kunstig intelligens

Er Norge egentlig klare til å satse skikkelig på kunstig intelligens?

Ifølge Jonas Gahr Støre har Norge ambisjoner om å bli verdensledende innen kunstig intelligens, men handlingene bak ordene fortsetter å male et helt annet bilde. 

Høsten 2023 annonserte regjeringen en (stor)satsing på én milliard kroner over fem år, fordelt på ulike forskningsområder og teknologiske initiativ, inkludert kunstig intelligens. Nylig annonserte Microsoft at de i 2025 alene vil investere nærmere 900 milliarder kroner i AI-infrastruktur globalt.

Hvordan kan Norge, med sin beskjedne innsats, oppnå verdensledende status? Og tror virkelig Støre selv på at 200 millioner kroner i året er tilstrekkelig?

En milliard over fem år – smuler til en teknologirevolusjon

I et land som er blant verdens rikeste og mest digitaliserte, er 200 millioner kroner per år å regne som smuler. Jeg mente det i 2023 og jeg mener det to år senere; én milliard kroner fordelt over fem år og flere sektorer, er langt fra tilstrekkelig til å etablere Norge som en global aktør. Med så begrensede midler og så mange ulike fokusområder er det vanskelig å se hvordan midlene vil gi konkrete gjennomslag for Norges ambisjon om å bli verdensledende på kunstig intelligens.

Til sammenligning satte daværende regjering i 2015 av 400 millioner kroner for å akselerere den teknologiske omstillingen. Fasiten så langt er en stagnasjon i både konkurransekraft og innovasjonskapasitet. 

Hva betyr å være verdensledende?

Det er Microsofts sin skala som trengs for å utvikle teknologi som er robust, skalerbar og konkurransedyktig i et globalt marked. For å bli verdensledende krever det massive investeringer i infrastruktur som datahaller, skytjenester og maskinvare. Det må investeres i fokusert forskning og utvikling med betydelig støtte til universiteter og forskningsinstitusjoner for å utvikle banebrytende AI-løsninger.

Vi trenger en nasjonal visjon for AI-kompetanse som inkluderer utdanning, omskolering og samarbeid mellom akademia og næringslivet. Og ikke minst trenger vi å utvikle næringspolitikk som fremmer utvikling av teknologi som kan konkurrere globalt og bidra til å styrke norsk økonomi.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Microsoft som målestokk

Microsofts investeringer er ikke bare imponerende i volum, men strategiske i sine mål. I 2025 investerer selskapet i AI-kompatibel infrastruktur som datasentre, AI-modeller og applikasjoner som kan rulles ut globalt. Videre satser de på partnerskap for å sikre at AI-adopsjon skjer bredt og effektivt. Dette inkluderer samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å gi arbeidstakere og studenter verktøyene de trenger for å lykkes i en AI-drevet økonomi.

Norge må øke innsatsen

Skal Norge lykkes, må vi gå fra å prate om ambisjoner til å vise konkrete handlinger. En økning i AI-investeringer til et nivå som faktisk reflekterer ambisjonen om verdenslederskap er kritisk.

Det regjeringen derimot kom med i 2024, var et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skulle ta i bruk AI innen utgangen av året. Et slikt mål er intet mindre enn et symbol på en fullstendig feilslått strategi. Bruk av AI bør aldri være et mål i seg selv, men et middel for å løse komplekse utfordringer innen helse, klima, utdanning og næringsutvikling.

Norges AI-satsing fremstår i beste fall som et naivt forsøk på å henge med i utviklingen, snarere enn å lede an. Hvis vi virkelig ønsker å bli en verdensledende AI-nasjon, må vi tenke stort og handle deretter. Alt annet vil føre til at Norge blir en marginal aktør som kun konsumerer teknologi utviklet av globale giganter som blant annet Microsoft.