fbpx
nettroll

Hadde Karius vært så sint at han hadde «flydd i flint» i sosiale medier?

Karius var så sint at han nesten “fløy i flint” inne i munnen på Jens. Tenk så mye Karius kunne vært sint på, hvis han bare hadde hatt tilgang til Facebook. 

Tanntrollet Karius

Du husker Karius og Baktus, ikke sant? De to små tanntrollene som bodde inne i tennene til Jens, og som ble spylt ut i havet til slutt av tannbørsten, etter at tannlegen hadde tettet igjen alle hullene til Jens. 

Det gjorde Karius “så sint, så sint” at han nesten “fløy i flint”

Hvor mye sintere hadde Karius vært om han hadde hatt en smarttelefon, et nettbrett eller en laptop som hadde vært tilkoblet internett og sosiale medier? Hadde Karius faktisk “flydd i flint” da?

Det er mye som kan tyde på det. 

Sint på ukjente bak en skjerm eller tastatur

Hadde Karius hatt en skjerm eller et tastatur å skrive på, og et tilnærmet uendelig stort publikum han kunne nådd ut til med sitt sinne, og ikke minst et stadig økende antall temaer han kunne vært sinna på, så hadde han nok det. Da hadde nok ikke Karius nøyd seg med å være et tanntroll. Han hadde garantert vært et vaskeekte nettroll.

Et nettroll som ikke hadde jaktet på nye tenner å bore hull i, men nye saker han hadde “flydd i flint” av. Og Karius hadde ikke gått etter tannbørsten, men etter hun som holdt i den. Ikke hadde han vært saklig og konstruktiv heller, men truende og polariserende. For Karius hadde visst at det ville fått algoritmene til Meta til å ta fyr. 

Sint på ukjente bak et ratt

Før internett var vi stort sett fornøyde med å “fly i flint” når vi kjørte bil.

Da kunne vi skjelle ut den ene etter den andre talentløse føreren som ikke hadde peiling på verken rundkjøringer, vikeplikt, fletting eller blinklys som sådan. Da kunne vi fint “fly i flint” uten at noen andre enn oss selv hørte oss. Den følelsesmessige og fysiske avstanden mellom ditt raseri og hat-objektet i den andre bilen som fikk deg til å “fly i flint”, skapte en forholdsvis anonym situasjon. 

Hadde du derimot sett den andre føreren ansikt-til-ansikt, og ikke minst kjent vedkommende, hadde du sannsynligvis ikke “flydd i flint” i like stor grad. Så fremt du ikke hadde vært «drita full». I situasjoner hvor det emosjonelle har tatt fullstendig over for det rasjonelle, så tillater vi oss å “fly i flint” overfor mennesker vi kjenner. Til og med dem vi kjenner best av alt. 

Sint på ukjente

Internett og sosiale medier tilrettelegger på mange måter til et reaksjonsmønster som kan ligne på den i munnen til Jens. Eller når vi kjører bil. Undersøkelser viser også at dem som “flyr i flint”, gjør det i 9 av 10 tilfeller på mennesker man ikke kjenner i sosiale medier. 

Og det til tross for at man gjerne figurerer med et ekte profilbilde, fullt navn og gjerne med en åpen Facebook-profil, hvor man raskt kan bli bedre kjent med alt fra bosted, familiesituasjon, arbeidsplass, venner, interesser og mye mer. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Vi føler for mye. Vi burde vite bedre

Karius-ene som “flyr i flint” over “det ene og det andre” glemmer ofte å tenke på det. 

De “føler” gjerne at de er forholdsvis anonyme. 

De “føler” gjerne at det de holder på med er ment å være litt for moro skyld. 

Og de “føler” også ofte at de må reagere, og da gjerne så hardt som mulig, fordi de “føler” at de må bruke harde virkemidler for å bli hørt, eller fordi “kampen” er viktig. Eller fordi andre har satt tonen. 

Ifølge Institutt for samfunnsforskning, “føler” ofte nettrollene – eller Karius-ene – seg som offer for trolling selv. Det er både litt morsomt og litt trist samtidig. Og det sier ganske mye egentlig også om hvor destruktivt og dehumaniserende internett og sosiale medier som blant annet Facebook og Twitter fungerer. 

Kombinasjonen av fysisk avstand, den relative oppfattelsen av å være anonym, og et internett som oppdaterer oss i sanntid med alt som skjer både fjernt og nært, er en gavepakke for alle som lever av våre følelser.

Mark Zuckerberg sin Facebook-plattform tjener milliarder av kroner på våre følelser. Og selv om våre redaktørstyrte medier liker å kritisere Mark og sosiale medier som sådan, har dem for lengst underlagt seg algoritmenes regime og “følelsenes” effekt på egne nettsaker.  Til tider er effekten så god at den fjerde statsmakten må skru av kommentarfeltet, fordi vi “flyr i flint” og lar «følelsene» ta overhånd.  

Milliard-marked for å moderere våre «følelser»

Én ting er hva de norske mediehusene evner å moderere. En annen ting er hva Meta og andre evner.

For realiteten i dag er at markedet for å moderere Karius-er som “flyr i flint” har vokst til nærmere 100 milliarder dollar i omsetning. Bare Meta alene sysselsetter nærmere 40.000 mennesker som utelukkende jobber med å moderere andre voksne Karius-er som ikke klarer å moderere seg selv, men som “flyr i fint” over alt mellom himmel og jord. for mens Karius fra 1941 “fløy i fint” over at tannlegen tettet igjen hullene til Jens, flyr dagens Karius-er “i flint” over det meste. 

Det nære skaper sterkere «følelser» enn det fjerne

Og da mest av alt det som «føles» nært og som påvirker Karius direkte.  Som det å tette igjen hullet i tennene til Jens. 

Eller mer eller mindre alt som har med;

 

Enda mer isolert og sint som følge av pandemien

Den fysiske avstanden som internett og sosiale medier tilrettelegger for, har heller ikke blitt mindre av at vi har levd i stor grad isolert og fysisk adskilt som følge av pandemien. Det har blant annet ført til at enda flere, har enda oftere både flydd i tottene på hverandre og i flint. 

Ekspertuttalelser, være seg fra epidemiologer, leger og andre eksperter, har på mange måter fungert som “bensin på bålet”, samt bidratt til at Karius-ene har blitt enda mer overbevist om sine “følelser” uansett hvor mange ganger de blir presentert med fakta. Det virker som om «følelsene» faktisk blir forsterket av fakta som ikke korresponderer med den emosjonelle overbevisningen. Derfor blir også gjerne konsekvensen at Karius nok en gang “flyr i flint” på kommentarfeltet.  

Og her må vi ikke glemme de redaktørstyrte mediene sitt ansvar. Mark Zuckerberg sitt Facebook skal ha mye av «æren» for å ha perfeksjonert algoritmene, slik at både negativt og positivt engasjement øker eksponeringen på plattformen nærmest eksponentielt.

Men den fjerde statsmakten har også perfeksjonert overskriftene og vinklingene, slik at det ikke skal mer til før Karius “flyr i flint”.

Karius føler at han må ta hardt i for å bli hørt. 

Mediene føler de må ta hardt i for å bli klikka på.

Og Mark tar vel hardt i fordi han tjener hinsides mye penger på det. 

Og norske selskaper bryr seg pent lite om stadig flere “flyr i flint”, fordi annonseplattformen til Mark er både bedre og billigere enn alt annet. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Money talks. Many walks

Nå er det tegn som tyder på at mange «walks». Som ikke lenger gidder, orker, våger eller tør  å bruke tid på å kommentere eller engasjere seg på nett generelt og i sosiale medier spesielt. Andelen unge mellom 18 og 29 år som bruker Facebook har falt med nesten 30 prosent siden 2018. Og andelen som ikke deltar i kommentarfeltet til Facebook har økt fra 70 til 80 prosent i løpet av pandemien. 

Alt av nettvett-bøker, -konferanser, -råd og andre -initiativ har derimot ikke klart å få Karius inn på bedre tanker. Men heldigvis har mange andre gjort det. De som ikke kommenterer lenger. De som ikke deltar. De som avfølger og avinstallerer. Alle de som har skjønt at den beste måten å ta vare på egen mental helse, er ved å ta avstand fra Karius. Verken nettvettregler eller titusener av moderatorer vil klare å få kontroll på de mange Karius-ene på internett. 

Ikke engasjer deg

For det kan se ut som at den eneste måten å hindre at Karius “flyr i flint”, er ved å ikke engasjere seg. Blir du sint på Karius som “flyr i flint”, er det lite som tyder på at han blir mindre sint av at du bruker tid på å forklare, fortelle, tilby ny innsikt, andre perspektiver og fakta. 

Det beste du kan gjøre er å ikke bry deg. Ikke engasjere deg.

Hvis vi alle sammen blir flinkere til å ikke “fly i flint” over alt som vekker «følelser» i oss, vil kanskje til slutt både annonsører, norske redaktørstyrte medier og Meta gjøre nødvendige grep, på vegne av vår mentale helse, diskursen og for en hverdag som bør bli mindre grad preget av «følelser» og i større grad preget av fakta. 

Det hadde vært noe. 

Det er i alle fall lov å håpe.