HansPetter.info

teknologibrief

Dagens teknologibrief: Meta må betale nærmere en milliard dollar for skade på barns mentale helse

8. august 2026 av Hans-Petter Nygard-Hansen

En domstol i New Mexico har pålagt Meta å betale ytterligere 567 millioner dollar for skadene Facebook og Instagram er funnet å ha påført unge brukere. Sammen med boten på 375 millioner dollar fra i vår kommer den samlede regningen opp i 942 millioner dollar, altså nærmere en milliard. Selskapet varsler anke, mens flere store rettssaker står for tur allerede denne måneden.

Claude har gjort research og skrevet utkastet, mens Hans-Petter har verifisert, kontrollert, redigert og publisert.

Hva domstolen bestemte

Dommer Bryan Biedscheid avsa kjennelsen sent torsdag, i den andre fasen av det som omtales som en prinsipiell rettssak. Av de 567 millioner dollarene skal 420 millioner gå til behandlingstjenester for unge, mens resten fordeles på opplysning, forebygging og andre kostnader over de neste fem årene. Pengene legges i et eget fond som skal bøte på skadene i delstaten.

Beløpet kommer i tillegg til de 375 millioner dollarene en jury påla Meta i mars. Da konkluderte juryen med at selskapet bevisst hadde skadet barns mentale helse og holdt tilbake det det visste om seksuell utnytting av barn på plattformene sine. Til sammen er Meta nå ansvarlig for 942 millioner dollar. Det er likevel en liten del av selskapets overskudd, som lå på rundt 60 milliarder dollar i 2025. Investorene reagerte da også avmålt, og Meta-aksjen falt mindre enn en halv prosent i etterhandelen torsdag, til 589,44 dollar.

New Mexicos justisminister Raúl Torrez sa i en uttalelse at avgjørelsen sender et utvetydig signal om at selskaper vil bli holdt ansvarlig når produktdesign bevisst setter barn i fare. Meta på sin side fastholder at selskapet jobber hardt for å holde folk trygge, og opplyser at det vil anke.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Plattformene kan bli tvunget til å endre seg

Kjennelsen handler om mer enn penger. Domstolen påla Facebook og Instagram å bygge løsninger som tydelig forklarer beskyttelsesfunksjoner, verktøy og god praksis, og å vise dem jevnlig til brukerne i New Mexico. Endringene og en tilhørende opplysningskampanje skal kunne kontrolleres av delstaten.

Samtidig satte føderal lovgivning grenser for hvor langt domstolen kunne gå. Barnas personvernlov hindrer Meta i å kreve at barn under 13 år oppgir personopplysninger eller spores passivt, selv når hensikten er aldersverifisering. Domstolen mente også at det ville være urimelig å pålegge Meta strengere alderskontroll enn konkurrentene. I stedet ble selskapet pålagt å forbedre verktøyene sine for å anslå alder, blant annet ved hjelp av AI som vurderer hvem brukerne er venner med og hva slags innhold de lager og ser på. Innen to år skal Meta forsøke å utvikle en egen modell som kan forutsi om en bruker er under 13 år.

Videre skal selskapet be om bevis på alderen fra brukere det anslår er under 13 år, og behandle brukere som mindreårige inntil alderen er bekreftet. Meta må også opprette en portal der skoleansatte kan melde fra om brukere som kan være for unge, slette personopplysninger det har samlet inn om barn under 13 år, og rapportere om fremdriften to ganger i året.

Dette er bare den første av mange saker

New Mexico-saken er den første i en lang rekke rettslige oppgjør Meta står overfor. Allerede senere i august skal Meta møte i føderal domstol i Oakland i California. Der stiller de fire første av til sammen 29 delstater som i 2023 gikk til felles søksmål mot Meta for å ha bidratt til den mentale helsekrisen blant unge, ved bevisst å designe funksjoner på Instagram og Facebook som gjør barn avhengige. Åtte delstater har i tillegg saksøkt selskapet i egne delstatsdomstoler, og en rettssak pågår allerede i Tennessee.

Sent i forrige måned ble Meta, sammen med TikTok, Snap og Googles YouTube, saksøkt av familiene til fire tenåringer som tok sitt eget liv, etter det familiene beskriver som år med økende skade fra bruken av plattformene. Laura Edelson, førsteamanuensis ved Northeastern University, mener New Mexico-saken er den første av mange dominobrikker som vil falle for Meta. Hun peker på at USA neppe kommer til å forby sosiale medier, men at delstatene nå ser ut til å ha funnet en måte å tøyle selskapene på når de vet at produktdesignet skader brukerne.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

En kort praktisk merknad for norske lesere

For norske foreldre, lærere og beslutningstakere er det verdt å merke seg at det amerikanske rettsapparatet nå fester ansvaret for skadelig design hos selskapene selv, ikke bare hos brukerne. Det kan få betydning også her hjemme, der aldersgrenser på sosiale medier og skjermbruk blant barn og unge har vært på den politiske dagsordenen lenge. De konkrete tiltakene domstolen krever, fra tydeligere informasjon til bedre aldersvurdering, ligner mye av det norske og europeiske myndigheter selv har etterlyst.

Kilder:

Relaterte artikler