Global «chip shortage» vil føre til økt svindelrisiko i løpet av julehandelen

Manglende tilgang på kritiske teknologikomponenter som følge av pandemien, manglende tilgang på containere, samt den pågående handelskrigen mellom Kina og USA, vil føre til økt svindelrisiko i julehandelen, advarer NorSIS.

Advarer mot svindel som følge av globale leveringsutfordringer

I begynnelsen av november advarte Federal Trade Commission i USA om at svindlere høyst sannsynlig ville utnytte usikkerheten rundt den globale leveringssituasjonen, som følge av «chip shortage», frem mot jul. Ifølge en representativ undersøkelse NorSIS utførte i sommer, har hele 13 prosent av nordmenn i løpet av det siste året opplevd å betale for et produkt eller en tjeneste i en nettbutikk som de ikke fikk.

Hva er det «chip shortage» handler om?

Tilgang på enkelte teknologikomponenter (integrerte datakretser) som blir brukt i nesten alle bransjer, er mye mindre enn etterspørselen. Årsakene er flere, men mest av alt er krisen et resultat av at industrien ble rammet av pandemien. Det hjelper heller ikke at det er en pågående global «container shortage», som også kommer som en konsekvens av pandemien. Og på toppen av det blir situasjonen ikke bedre av den pågående handelskrigen mellom USA og Kina. En stor andel av de teknologi-komponentene det er stor etterspørsel etter, blir produsert i Kina og i Taiwan (som Kina ser på som Kina).

Per dags dato rammer krisen for eksempel tilgangen på Apple sine iPhones. Sony sin Playstation 5 er praktisk talt umulig å få tak i, Nintendo sin Switch er det også vanskelig å få tak i, og i mange tilfeller rammer dette også store deler av bilbransjen.

Krisen er forventet å vare langt ut i 2022. Kanskje enda lengre.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Vanskelig å få tak i mange av årets julegaver

Den globale leveringssituasjonen, som har bidratt til usikkerhet om hvorvidt flere populære julegaver faktisk kan leveres før jul, har ført til at NorSIS nå kommer med en klar advarsel til oss norske forbrukere om å være ekstra nøye før vi handler på nett.

Falske nettbutikker er ikke noe nytt, men volumet av falske nettbutikker øker gjerne inn mot store handleperioder, som julehandelen. Og den globale leveringssituasjonen, som følge av «chip shortage», kan føre til at vi blir mindre varsomme, fordi vi blir ekstra ivrige og dermed mindre oppmerksomme og varsomme.

Nesten 200.000 falske nettbutikker

Ifølge E-mærket, som tilsvarer Trygg e-Handel i Norge, har det kun i løpet av de siste 6 månedene, dukket opp 167.000 falske nettbutikker. Med «chip shortage» og økt netthandel som følge av pandemien, har svindel på nett økt kraftig. Og som i mange andre situasjoner, så er det «sunn skepsis» som er vårt viktigste våpen.

Og det er åpenbart lettere sagt, enn gjort. For hadde vi vært så fornuftige, så hadde det ikke vært så mange falske nettbutikker. Er det én ting de kriminelle er gode på, så er det å følge pengene.

NorSIS oppfordrer uansett alle til å sjekke nettbutikkene de benytter de neste månedene ekstra nøye for å unngå å bli svindlet.

Det er viktig at forbrukerne er kritiske til nettbutikker og sjekker dem, men også at de alltid bruker kredittkort eller betalingsløsninger med kjøperbeskyttelse, som Paypal eller Klarna, for å betale. Da har du et ekstra sikkerhetsnett, fordi man kan klage og få refundert pengene, eller ikke betale før varen er mottatt og sjekket. Bruker du vanlig bankkort i en falsk nettbutikk, vil som regel disse pengene være tapt, sier NorSIS^´ administrerende direktør, Lars-Henrik Gundersen.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Han oppfordrer også alle som blir utsatt for svindel til å politianmelde forholdet.

7 tips for å unngå å bli lurt på nett i julehandelen:

1. Vanskelig tilgjengelig kontaktinformasjonen. Er det vanskelig å komme i kontakt med butikken, ved at de ikke oppgir kontaktinformasjon som adresser, telefonnumre eller epost, men man må fylle ut et kontaktskjema, kan det være et tegn på at butikken ikke er seriøs. Angrerettloven pålegger butikker som opererer i det norske markedet å oppgi denne type informasjon. Vær også obs på at eventuelle adresser eller telefonnumre kan være falske.

2. Dårlig språk. Ofte er det blanding av ulike språk, eller det er oversettelser som tydelig ikke er gjort av et menneske.

3. Lav pris. Et tilbud som er for godt til å være sant er som regel det. Sjekk prisene på tilsvarende produkter i andre butikker. Er det kjente merkevarer, nye modeller og lignende med betydelige rabatter, er det et faresignal.

4. Stort tilgjengelig utvalg. Ingen butikker har absolutt alle størrelser, alle modeller eller alle farger på lager til enhver tid. Det er et faresignal dersom man kan kjøpe «hva som helst».

5. Sjekk nettadressen. Du kan forholdsvis enkelt sjekke når en nettadresse er opprettet på tjenester som Whois. Ser man at butikken er opprettet for noen få uker eller et par måneder siden, er det et faresignal. Her finner man også informasjon om hvem som står bak en nettadresse eller i hvilket land nettadressen er etablert. Stemmer dette med andre opplysninger i butikken? Ofte er et kjent merkenavn i nettadressen til nettbutikken grunn til å reagere. De store merkevarene tillater ikke bruk av deres merkenavn i andre nettadresser. En nettadresse der norske og engelske ord er satt sammen, og gjerne domener som .top i stedet for .no, er også et faresignal.

6. Sjekk butikkens omtale. En seriøs butikk har omtaler fra andre kunder på tjenester som Trustpilot eller Google. Finner man ikke butikken ved et enkelt søk på nettet bør man styre unna og finne et annet sted å handle.

7. Betaling. De fleste butikker tilbyr ulike betalingsformer, som f.eks Vipps, Klarna, Apple Pay eller Paypal. Dersom man kun kan betale med kort, er det ofte et faresignal.