
Når Telenor-reklamen viser hvordan vi gjør barna våre mindre robuste
Vi drukner i informasjon og meningsløs underholdning, men tørster etter innsikt. Når alt kjemper om vår oppmerksomhet, blir evnen til å filtrere, reflektere og trekke seg tilbake til stillhet og natur en av vår tids viktigste ferdigheter.
Vi lever i en tid hvor informasjon er overalt. World Economic Forum anslår at mer enn 90 prosent av all digital informasjon er produsert bare de siste to årene. Informasjonstilfanget dobler seg i rekordfart, og resultatet er det forskere kaller “attention economy fatigue” – trettheten som oppstår når hjernen konstant bombarderes med inntrykk.
Dette er ikke tilfeldig. Våre oppmerksomhets-ressurser er blitt en handelsvare, og algoritmene til sosiale medier og digitale plattformer er fininnstilt til å utnytte våre kognitive svakheter. Det som roper høyest i feeden, er sjelden det som er mest sant, viktigst eller mest nyansert, men det som engasjerer mest, ofte gjennom frykt, sinne eller sensasjon.
På individnivå gir dette seg utslag i stress, redusert konsentrasjonsevne og dårligere mental helse. Forskning viser at overdreven skjermtid, særlig på sosiale medier, er tett koblet til både angst og depresjon. På samfunnsnivå ser vi at konsekvensene strekker seg langt utover den enkeltes hverdag. Et samfunn preget i økende grad av polarisering, konspirasjonsteorier, falske nyheter og en stadig dypere mistillit til institusjoner.
Dette er ikke bare et spørsmål om personlig velvære, men en demokratisk nødvendighet. Et samfunn som ikke klarer å skille mellom støy og innsikt, blir dårlig rustet til å ta kloke, langsiktige valg.
I kontrast til informasjonsstrømmen finner vi naturen. Her møter vi stillhet, ro og rom for refleksjon. Forskning fra Harvard og University of Exeter viser at tid i naturen reduserer stress, styrker immunforsvaret og forbedrer den mentale helsen. To timer i uken er nok til å gjøre en merkbar forskjell.
Naturen gir oss ikke bare helsegevinster, men også et annet perspektiv: vi trekkes ut av skjermens evige nå og inn i en større sammenheng. Der algoritmene lokker oss inn i fragmentering, gir naturen oss helhet.
Derfor må vi også bli mer bevisst til hva det er vi gir vår oppmerksomhet til, og hvordan vi forholder oss til den informasjonen vi blir eksponert for. Om du aktivt og kritisk filtrerer informasjonen, eller om du lar deg passivt “fanges” av det som roper høyest i feeden.
Å få det bedre med seg selv og bli en bedre utgave av seg selv, handler ikke nødvendigvis om å stenge ute informasjon, men om å skape en “informasjonshygiene”. Hold deg oppdatert fra kilder som gir ulike perspektiver. Sett av tid til å lese bøker og lengre tekster, fremfor å “doom scrolle”. Øv deg på kildekritikk, og ikke minst gi hjernen din digitale pauser ved å bruke tid i naturen og med mennesker du stoler på.
Hver og en av oss kan ikke kontrollere tempoet i teknologiutviklingen eller informasjonsflommen. Men vi kan velge hvordan vi forholder oss til den. Når vi bygger en mer bevisst “informasjonsdiett”, styrker vi ikke bare vår egen mentale helse, vi bidrar også til et mer robust og tillitsfullt samfunn.
Til syvende og sist handler det om et enkelt valg om vi skal la informasjonen være støy som driver oss fra hverandre, eller innsikt som hjelper oss til å leve et bedre liv sammen.