28. mars 2026 starter jeg på Mera Peak-ekspedisjonen min. Dette er intet mindre enn verdens høyeste fottur. Med en topp på 6.476 meter over havet, tynn luft, ekstrem kulde og lange dager i høyden, er dette en ekspedisjon som stiller helt andre krav enn både Everest Base Camp og mange andre kjente fjellturer.
I dag er det nøyaktig to måneder til jeg setter meg på Emirates-flyet mot Kathmandu, Nepal. Om åtte uker starter det som for meg er kulminasjonen av seks år med målrettet turbygging: Mera Peak-ekspedisjonen. Bedre kjent som verdens høyeste fottur.
Mera Peak ruver 6.476 meter over havet. Det er høyere enn Mount Everest Base Camp, høyere enn alle fjell i Europa, og høyt nok til at kroppen ikke lenger fungerer slik den er ment å gjøre. Dette er ikke teknisk klatring i klassisk forstand, men det er heller ikke «bare en lang fjelltur». Det er en ekspedisjon som stiller helt andre krav til fysisk kapasitet, mental robusthet, disiplin og respekt for naturkreftene.
Denne artikkelen handler ikke om følelser eller filosofi, men om fakta om selve ekspedisjonen. .
Hva er egentlig Mera Peak?
Mera Peak ligger i Hinku-dalen i Khumbu-regionen i Nepal, øst for Everest-massivet. Toppen deles gjerne inn i tre: Mera North, Central og South, der Mera Central (6.476 moh) er den som bestiges på kommersielle ekspedisjoner.
Ekspedisjonen jeg deltar på varer i 21 dager, hvorav rundt 14–15 dager tilbringes i fjellet, med gradvis stigning, akklimatisering og én nattlig toppstøt-etappe.
Dette er rammen:
- Maks høyde: 6.476 moh
- Varighet: 21 dager
- Høyde over 5 000 moh: ca. 6–7 døgn
- Toppstøt: 9–11 timer, start rundt kl. 01:00
- Overnatting: enkle gjestehus + telt (basecamp og high camp)
Ingen teknisk klatring er påkrevd, men stegjern, sele, tau og isøks brukes på brepartier og toppdagen. Det er høyden, ikke klatreteknikken, som representerer den største utfordringen.
Kroppen på sparebluss
På 6.476 meters høyde er det bare rundt 43 prosent av oksygenet tilgjengelig sammenlignet med havnivå. Det betyr:
- Hjertet slår raskere, selv i hvile
- Søvnkvaliteten faller dramatisk
- Appetitten reduseres
- Muskler brytes raskere ned enn de bygges opp
Selv helt enkle bevegelser blir energikrevende. Å gå i sakte tempo kan føles som intervalltrening. Dette er grunnen til at akklimatisering er avgjørende – og hvorfor ekspedisjonen inneholder flere «gå høyt, sov lavt»-dager.
Høydesyke kan ramme hvem som helst. Erfaring gir ingen garanti. Den eneste reelle behandlingen er å gå ned, hvis man klarer det. Derfor må jeg også ha på plass en ekspedisjonsforsikring, slik at jeg i verste fall kan fraktes ned med helikopter.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Tallene få snakker om: skritt, høydemeter og kalorier
Basert på dagsetapper, høydeprofil og erfaringstall fra tilsvarende ekspedisjoner, er dette et realistisk bilde:
Totalt antall skritt:
- 250.000–350.000 skritt gjennom hele ekspedisjonen
- Toppdagen alene: 35.000–45.000 skritt i ekstrem høyde
Høydemeter:
- Totalt opp: ca. 5.000–5.500 høydemeter
- Toppdag: ca. 700–800 høydemeter fra High Camp (5.780 moh)
Kaloriforbruk:
- Daglig i fjellet: 4.000–6.000 kcal
- Toppdag: 6.000–7.000 kcal
- Vanskelig å spise nok → vekttap er normalt
Dette er grunnen til at selv svært godt trente mennesker kan bli fullstendig tappet.
Kulde, vind og realitetene på over 6.000 meter
Temperaturene på Mera Peak varierer kraftig:
- Basecamp (5.300 moh): −5 til −15 °C
- High Camp (5.780 moh): −15 til −25 °C
- Toppnatt: ned mot −30 °C. I tillegg kommer vinden.
Fingre, tær og ansikt er utsatt. Små feil, som fuktige sokker, dårlig ernæring, for lite væske, kan få store konsekvenser. Dette er ikke heroisk. Det er logistikk, rutiner og disiplin.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hvordan står Mera Peak seg mot Everest Base Camp og Denali?
Når jeg sammenligner Mera Peak med Everest Base Camp og Denali, er det ikke for å rangere bragder eller leke med prestisje, men for å gi et mer presist bilde av hva slags belastning denne ekspedisjonen faktisk innebærer.
Jeg gikk selv til Everest Base Camp i 2024 (sammen med Kristin Harila) og har førstehåndserfaring med hvordan kroppen reagerer på høyde rundt 5.500 meter.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
I 2025 fikk mange nordmenn et sjeldent innblikk i hvor krevende høyfjell kan være gjennom NRKs TV-serie fra Denali i Alaska, Nord-Amerikas høyeste fjell, der ingen av deltakerne nådde toppen.
I 2026 står jeg selv foran Mera Peak. Tre ulike fjell. Tre ulike typer risiko. Fellesnevneren er at naturen alltid setter rammene, og at marginene blir stadig mindre jo høyere man kommer. Ekspedisjonen skal gjennomføres i regi av Ekspedisjonsreiser.no.
Everest Base Camp (5.364 moh)
- Lavere maksimal høyde
- Mindre tid over 5.000 moh
- Ingen brekryssing
- Betydelig mindre fysisk og mental belastning
Mera Peak er markant tøffere.
Denali (6.190 moh)
- Lavere høyde enn Mera Peak
- Ekstrem kulde (ofte −40 °C)
- Tyngre sekker og pulk
- Mer teknisk og isolert
Denali er råere og mer teknisk. Mera Peak er høyere, og høyde er en helt egen form for belastning. TV-serien fra Denali i 2025 viste hvor brutalt selv godt forberedte mennesker kan bli slått ut. Ikke fordi de manglet vilje, men fordi fjellet alltid bestemmer.
Toppdagen: der alt avgjøres
Summit push starter rundt kl. 01:00.
- Mørke
- Kulde
- Tynn luft
- Langsom progresjon i tau
5–7 timer opp. 3–4 timer ned. Ingen garanti for topp. Vær, vind, helse og vurderinger underveis avgjør.
På toppen, hvis jeg kommer dit (bank i bordet), venter utsikt mot Everest, Lhotse, Makalu, Cho Oyu og Ama Dablam. Fem av verdens høyeste fjell. Men toppen er bare halve jobben. Ned igjen er alltid farligere.
Utstyr og samarbeidspartnere som gjør ekspedisjonen mulig
- Emirates – reisen starter før fjellet: Emirates har sponset flyreisen min i businessklasse, både ned og hjem igjen. Det handler ikke om luksus, men om rest, søvn og restitusjon. Å møte Himalaya uthvilt er ikke en bonus. Det er en forutsetning.
- Urberg – systematikk, ikke tilfeldigheter: Urberg Skandinavien sponser alt av turutstyr og bekledning. Jeg har brukt Urberg gjennom Laugavegur (2023), Everest Base Camp (2024) og Haute Route (2025). I høyden er forutsigbarhet alt. Klær og utstyr skal fungere, hver gang, og helst uten overraskelser. Laugavegur- og Everest Base Camp-ekspedisjonene kan du lese om i boken min, Tilkoblet og til stede.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
To måneder igjen
Det er to måneder igjen til jeg står i Kathmandu og tar de første skrittene inn i en helt annen virkelighet. Nå handler alt om søvn, baseform, struktur og tålmodighet.
Mera Peak er ikke en drøm.
Det er et prosjekt.
Og fjellet avgjør alltid utfallet.
Jeg skal gjøre mitt beste for å møte det med respekt.
Ønsk meg lykke til.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Bilde: Midjourney
