fbpx

Ikke mye journalistikk i Finansavisen

Kjøper du Finansavisen på papir, betaler du først og fremst for å lese reklame, boligannonser og aksjekurser.

Fredag 27. mai leste jeg for første gang på veldig lenge, papiravis-utgaven av Finansavisen. 35 kroner betalte jeg for 80 sider. Trygve Hegnars leder er alltid en fornøyelse å lese. (Skulle gjerne betalt for å abonnere på Hegnars leder-app) Etter å ha bladd meg raskt igjennom avisen, og lest et par saker som jeg fant av interesse, slo det meg hvor lite det egentlig var å lese i avisen.

Og hvor lite det var så jeg svart på hvitt etter at jeg hadde bladd på nytt igjennom avisen og laget meg en grovskisse på «hva som var hva» i denne utgaven. Hva var det jeg egentlig hadde betalt 35 kroner for? Hvor mye av investeringen på 35 kroner var av journalistisk karakter? Jeg har vært snill og tillagt Trygve Hegnar sin leder 1 side, selv om teksten strengt talt er på under halvparten. Bildet av Martin Kollberg fra Arbeiderpartiet, og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, er like stort som selve teksten. Og det er gjennomgående for alle saker som Finansavisens journalister skriver. Bildene tilhørende sakene er enten like store, eller større – slik som under, hvor bildet utgjør 2/3-deler av saken:

Nesten-alt-er-bilde-Finansavisen

1 av 8 sider er journalistikk

Av 80 sider er faktisk ikke mer enn litt over 12 sider tekst. Journalistikk. Tilsvarende litt over 16% av hele avisen, eller 6 kroner av hele avisens kostnad på 35. Avisens sider fordeler seg omtrent slik:

*Klikk på bildet for større utgave.

*Klikk på bildet for større utgave.

26 av 80 sider var viet til boligannonser, 16 øvrige sider til annen markedsføring, og hele 9 sider (!) var oppramsing av aksjekurser fra inn- og utland. Aksjekurser i en papiravis, i 2016, og over nesten like mange sider som det journalistiske?

Jeg forstår hvorfor Trygve Hegnar sverger til papir, og kvier seg for å utgi avisen sin på Internett. Over halvparten av avisens volum er kjøpt og betalt for av eiendomsmeglere og annonsører. Jeg kjøper ikke en avis for å lese boligannonser. Da går jeg på Finn.no, eller på Livvin.no. Ikke kjøper jeg papiraviser for å lese aksjekurser heller. De finner jeg gratis på nett, når og hvis jeg har behov for dem. I tillegg er de alltid oppdaterte, noe aksjekurser i en avis kun er i det øyeblikket de ble skrevet ned. 6 kroner er avisen verdt i sin journalistiske vekt. Fordelt på omtrent 20 artikler. Det skulle bli 30 øre per artikkel. Jeg leste to i fredagens utgave. Altså burde jeg ha betalt rett under 1 krone for avisen, og ikke 35 kroner.

Et ufullstendig regnestykke

En slik måte å regne på blir selvsagt ikke riktig. På ingen måte. Men det forklarer litt av utfordringen også til mediehusene. Utfordringen knyttet til å flytte inntekter over på Internett. 30 øre per artikkel er selvsagt altfor lite i betaling. Aftenbladet har lagt seg på 9 kroner, hvilket jeg synes er noe høyt. VG leker med tanken om å kreve 14 kroner. Kostnaden for enkeltartikler ser ut til å lande på et nivå som er så høyt at det i lengden vil lønne seg å bli abonnent hvis man leser mer enn et par artikler hver dag.

Derimot vil aldri Hegnar tjene like mye på en boligannonse på Hegnar.no, som han gjør i papiravisen. Ikke i nærheten engang. Og hvor mange bannerannonser må Hegnar selge for å dekke inn en helsides annonse i papiravisen? Svaret er mange. Derfor forstår jeg Hegnar. Hadde min avis også gjort det bra på reklame og boligannonser på papir, og på toppen av det økt i opplag, så hadde jeg også fortsatt på papir.

Klorer seg fast til papiret

På sikt tror jeg uansett Hegnar må belage seg på å flytte avisen sin over på Internett. Leserne hans vil kreve det. I mellomtiden får han melke det han kan av papirabonnenter og annonsører. Som han uttalte til Medier24 i september 2015, når han ble spurt hva han tenkte om papiravisens fremtid – og den kraftige opplagsinntekten;

– Ingenting fortsetter vel til evig tid. Men vår nisje er der fortsatt. Og folk betaler for det vi leverer, det er vi glad for. Da slipper vi å bli hysteriske på annonsesiden.

7000 kroner i året for en PDF-avis

Finansavisen-abonnement-HansPetter

* Klikk på bildet for å gå til Finansavisens abonnement-oversikt.

Personlig gleder jeg meg til å bli abonnent av Finansavisen igjen, men det kommer ikke til å skje før avisen er å lese digitalt, og da holder det ikke med en uleselig PDF-avis som jeg må betale nesten 7,000 kroner for i året. Trygve lar meg ikke abonnere på PDF-avisen, uten å abonnere på papirutgaven også. Derfor blir den ubrukelige PDF-avisen 1,200 kroner dyrere i året, enn om jeg hadde fått avisbudet til å levere papirutgaven i postkassa mi seks dager i uken.

Det blir dessverre helt uaktuelt å fylle opp postkassen, kjøkkenbenken og til slutt søppeldunken med så mye reklame og boligannonser. Og skal jeg betale nesten 7,000 kroner i året for en avis, så bør den inneholde mye mer journalistikk, og langt mindre reklame.