fbpx
bredbånd

Hva er vitsen med bredbånd til distriktene, når alle kommer til å bo i byene?

De siste 20 årene har bredbånd vært et viktig tiltak for å bevare næringsliv og bosetting i distrikts-Norge. Men bredbånd til tross, distriktene «forgubbes«, mens byene vokser. Og trenden akselererer i takt med digitaliseringen.

90 prosent bredbåndsdekning i løpet av 2020

Atea-sjefen Michael Jacobs og Digitaliseringsminister Linda Helleland har «diskutert» digitalisering via mediene de siste ukene. Jacobs frykter Norge sakker akterut, mens Helleland hevder at

Bredbånd = Digitalisering?

Det er viktig at “grunnmuren” er på plass for at liv og næringsliv skal digitaliseres. Så kan man selvsagt lure på hvorfor bredbånd til distriktene tar så utrolig lang tid. Allerede i 2000 var det bred enighet om nytten av bredbåndskommunikasjon for utviklingen av næringsliv og bosetting. Da hadde en interdepartemental embetsmannsgruppe lagt frem rapporten “Bredbånd til hele landet”, som inneholdt en rekke forslag til en nasjonal satsning på bredbånd. Samferdselsminister den gang, Terje Moe Gustavsen, lovet å sette bredbånd høyt på den politiske dagsorden i Norge.

Bo i en storby. Hytte i en liten

Over 20 år senere så begynner vi (endelig) å nærme oss. Tenk om vi hadde sett tilsvarende handlekraft her som på «tvangsinnføringen» av DAB-radioen. Samtidig er det på sin plass å stille spørsmål ved hvor viktig det er å “digitalisere” distriktene. For alt peker i retning mot at de fleste av oss vil uansett ha flyttet inn til de store byene i løpet av de neste ti-årene. Det til tross for at teknologiutviklingen gjør det mulig å jobbe hvor som helst, når som helst og på hva som helst. Det kan se ut som at vi vil bo i de store byene og så ha hytte i distriktene. 

 NRK skriver i august i år, og viser til SSB, at storbyene vil vokse, mens at distriktene forgubbes frem mot 2050 og at sentraliseringen går raskere enn det SSB tidligere har estimert. Det minner meg om den svenske professoren Kjell A. Nordstrøm som i 2017 uttalte under Nordic Business Forum i Sverige, at vi står ovenfor den raskeste urbaniseringen i historien – og jeg siterer fra Dagens Næringsliv

– Dere ble født inn i en verden med 200 land, og dere kommer til å dø i en verden av 600 superbyer som står for nesten all økonomisk aktivitet. Disse byene kommer til å utgjøre 80 prosent av verdens befolkning og opptil 95 prosent av bruttonasjonsproduktetet (Bnp). Alt i løpet av bare 30 år.

 

Han mente da – og jeg tipper han mener det fortsatt – at distriktene, bygdene, vil gå en trist tid i møte. Dette sa han blant annet om for eksempel fremtiden til Värmland og Gotland: 

– Hvis du reiser dit, vil du finne tre alkoholikere, noe unger og et par galninger. Det er det som er tilbake, alle andre har dratt. Jeg sier ikke at det er bra. Men jeg sier ikke at det er dårlig heller. Det eneste jeg sier er: bli vant til dette.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

 

Digitaliseringen akselererer urbaniseringen

Og det ser også ut til at han har og får rett. Globalt ble det registrert for første gang i 2007, flere som bor i urbane strøk enn i distriktene. Innen 2050 er det forventet at over 7 milliarder mennesker vil bo i byer. Altså nærmere 80 prosent av oss. Og det til tross for bredbåndsutbygging til distrikter og utbygging av 5G-mobile nettverk. Digitaliseringen akselererer urbaniseringen. Ikke motsatt. 

Og nå kan det også se ut til at akselerasjonen også vil øke. Ifølge årets Nordic Digital Municipality Index, som er laget av analysehuset Analysys Mason, på oppdrag fra Telenor, gjør norske kommuner det særlig skarpt innen kategoriene «digitale tjenester» og  «smarte kommuner» . Vi er faktisk best i Norden, slår Telenor fast, stikk i strid med Atea-sjefen som frykter at vi sakker akterut.

Men, det som også kommer frem i rapporten og som ytterligere forsterker trenden om «forgubbing» av distriktene, er at hovedforskjellene mellom de små kommunene (som sakker akterut på digitalisering) og de store, er tilgangen til kunnskap og ressurser. 

Dette vil bli en slags selvoppfyllende profeti, hvor de yngre i økende grad vil flytte til byene for å skaffe seg spennende teknologi-jobber, noe som vil kun forsterke og øke behovet for tilgang til kunnskap og ressurser for at distriktene ikke skal sakke ytterligere akterut.

DAB og bredbånd redder ikke distriktene

Fremtiden til distriktene blir kanskje som den svenske professoren, Kjell A Nordstrøm konkluderte med. At verden vil bestå av «superbyer» og at resten vil bestå av «skit yta» på godt svensk. Et distrikts-Norge med et automatisert landbruk, 100 Mbps bredbånd, DAB-radio og mange, flotte hytter.