må balanseres med kritisk tenkning og faktabasert kunnskap. I 2025 burde vi alle bestrebe oss på å tenke mer – og føle litt mindre – i møte med informasjon, meninger og beslutninger.

Det handler ikke bare om å endre vår egen måte å forholde oss til verden på, men også om å utfordre algoritmene som former opplevelsene våre på nettet. Ved å investere tid i å lese, lære og forstå, kan vi bryte ut av «følelses-boblen» og gjenreise betydningen av fakta. Det vil kreve innsats, men det er en investering vi ikke har råd til å la være å gjøre.

Vi må våge å si: “Jeg tenker” like ofte som vi sier “Jeg føler. På den måten kan vi skape et mer reflektert og robust samfunn – ett samfunn hvor både følelser og fakta har sin rettmessige plass, men hvor tanken alltid veier tyngst når vi skal ta stilling til hva som er sant, viktig og verdifullt.

Bilde: Midjourney