ID-tyveri skjer oftest i forbindelse med netthandel, men ID-tyveri i sosiale medier er noe stadig flere opplever. Det viser en fersk spørreundersøkelse.
Ingen signifikant vekst
For ellevte gang har NorSIS og Skatteetaten gjennomført ID-tyveriundersøkelsen*. Undersøkelsen viser at antall nordmenn som oppgir at de har blitt utsatt for identitetstyveri den siste toårsperioden er på 3,4 prosent. Det tilsvarer rundt 150 000 personer, som ikke er en signifikant endring.
Ifølge Skatteetaten vil en utstrakt bruk av nasjonale ID-kort kunne redusere utfordringen. Og skal vi se litt positivt på denne utviklingen, så er det ikke registrert en økning i løpet av pandemien, hvor svært mange av oss har økt handlingen på nett.
Flest tilfeller relatert til netthandel, men ID-misbruk i sosiale medier vokser mest
Ifølge undersøkelsen rammer ID-tyveri menn og kvinner i alle aldre likt. Den vanligste formen for misbruk av andres identitet er å kjøpe en vare eller tilsvarende i deres navn (38 %). Det nest vanligste er at noen andre har utgitt seg for å være noen andre på sosiale medier – enten for å sverte eller å svindle venner/ andre (29 %).
Mens antallet nordmenn som har fått sin identitet misbrukt i forbindelse med netthandel er relativt uendret, har det vært en økning blant dem som har fått sin identitet stjålet og misbrukt i sosiale medier. Spesielt sikring av brukerkontoer ved bruk av tofaktorautentisering, men også å være bevisst på hvor du legger igjen personopplysninger, kan redusere risikoen for å bli utsatt for dette.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nasjonalt ID-kort og mer bevisst holdning vil redusere antallet ID-tyveri
Det er behov for flere tiltak for å redusere omfanget av ID-tyveri. Mer bevissthet rundt risikoen for ID-tyveri og mer utstrakt bruk av nasjonale ID-kort er noen av tiltakene Skatteetaten og NorSIS trekker frem. Nasjonalt ID-kort er et sikkert ID-bevis fordi biometriske opplysninger om deg, knyttes opp mot identifikasjonsnummeret og akkurat dine opplysninger i Folkeregisteret.
Knytningen gjør at man med større sikkerhet vet hvem som er hvem, noe som vil gjøre det vanskeligere å bruke falsk og fiktiv identitet ved kjøpe av varer og tjenester, både på netthandel og i fysisk butikk. En ekstra «bonus» er at flere få et bevisst forhold til å beskytte egen identitet.
Les også: Nordmenn lite lærevillige om nettsikkerhet
Flere positive til biometri for sikker identifisering
I undersøkelsen oppgir nå også flere enn tidligere at de er positive til bruk av såkalte biometriske data, som ansiktsfoto, for å sikre deres folkeregistrerte opplysninger. En mulig løsning som Skatteetaten ser nærmere på er å bruke biometri for å lage en sikker kobling mellom deg og ditt folkeregistrerte fødsels- eller d-nummer, din digitale identitet og ditt ID-kort. Det vil øke sikkerheten for at man handler med rett person.
5 fakta og tips for å forebygge ID-tyveri:
- 1 av 3 nordmenn er ikke bevisst på hvor mange kort og personopplysninger de har med seg i lommebok og vesker. Summen av informasjon om deg som du mister kontroll på kan misbrukes til å stjele din identitet.
- 3 av 10 nordmenn sier de ikke bruker totrinnsbekreftelse eller er bevisste på sterke og ulike passord. Husk at dette er et viktig verktøy for å hindre at kriminelle får tilgang til, eller tar over din epostkonto
- 1 av 4 nordmenn sjekker ikke gjenpartsbrev ved kredittsjekk. Dette kan være et tidlig tegn på at noen benytter din id for å ta opp lån.
- 3 av 4 nordmenn har ikke digital postkasse. Bruk av digitale postboksersom digpost, avtalegiro og e-faktura, gjør at sjansen for at noen stjeler personopplysninger fra din fysiske postkasse er langt mindre.
- 2 av 10 nordmenn legger igjen personopplysninger på sider de kommer til etter lenkeklikk i e-post, SMS, sosiale medier eller andre kilder. Aldri oppgi personlig informasjon til ukjente over e-post uten at det er du selv som har startet prosessen.
* Den landsomfattende undersøkelsen er utført av Respons Analyse for NorSIS og Skatteetaten i perioden 5.-10. januar 2022. Det ble i alt gjennomført 1000 telefonintervjuer av et representativt utvalg av befolkningen over 18 år. Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 2-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene.
Bilde Siora Photography via Unsplash
