Foreldre synes barna bruker mobilen for mye, men kjøper mobil til barna. Foreldre synes barna spiller for mye, men kjøper dataspill til barna. Vi bekymret oss for barnas skjermtid, men kjøper mer skjermtid til dem.
Jeg har to mindre barn som bor hjemme. 11 år gamle Hedvig og Gustav. De er tvillinger, men like forskjellige som hvilke som helst andre gutter og jenter. Og til tross for at de stort sett alltid har fått de samme «dingsene» fra pappa, så har de helt forskjellige bruksmønstre.
Hedvig er veldig opptatt av sin iPhone, mens Gustav er mest av alt opptatt av sin iPad. Gustav digger YouTube, mens Hedvig er større fan av Instagram og Snapchat. Hedvig fikk arve min MacBook Air, mens Gustav ville ha en «gaming PC». Og selv om begge fikk Playstation 4 til jul i 2016, så er det nesten utelukkende bare Gustav som spiller på den.
Og det er nesten bare Gustav vi bekymrer oss for hva gjelder skjermtid.
Vi bekymrer oss for barnas skjermtid, men kjøper mer skjermtid til dem
Hvor mye tid kan barn bruke på sin smarttelefon, nettbrett eller laptop uten at det er skadelig? Ekspertene strides om hva som er rett. Enkelte vil hevde at mye skjermtid kan utvikle digital demens hos barna, mens andre hevder at barna bør få lov til å bruke så mye tid de selv vil foran en skjerm.
På enkelte barneskoler er all teknologi forbudt, mens andre skoler har innført iPad-en som det eneste hjelpemiddelet, hvor all undervisning og lekser foregår.
Vi har all grunn til å være bekymret, men jeg er mest av alt bekymret over at vi ikke engasjerer oss mer i hva det er våre barn bruker sine «dingser» til. Ikke så mye hvor mye tid de bruker. I tillegg opplever jeg det som ganske så selvforskyldt og nærmest dobbeltmoralsk at vi på den ene siden er svært bekymret for barnas skjermtid, samtidig som vi handler i stadig større grad skjermer til de samme barna i gaver. Til jul for eksempel.
Kjøper dataspill til barna selv om de mener det er usunt
Foreldre spiller lite med barna, het det i en pressemelding fra Telenor datert 20. desember 2017. På vegne av Telenor hadde TNS Kantar gjennomført en undersøkelse som tok temperaturen på hvordan vi foreldre forholder oss til en av barnas største hobbyer – dataspill. Undersøkelsen avslørte blant annet at 7 av 10 foreldre mente at det er usunt for barna å spille. Samtidig svarte 25% at de har kjøpt eller vurderer å kjøpe dataspill i julegave til de samme barna.
Undersøkelsen til TNS Kantar ble avsluttet 14. desember i 2017, og var landsrepresentativ for foreldre med hjemmeboende barn. Nesten 8 av 10 foreldre svarte at de aldre eller sjeldent spiller dataspill med barna sine. Og den største årsaken var at de selv ikke var interessert i det.
Vi foreldre mener det er usunt. Samtidig er vi ikke interessert i å spille med barna våre. Men til tross for det kjøper vi altså dataspill til dem.
Og det gjør vi til gangs. Elkjøp kunne «avsløre» 14. desember (helt tilfeldig den samme datoen for avslutningen av undersøkelsen til TNS Kantar) hva barna fikk til jul. Hodetelefoner, smarttelefoner og spillkonsoller, uttalte Fredrik Tønnesen, administrerende direktør i Elkjøp.
8. desember 2017 kunne Telenor forøvrig «avsløre» at det aldri har vært flere spennende iPhone-modeller på markedet, noe som kunne by på luksusproblemer om man ønsket å gi bort en i julegave til familiens yngste. Til barna altså.
Ikke logg av, men logg på!
Jeg skal innrømme at jeg til tider kan være bekymret over mine barns skjermtid. Spesielt Gustavs skjermtid. Ikke sjeldent er det også snakk om flere skjermer samtidig. Det kan games online på datamaskinen, mens det «facetimes» samtidig med kompisen – som han spiller mot/med.
Men det er ikke skjermtiden jeg er mest bekymret for. Det er hva skjermtiden benyttes til. Lekser må gå foran spill og YouTube-bingeing. Med bingeing tenker jeg på hvor lenge han kan sitte å se på andre spiller via YouTube, slik vi kan sitte i sofaen å se på utallige episoder.
Jeg er også bekymret for hvilke spill han spiller. Ikke så mye hjemme egentlig, for på Playstation har jeg satt opp aldersgrense for hvilke spill han får tilgang til. Samtidig har jeg brukt Circle til å begrense hva han blir eksponert for på YouTube og internett forøvrig. Men jeg vet – ettersom vi ofte snakker med barna våre om deres internett-vaner og opplevelser, at ikke alle foreldre er like «strenge» når det kommer til aldersgrenser.
Med Circle har vi også begrenset når på døgnet barna våre får tilgang til internett. En time før leggetid er det offline tid for eksempel. Og de har ingen grunn til å være online om morgen før de skal på skolen. I tillegg har vi også via Circle satt begrensninger på enkelte spill og sosiale medier.
Vi leker ikke «kugutt og amerikansk urbefolkning» lenger
Mitt råd er at vi som foreldre ikke skal være så bekymret for hvor mye skjermtid våre barn har, men hva denne skjermtiden blir brukt til. Det er fristende å huske tilbake til vår egen barndom hvor vi «herjet» ute i skogen og bygde hytte og lekte «cowboy og indianer». Så fremst du ikke bor på landet er det ikke så mye skog å leke i lenger. Det er ikke så mye fritid som ikke er organisert lenger. Og «let’s face it» – det er ingen som leker «kugutt og amerikansk urbefolkning» lenger.
I stedet må flere foreldre «logge seg på». Være mer «på nett» hva gjelder hvilke spill, hvilke forbilder, hvilke nettsider og hvilke sosiale nettverk våre barn er opptatt av og interessert i. Hverdagen (og arbeidslivet) har for lengst blitt digital. Og store deler av vår egen hverdag er preget av skjermtid. Skjermtid via våre egne smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner og TV-skjermer.
Ta dere mer tid til å engasjere dere i hva barna gjør online, så blir dere også mindre bekymret for hva de driver med. Sett av litt tid til felles skjermtid. Ikke den skjermtiden vi var vandt med når vi var små og samlet oss som familie i TV-stua for å se på Detektimen. Den tiden er over. Forbi. Historie. Nostalgi.
Bilde: Gustav fikk «wifi please»-genser i julegave. I tillegg til ny gaming-pc.
