Slik skal jeg fortsette å engasjere og inspirere på scenen i 2025
Gartner har plassert AI på toppen av hype-kurven. Det betyr ikke at AI-ballongen er i ferd med å sprekke. Tvert imot er dette kun slutten på starten.
Kunstig intelligens har lenge blitt fremstilt som fremtidens teknologi, med utsikter til å transformere måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Gartners Hype Cycle, som gir innsikt i modenheten, adopsjonen og den sosiale anvendelsen av spesifikke teknologier, plasserer nå AI på “toppen av oppblåste forventninger». Men selv om mange (eller kanskje til og med de fleste) AI-initiativer og -lovnader ikke har levd opp til den intense hypen, er det viktig å se forbi denne fasen og akseptere at AI ikke bare har kommet for å bli, men at teknologien har en enorm transformativ kraft.
* Gartners (berømte) hype cycle
For de av oss som har vært med en stund, kan kanskje huske da internett, sosiale medier og smarttelefoner befant seg i den samme posisjonen til Gartners Hype Cycle, og hvor transformativ disse teknologiene har vært, og er for liv og næringsliv i dag.
Kunstig intelligens vil være et verktøy for både vekst og overlevelse
Mindre virksomheter, med begrensede ressurser og ofte i konkurranse med etablerte aktører, står overfor utfordringen med å måtte innovere raskt for å få fotfeste i markedet. AI kan gi disse virksomhetene et konkurransefortrinn. Ved å integrere AI i drifts- og salgsprosesser, kan små virksomheter for eksempel optimalisere kundeservice, forbedre markedsføringsstrategier og forutsi forbrukertrender. Men, adopsjon av AI krever investering i teknologi, tid til opplæring, og kanskje viktigst av alt, tilstrekkelig datakvalitet for å kunne høste de virkelige fordelene.
For større, etablerte virksomheter handler AI-integrasjon i stor grad om å opprettholde og forsvare sin markedsposisjon. Ved å ta i bruk kunstig intelligens kan disse virksomhetene høste fordeler som operasjonell effektivitet, forutsigelse av trusler mot forsyningskjedene sine, forbedre produktkvaliteten og levere en skreddersydd kundeopplevelse. Mens det for disse virksomhetene kan være mindre press for å «innovere eller dø», har de samtidig ikke råd til å ignorere kunstig intelligens, da det kan være avgjørende for å holde tritt med mindre, mer smidige konkurrenter.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kostnader, konsolideringer og markedsdominans
Kunstig intelligens har kommet med et stort løfte om å transformere alt og alle, men lovnaden kommer med både tekniske og økonomiske utfordringer. Felles for alle AI-verktøy, er at de er avhengige av tilstrekkelig med god data. For mange aktører er realiteten det motsatte, noe som ofte resulterer i suboptimal ytelse. Men utover dette er det de betydelige kostnadene forbundet med å drive avanserte AI-modeller som virkelig setter mange virksomheter på prøve. Dette kan være en tung byrde, spesielt for startups og mindre virksomheter.
Maskinvare som kreves for å trene opp den kunstige intelligensen kan være ekstremt dyrt. I tillegg er energikostnadene for å kjøre disse modellene, spesielt de mest avanserte, også betydelige. Det er rapporter som antyder at opplæring av én enkelt avansert AI-modell kan forbruke så mye elektrisitet som en gjennomsnittlig norsk husholdning bruker på to år. Disse betydelige kostnadene har en dyp økonomisk konsekvens.
Mange AI-startups og verktøy som ikke kan tiltrekke seg betydelig kapital eller oppnå kritisk masse raskt, risikerer å falme bort. Resultatet vil bli at mange enten blir kjøpt opp av de store teknologiselskapene eller rett og slett går under. Konsekvensen vil skape et skjevt landskap hvor dominansen av de store teknologiselskapene som Apple, Amazon, Google og Microsoft forsterkes. Med deres dype lommer kan de ikke bare støtte de høye driftskostnadene for AI, men også investere i forskning, tiltrekke seg de sårt tiltrengte talentene, og viktigst av alt, samle og bearbeide massive mengder data som er nødvendige for å trene avanserte modeller.
Denne konsolideringen i AI-markedet er et tveegget sverd. På den ene siden fører det til kraftig investering i teknologien og raskere innovasjon. På den andre siden vil det også begrense mangfoldet av aktører i feltet, gi større makt til noen få selskaper og skape et økosystem hvor det kan bli nesten umulig for nye aktører å komme til.
Den vanskelige balansegangen mellom etikk og økonomisk vekst
Regulering av teknologi, og spesielt av kunstig intelligens, er avgjørende for å sikre en etisk utvikling og adoptering som både er sikker, ansvarlig og bærekraftig. Men i EUs tilfelle, som tar sikte på å få på plass de strengeste AI-reguleringene i verden, kan denne velmenende tilnærmingen ha utilsiktede konsekvenser. Fra et etisk perspektiv er EUs planer om et strengt regelverk både modig og nødvendig. I lys av de mange bekymringene rundt AI, fra personvern til skjevheter, kan et robust regelverk sikre at teknologien blir utviklet og implementert på en måte som beskytter borgerne og opprettholder europeiske verdier og standarder. Dette gir også europeiske forbrukere tillit til at de AI-drevne verktøyene og tjenestene de bruker, er trygge og rettferdige.
Men, sett fra et globalt perspektiv, står EU overfor en sterk konkurranse, spesielt fra de amerikanske teknologigigantene og fra hurtigvoksende innovatører i Kina. Disse nasjonene, selv om de også har egne AI-reguleringer, har ikke den samme strenge tilnærmingen som EU, noe som potensielt kan tilrettelegge for en langt raskere og risikofylt innovasjon. Europeiske selskaper kan derfor finne det vanskeligere å konkurrere på grunn av strengere begrensninger, noe som kan redusere den økonomiske veksten på kontinentet. Mindre økonomisk vekst betyr ofte mindre investering i forskning og utvikling, færre jobber innen høyteknologiske sektorer, og et potensielt tap av talent til andre deler av verden hvor AI-industrien kan blomstre. På lengre sikt kan dette ha konsekvenser for den generelle velferden i europeiske nasjoner. Det lover ikke godt, med tanke på at EU allerede sliter med økende press på velferden, økende arbeidsledighet, økende innvandring, fallende befolkning og en generell nedgang i konkurransekraft og økonomisk vekst.
Som med så mye annet, er nøkkelen balanse. Mens etikken og sikkerheten til AI-teknologi absolutt ikke kan kompromitteres, må EU også være bevisst på den globale konkurransedynamikken. Det kan være rom for å kombinere strenge etiske reguleringer med incitamenter for innovasjon, slik at europeiske selskaper kan være både etisk ansvarlige og økonomisk konkurransedyktige på den globale scenen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Starten på slutten
Kunstig intelligens befinner seg for øyeblikket på et fascinerende sted i sin evolusjon, godt illustrert av Gartner som plasserer AI på toppen av oppblåste forventninger i deres Hype Cycle. Men selv om det kan virke som om luften i så måte er i ferd med å gå ut av AI-ballongen, er det særs viktig å forstå at dette ikke betyr at kunstig intelligens er en forbipasserende trend. Tvert imot, det understreker bare slutten på begynnelsen av en epoke der AI vil forme, påvirke og endre måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Og det på måter vi ennå ikke fullt ut kan forstå eller forutse.
Samtidig er det voksende bekymringer for at AI-teknologiens fremtid kan bli monopolisert av noen få store aktører, spesielt de ledende selskapene i USA og Kina. Slike monopolistiske tendenser kan hindre innovasjon og skape et marked der små aktører og nystartede selskaper har liten mulighet til å konkurrere eller innovere.
Fra et reguleringsperspektiv er det bred enighet i EU om at det er behov for retningslinjer for å sikre en etisk og rettferdig utvikling og adoptering av AI, hvor teknologien både beskytter og tjener samfunnet. Samtidig er det en tynn linje man balanserer på. For mens EU tar sikte på å innføre verdens strengeste AI-reguleringer, er det også fare for at overdreven forsiktighet kan føre til at EU blir satt på sidelinjen i den globale AI-konkurransen, og da spesielt i forhold til USA og Kina. Derfor er det viktig at vi tar sikte på å finne den rette balansen.
AI er ikke bare en teknologi; det er et sett av omfattende verktøy som har potensialet til å forme fremtiden vår på godt og vondt. Derfor må vi sikre at den er formet til beste for alle.
