Må vi virkelig bytte ut X med BlueSky – eller kan vi bruke 2025 til noe bedre?
Vi lever i en tid dominert av våre smarttelefoner og sosiale medier, og nå som VR- og AR-brillene skal distansere oss enda mer fra det virkelige livet, er det på overtid å reflektere mer over hva det betyr å være tilkoblet og tilstede.
Som ung arbeidstager i Cisco, på midten av 90-tallet, husker jeg godt hvor viktig jeg syntes det var å jobbe så mye som overhodet mulig. Jeg var tross alt med på å endre verden. Titt og ofte fikk jeg høre fra de litt eldre kollegaene mine at «du må huske på at når livet ditt står ved sin slutt, vil du aldri angre på at du ikke jobbet mer».
Snart 30 år senere, nå som vi lever i en tid hvor smarttelefonene våre og sosiale medier dominerer hver eneste krik og krok av livene våre, tror jeg det er på tide å oppgradere advarselen litt. Mange av de unge som vokser opp i dag, vil sannsynligvis bruke mer tid på mobilen sin og sosiale medier, enn de vil bruke på å jobbe. Og det er ingen trøst.
Det er heller ingen trøst at den teknologiske utviklingen vi har vært vitne til i løpet av de siste 30 årene, fra de første dagene av internett, hvor e-post og enkle meldingstjenester føltes revolusjonerende, til dagens univers av «nyhetsfeeder«, Instagram-historier, og TikTok-videoer, faktisk inne har bragt oss nærmere hverandre, men i stedet ført til mer isolasjon, ensomhet, stress, angst, depresjon og ulykkelighet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Vår konstante tilkobling og søken etter umiddelbar tilfredsstillelse har psykologiske konsekvenser. Vi lever i en tid der våre smarttelefoner har blitt en forlengelse av oss selv. Og nå, med fremveksten av VR- og AR-briller, står vi ved terskelen til en ny æra av virkelighetsflukt. Disse teknologiene, så spennende og nyskapende de enn er, bærer risikoen for å drive oss enda lenger bort fra den fysiske virkeligheten.
Hva blir konsekvensene hvis vi ikke tar tak i disse utfordringene? Hvordan vil fremtidige generasjoner se tilbake på den fremtiden vi er i ferd med å tre inn i? Vil de fremtidige generasjoner, i stedet for å angre på at de brukte så mye tid på sosiale medier, i stedet angre på at de ikke levde mer av livet sitt i den virkelige verden?
Jeg mener det er på høy tid for litt refleksjon. Tid for å reflektere over vår egen avhengighet av sosiale medier, og tid til å reflektere over hvordan vi kan bruke all denne fantastiske teknologien på en måte som beriker og ikke frarøver livene våre. Det jeg virkelig tror vi trenger, er en ny definisjon av hva det betyr å være «tilkoblet og tilstede».
Bilde: Midjourney
