Norske ledere kan ikke vente på neste teknologibølge: Da kan det allerede være for sent
Konsekvensen av handelskrigen mellom USA og Kina, har tvunget frem radikal innovasjon innen kunstig intelligens som kan bidra til å redde kloden. Derfor stuper energi- og teknologiaksjene i USA.
Utviklingen av kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere alt fra måten vi jobber på til hvordan vi løser globale utfordringer. Men bak innovasjonen ligger en mørkere side: kostnaden i form av enormt energiforbruk og forbruk av ferskvann. Treningen av én enkelt språkmodell som ChatGPT kan bruke tusenvis av megawattimer og millioner av liter vann – ressurser vi allerede har begrenset tilgang til.
Ironisk nok har den pågående teknologikrigen mellom USA og Kina, inkludert strenge sanksjoner mot eksport av avanserte AI-chipper, presset kinesiske selskaper til å utvikle radikale og bærekraftige løsninger.
DeepSeek, en kinesisk AI-oppstart, er et strålende eksempel på hvordan begrensninger kan inspirere til akselerert innovasjon. Deres AI-modeller, som matcher ytelsen til OpenAI sin GPT-4, krever kun en brøkdel av energien og ressursene som trengs for amerikanske motparter.
DeepSeek kan være et bærekraftig vendepunkt
DeepSeek har utnyttet sine begrensede ressurser til å utfordre status quo. Ved å bruke rimeligere, mindre avanserte chiper har de utviklet en modell som er både kraftig og ressursbesparende.
Deres nyeste modell, DeepSeek-V3, ble utviklet for kun 5,6 millioner dollar, noe som er “brødsmuler” sammenlignet med de hundrevis av millioner dollar brukt av selskaper som Google, OpenAI, Amazon og Microsoft.
Denne innovasjonen har potensial til å redefinere hele AI-landskapet. Ikke bare er modellen mer kostnadseffektiv, men den åpner også døren for forskere og utviklere med begrensede ressurser – spesielt i utviklingsland. Dette kan bidra til å demokratisere tilgangen til AI-teknologi og redusere de globale ulikhetene.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En vekker for USA og resten av oss
Kinas fremskritt i AI markerer et paradigmeskifte. Mens USA har forsøkt å bremse Kinas teknologiske fremgang gjennom eksportkontroller, har dette i stedet katalysert kinesisk innovasjon. DeepSeek har demonstrert hvordan effektivitet og samarbeid kan overgå ren kapital og maskinvarekapasitet.
For amerikanske teknologigiganter som OpenAI og Nvidia, representerer dette en eksistensiell trussel. Ikke bare utfordrer DeepSeek deres dominans, men de reiser også fundamentale spørsmål om bærekraft og kostnadene ved dagens AI-modeller.
Konsekvensene har rystet energi- og teknologiaksjene i USA, som mandag 27. januar ser ut til å stupe i et verditap på over 1200 milliarder dollar, anført av Nvidia som falt med nesten 17 prosent, tilsvarende et papirtap på nærmere 600 milliarder dollar, tilsvarende mer enn dobbelt så mye som noe annet amerikansk selskap har tapt i løpet av kun én dag.
Ambivalensen er innovasjonens pris
Jeg synes det er fantastisk at DeepSeek presser frem radikal innovasjon. Spesielt når det kan bidra til et mer bærekraftig marked for kunstig intelligens. Samtidig må jeg også uttrykke en viss skepsis når det kommer til å ta i bruk kinesiske apper, gitt risikoen for nasjonal sikkerhet og personvern. Kinas historikk med overvåking og datainnsamling gir fortsatt grunn til bekymring, slik jeg har lenge vært bekymret for vårt naive forhold til TikTok og andre kinesiske apper.
Derimot håper jeg virkelig at DeepSeeks fremskritt kan fungere som en motivasjon for amerikanske selskaper til å akselerere egen innovasjon til å matche eller overgå DeepSeeks fantastiske resultater. Hvis USA fortsatt ønsker å beholde sin ledende posisjon, bør de fokusere på å utvikle AI-modeller som er enda mindre energi- og ressurskrevende enn DeepSeek.
USA er notorisk redde for å bli «disruptet» av Kina, og derfor kan DeepSeek vise seg å være en velsignelse for kloden, selv om det vil utslette milliarder av verdier for verdens største teknologiselskaper (som fortsatt har til smør på brødet).
Konkurransen vil potensielt ikke bare bidra til å redde kloden ved å gjøre AI-teknologi mer bærekraftig, men også føre til at vi samtidig kan benytte amerikanske AI-tjenester uten å få like dårlig samvittighet som følge av de enorme ressursene som kreves.
Bilde: Midjourney
